Realiteten som river meg i hjertet

Jeg har akkurat kommet fra tv stuen, der jeg så en av episodene av “erlik oslo“… En episode som virkelig tok tak i meg. Denne episoden er om da de reiste til Rwanda for å i utgangspunktet oppleve hvordan de der borte egentlig jobber med kaffebønner.
På slutten, fikk de reise til et av de fattigste strøkene og fikk møte en av familiene. Denne familien bestod av 5 søsken, hvor den eldste var 17 år gammel. Denne 17 år gamle jenta hadde ansvaret for de 4 søsknene sine, da far hadde reist fra de, og moren døde. De hadde ingenting! Ikke engang en voksen… Nesten ikke mat, og aldri mette til sengs.
Tenk at jeg sitter her, og tenker på at jeg ikke gidder å stå opp. -At jeg ikke vil spise noe jeg har i kjøleskapet, og at jeg har så vidt det er feber nå og da…
Jeg gråter virkelige tårer nå på turen fra stua til data rommet, når jeg virkelig setter meg inn i hvordan mange i vår verden faktisk har det. Når jeg setter meg inn i deres situasjon, som innebærer ting ingen av oss kan se for oss engang.
Jeg tror det største ønsket mitt i hele verden, er å hjelpe alle! Jeg skulle ønske jeg kunne hentet alle sammen og gitt de et godt, verdig og fullt liv. Det skal jo ikke være slik? 
Det er urettferdig
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg