hits

Tanker og meninger

Jeg beundrer henne.

Flere ganger har jeg havnet i interessante samtaler med forskjellige mennesker. Feks kom jeg i snakk med en mann, fordi det var snakk om at Isabel Raad har skrevet bok. De fleste involverte i samtalen, var av de som ikke tror srlig p at denne jenta faktisk har noe fornuftig komme med. Selv brt jeg inn, og fortalte at jeg var utrolig interessert i lese den nettop fordi hun skriver om livet sitt som barnevernsbarn. Som de fleste av dere n vet, har jeg selv vrt i samme situasjon, og har ogs opplevd ganske mye vondt opp igjennom livet mitt. Dette er jo selvflgelig hoved grunnen til at hennes ord er interessante for min del.

Dette fortalte jeg ogs i denne samtalen jeg hadde, fr denne mannen fortalte meg at jeg skulle vre klar over at alle barn i fosterhjem har det godt. Det var her jeg nesten ble ord ls, og fortalte han at dette slettes ikke er tilfellet. Inni meg dunket hjertet mitt fortere, og jeg kjente p lysten til gi han en regle uten like. Dere, det er ikke alltid tilfellet, det er heller ikke bare bare ikke skulle f lov til bo sammen med sine egne foreldre og ssken og kanskje bare f treffe dem 4 ganger i ret.

Jeg synes ikke man skal uttale seg om slike ting, om man ikke har prvd sette seg litt inn i disse barnas situasjon, eller om man ikke har vrt i den situasjonen selv. Det finnes selvflgelig barn som har det kjempe fint, har vrt heldige ftt en herlig fosterfamilie, s det er jo ikke det som er hoved saken. Selv har jeg hatt det sykt mye godt ogs! Hoved saken er nettopp det egentlig ikke vre hjemme p ekte. Den flelsen sitter mange med, srlig om man blir flyttet rundt i forskjellige hjem som en pakke man skulle tro det var en bombe i. -Da er det vanskelig fle seg helt hjemme, uansett hvordan man vrir og vender p det. 

Jeg gleder meg utrolig mye til lese boken til Isabel. Jeg tror virkelig den kommer til inspirere meg, og jeg tror den helt sikkert kommer til hjelpe andre mennesker i samme eller lik situasjon. Denne jenta er r med ord, s jeg aner virkelig ikke hva jeg har i vente. Jeg beundrer henne ogs sykt mye for faktisk trre st frem, trre dele og virkelig vre s utrolig pen. 

Demon

Som dere vet, s blomstrer kjrligheten. M + S og S + M, for evig og evig til dden skiller ad. Dere skjnner tegningen. Med andre ord er jeg en lykkelig jente med alt jeg trenger. S er det meg da, dere kjenner jo meg. I det lille hodet mitt, florerer det av alle mulige tanker. Jeg fler ditt og jeg fler datt. Jeg kom til tenke p det, og jeg tenker utrolig mye p det. Jeg har et skikkelig rote hode, s det samle og sortere alt, det er ikke alltid like lett fr hodet mitt renner over av usorterte tanker, som jeg ikke har rukket plassert i boksen den hrer til enn. Selv om jeg har det veldig bra, er det ting jeg tenker p. Jeg har bde positive og negative tanker + en haug med sm ting som irriterer meg s mye at alt renner mye fortere over n, tross at det har det ufattelig fint. En av de verste tingene som flyr konstant inne i hodet mitt, det er fuglen som forteller meg hvor sykt hjemme lengsel jeg har. Hjemme lengsel til barndomsstedet mitt. Av og til som n, s kjennes det ut som om jeg akkurat har forlatt det, selv om jeg faktisk har bodd her jeg bor n, i ett r. Samtidig kjennes det ut som at barndomsstedet mitt nesten er visket vekk, at ingen vet hvem jeg er lenger og at jeg nesten ikke lenger hrer til. Jeg hater fakta at jeg ikke ser familien min like mye som jeg skulle nske, srlig tante barnet mitt som utvikler seg hele tiden.

Jeg fler at jeg gr glipp av noe jeg virkelig burde ha vrt der for. Alle disse flelsene er utrolig vanskelig sette ord p, men jeg vil dere skal forst likevel. Jeg har yeblikk hvor jeg bare plutselig begynner grte, rett og slett fordi jeg kjenner p denne ene hjemme lengsel flelsen, den ene flelsen som er utrolig kjent for meg. Den flelsen jeg n snakker om, det er den samme flelsen jeg hadde nr jeg var plassert i fosterhjem, nr jeg ikke fikk komme hjem til mamma -den flelsen. Det er virkelig en feeling jeg H A T E R. Den flelsen er den flelsen jeg rett og slett hater mest i verden. Det er akkurat som om den bor inni kroppen min p et vis, at fra frste gang jeg fikk den, s ville den alltid vre der. Det er min demon, en demon som bestemmer seg for dukke plutselig opp for ta over hele meg. Det er jo ikke noe med at det er av samme situasjon, men det bare sitter igjen s sykt og vips s dukker den opp.  M klarer heldigvis alltid roe meg, akkurat som om han har en eller annen makt over den jvla demonen -jeg vet ikke. 

Jeg vet hvor uforutsigbart livet kan vre.

Good morning! Endelig er det Tirsdag. Grunnen til at jeg sier "endelig", er fordi jeg egentlig ikke er spesielt fan av Mandager. Jeg fler hver Mandag er ganske lei, mens nr Tirsdagen kommer, s virker det ikke s lenge til helgen igjen allikevel. Dessuten gleder jeg meg jo ekstra til helgen som kommer n, noe som forsterker "endelig Tirsdag" tingen min enda mer. 

Jeg m fortelle dere noe, fordi det faktisk er utrolig viktig for min del. I forrige uke, var det en helvetes uke for bde M og meg. Vi hadde det vondt, fordi kjledyret vrt dessverre gikk bort. Med flere vonde ting hele uken, endte det med at vi begge ble totalt utslitte. En av dagene, klarte M og sove litt over tiden og fikk det sykt travelt til jobb. Selv hadde jeg vrt p nattevakt, som vil si at jeg allerede halv sov i sengen. Jeg vknet av alarmene hans, i panikk klarte han hoppe opp av sengen. Han gikk p badet, og jeg sovnet halvt igjen i mellomtiden. Plutselig br vkner jeg av at utgangsdren smeller igjen, og jeg fikk helt hetta fordi han virkelig "glemte"  kysse meg hade. Jeg tok renna fart ut av sengen i bare underty, dro opp utgangsdren og skrek: "Babe! Du kyssa meg ikke hade!?" ... Alts, n fler jeg alle dere tenker: "Ehm, hvor teit er du, Sara? Her er han sent ute til jobb, du sutrer fordi du ikke fikk hadebra kysset ditt?" Oh, yes! -det stemmer folkens. Vet dere hvorfor? Fordi man virkelig aldri vet noen gang om det er siste gangen man ser personen man elsker eller er glad i. Slik er jeg med alle jeg er glad i. Er jeg hos mammaen min, s M jeg ha en skikkelig hadebra klem og kyss p kinnet, nettopp fordi man aldri vet. Helt siden jeg mistet broren min i 2010, s har jeg forandret meg helt p dette omrdet. Jeg VET hvor uforutsigbart livet kan vre, og ikke minst hvor jvlig urettferdig det kan vre. Om du ikke har mistet noen nr deg, s forventer jeg heller ikke at du har samme syn som meg p dette, men vr s snill begynn tenke over det. Det er faktisk aldri en sikkerhet i noe, i dette livet og verdenen vi lever i. 

-Dette er innlegget om min aller beste venninne

 

Det jeg n skal fortelle dere om, det er en skapning jeg har barndomsminner med, en ekte venn, en lytter, en rlig person, en klippe, et menneske overfylt med omsorg... -dette er innlegget om min aller beste venninne. 

Som jeg har fortalt dere om, s har Vilde kommet tilbake til meg p et eller annet magisk vis. (Les her) jeg aner ikke hvorfor eller hvordan i alle dager hun har klart f seg til akkurat samme by som meg, uten at noe var planlagt. Overtroisk som jeg er, s tror jeg virkelig at det er en grunn for alt, s det kan bare ikke vre en tilfeldighet at barndomsvenninnen min, som alltid har vrt min aller beste venn, plutselig bare har meg i armene sine i det jeg trengte det mest. Vilde er en helt unik jente, en jente som allerede p den korte tiden i denne byen, har vist seg vre det samme ekte mennesket som det fltes som i gamle dager.

Som dere vet, s var forrige uke et rent helvete med alt som skjedde samtidig. Vilde var den som var p plass med det samme, lyttet, lot meg grte og tok meg inn i armene sine. Hun snakket meg rolig, noe hun alltid har klart. Allerede er det ingen tvil om hvem jeg ringer om jeg trenger snakke med noen andre enn kjresten min, det er Vilde. Jeg kjenner flere greie jenter, men dere vet den man fler man kan si alt til, den som faktisk stiller opp, den man kan ringe nr som helst uten fle seg frekk eller usikker p... -Det er Vilde. 


Til Vilde, Fra Sara

Ilde! Her sitter jeg skribler ned alt p den godt offentlige bloggen min, fordi jeg fler virkelig ikke at noe form for oppmerksomhet for deg er nok. Hva skal jeg si? -jeg kunne skrevet en bok om hvor amazing du er. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var virkelig ha en real venninne. Du har ftt meg til huske det igjen, helt rlig s tror jeg som sagt at du er en stjerne fra himmelen. Herregud som jeg trengte deg, Vilde. For bare noen dager siden, l jeg i armene dine mens du lyttet og hjalp meg til slappe av. For bare noen dager siden grt jeg, mens du hele tiden forsto. Jeg tror at jeg skriver her til deg av flere grunner.

For det frste vil jeg at alle skal hre hvordan en ekte venn virkelig skal vre, + at jeg virkelig lengter etter fortelle deg skikkelig hvor s y k t viktig du n er for meg. Ingen ord er nok liksom, jeg kjenner p at jeg klikker av at det ikke finnes ord som passer til hvor sykt bra du er. Alts, du fr ikke stikke fra meg, jeg er totalt avhengig. Vet du serist hvor deilig det er i hjertet mitt hver eneste gang du lytter til meg, trster meg, ler sammen med meg, gir meg peptalk, henger med meg og forteller meg hvor alt for lys foundationen min er? -Det er s deilig! 

Takk for at du er nettopp den du er, Vilde. Virkelig, tusen tusen takk for at du er s max unik. Tusen hjertelig takk for at du minte meg p hvordan det faktisk skal vre, og hva en aller beste venn faktisk er. 

Iloveu, sjalottlaucken, ilde, kulefisk! 

Til Sara, Fra Sara

Hver eneste gang jeg skal skrive et negativt flelsesladd innlegg som dette, s fr jeg nesten drlig samvittighet for at dere skal sitte hre om mine problemer og vonde flelser. Jeg vet jeg ikke br ha det, fordi det tross alt min blogg hvor det handler om meg og mine meninger. Som mottoet mitt sier: enten forteller jeg slik jeg fler det, eller s holder jeg kjeft med andre ord, s faker jeg aldri hvem jeg er eller hva jeg fler. S, orker du ikke negative innlegg, s g ut herfra n. -forresten orker jeg ikke slike innlegg selv for tiden og er s lei negative innlegg, so to u guys- i feel u. Jeg skriver for min egen del, ikke for oppmerksomhet.

Det jeg fler n, er rett og slett tomhet. Jeg er en person som gr fra yte mitt ytterste p en positiv mte over lengre tid, for og s bli lettere negativ, for og s g over til hysterisk... Til slutt blir jeg kald, hard og tom. vre flsom har virkelig ikke bare fordeler med seg, for noen ganger skulle jeg serist nske jeg bare kunne trykke p en bryter, som gjorde meg kald og flelsesls. En bryter som bare er meg, for meg selv- gjennom en fl periode, uten at jeg egentlig er til stede. Koma, eller noe. Nr jeg vkner har jeg fikset det hele, og alt er som deg skal vre. 

Jeg haaater hvordan alt skal komme samtidig i perioder, og hvordan det alltid passer max drlig. Akkurat n fles det som om hodet mitt prver bare komme seg igjennom alt, mens det prver danne seg is i magen min, akkurat som at kroppen gr i en slags nd og forsvarsmodus. Jeg str foran speilet, og kan se at ansiktet mitt skrike etter pleie. Posene under ynene henger snart ned p navlen, og jeg kan tydelig se at jeg er sliten. All grting har frt til rd sprengte yne, og jeg vurderer bruke makeup bare for prve skape en maske for skjule alt. Jeg liker tenke at alt ordner seg, men plutselig er jeg s kald innvendig, at tiden liksom bare str stille. 

Heldigvis er jeg ikke alene om noen ting, s det er noe jeg alltid klarer f frem i det som er vondt. Jeg er ikke alene, det betyr egentlig alt. 

"-Sara, vanskelige perioder kommer alltid til dukke opp gjennom livet. Husk at du aldri er alene om noen ting og at det alltid blir positivt etter det har vrt negativt. Dessuten er du en av de sterkeste menneskene jeg kjenner, s du klarer det gjennom hva enn livet mtte by p. -Fra Sara til Sara"

Jeg gjr det, fordi jeg hater det!

 

Onsdag -05.09.2018

Oh, gaad. Jeg vet ikke, men jeg er skikkelig energi ls om dagen. Jeg har hverken lyst til det ene, eller det andre. Det vil si, jeg har egentlig lyst, men jeg orker ikke. Likevel har jeg en positiv innstilling over alt, og dagene mine er som regel fine selv om. Som jeg nevnte i dette innlegget, s har jeg hatt mye p agendaen, og jeg har presset meg selv litt for hardt. Jeg tror alt har med det gjre, at jeg blir altfor besatt av det jeg driver med, slik at jeg glemmer meg selv og min egen helse oppi all jobben. Jeg er glad jeg har lrt merke at jeg m ta det litt med ro, fr det gr for langt. 

Som dere vet, er jeg egentlig et menneske som liker best jobbe p natten. Jeg synes ogs det er sykt deilig starte 08:00 p morgenen, for da er det lyst, samtidig som at vakten gr utrolig fort. For tiden n, jobber jeg bare kvelden. Kvelden hos oss, vil si fra 15:00 - 23:00, oooog... I hate it. Dere spr hvorfor, jeg svarer -vet ikke. Jeg har ingen anelse om hvorfor jeg misliker kvelds jobbingen s utrolig mye. Det har ingenting med jobben i seg selv gjre, for den er jo lik og jeg elsker den. Det har bare noe med tiden p dgnet, som gjr at jeg fler jeg har jobbet dobbelt, trent i 3 timer og jogga hjem, haha! Greia n, er at jeg har satt opp meg selv p flere av disse kvelds vaktene, nettopp fordi jeg hater jobbe denne tiden p dgnet. Alts, Sara is going to practice, ppl! Alltid har jeg prvd unng nettopp disse vaktene, men n trr jeg til, slik at jeg kanskje etterhvert fr et bedre inntrykk av det. 

Les fr du dmmer, a

Okei, n m jeg bare ta opp en ting. Ofte snakker jeg med mennesker. Mennesker som ikke leser blogger, men som har hrt om bloggere. Srlig fortsetter de nevne navnet til Sophie Elise. De forteller videre at de vet hvem hun er, at det kun er en rosa blogger som bruker silikon og kroppen sin for f oppmerksomheten til det norske folk. Det er her jeg kjenner sinnet og frustrasjonen ke oppover hele kroppen min innvendig. Jeg er alltid rask med sprre om vedkommende egentlig har tatt seg tiden til lese innleggene hennes de siste rene. Som regel er svaret det samme, at de ikke har lest, fordi de ikke gidder. Hvorfor skulle de lese? hvorfor skulle de bruke tiden sin p det? -in that case, s str du ikke der dmmer heller. Det er akkurat som om de ser p spesielt henne, som dum. Det de ikke vet, er hvor fantastisk god hun er til skrive. Som de alltid fr hre ogs, s er faktisk Sophie Elise den aller beste bloggeren her i Norge, i mine yne. Hun ordlegger seg s bra, pluss at hun engasjerer seg for sykt mye viktig. Hun bryr seg om samfunnet! -skikkelig "rosa blogger", m jeg si. 

Poenget mitt er bare at jeg er s lei av at disse menneskene dmmer ut i fra hvordan bloggere ser ut. Vr s snill, les fr du dmmer- skal jammen si dere at dere kommer til f dere litt av en overraskelse. 

amen

Nr en klarsynt, sier han har en drlig flelse...

N har jeg gtt rundt tenkt p dette siden i gr kveld. Jeg vknet opp til en melding av en jeg kjenner litt fra fr. I meldingen forteller han at dette ikke er noe han hadde sagt til noen fr, men at han bare mtte si det til meg, da han hadde en drlig mageflelse nr det gjelder meg. Videre spr han hvordan jeg har det, og at jeg m vre helt rlig. Jeg freaket ut! Jeg gr ikke ut med navn til noen i hele verden, bare s det er klart. Tenk om han virkelig har en ekstra sans da? -isfall er jeg veldig interessert i hre mer. Det er nesten s jeg vurderer ta kontakt med den synske jeg var hos en gang fr, da jeg vet at han ikke er en blffer. Se rapporten min etter besk hos klarsynt. 

Jeg vurderer serist ta en telefon, bare for fortelle situasjonen, og hre om han kan fle noe rundt det. Jeg vet jeg helt sikkert overdriver, men familien min har alltid vrt overtroisk, og vi tror virkelig, nr vi frst tror. Jeg har liksom prvd glemme det litt, jeg har prvd sprre hva han mener, men alt str stille. Jeg er ndt til f snakket mer med han, fler jeg. Jeg klarer heller ikke glemme det, og gr rundt med tanker som: "skal jeg d ung?" "skjer det noe flt med noen jeg er glad i, som str meg nrt?" -eller hva i alle dager? Det henger skikkelig i, s jeg er ndt til komme til bunns i dette her. Det verste med det hele, er at denne personen er en person jeg alltid har hatt god tillit til, en god person jeg alltid har satt pris p. Hadde det vrt en helt random, s hadde jeg bare ledd av det og gtt med hodet hevet videre. 

 

FLG MEG ↓

Facebook HER          Instagram HER          Youtube HER

Det er slutt

Never forget the good summer vibes

Herreguuuud, tenk at sommeren er over. Jeg hater tanken p det, og de tre siste mnedene har bare gtt som en rom rakett opp i verdensrommet. For min del, skulle det vrt sommer hele ret, for jeg er visst et menneske som ikke liker kulden srlig godt. Sommeren har vrt helt utrolig, og jeg ville aldri vrt foruten den. Mitt strste minne fra denne sommeren, er definitivt at jeg har vrt p min frste kjreste ferie, sammen med verdens beste i hele verden. Jeg kommer aldri til glemme de sene nettene i teltet, med kortspill og kos. N er sommeren slutt.


Det eneste som irriterer meg, er at vi ikke fikk vrt p noen festivaler, at all! Det skal endres til neste sommer, for n er vi klare til slenge oss p. Jeg har allerede skrevet opp i kalender boken min, at vi virkelig skal p Findings festivalen. Jeg fler jeg virkelig har lyst til gjre sommeren 2019 til en festival sommer! -fett?- ehm, ja! N er det bare se frem til de tingene vi har se frem til. Jeg ser gjerne mrkere p alt, med at det blir mrkere ute? Jeg vet rlig ikke hvorfor, men bare snn akkurat i overgangen, s synes jeg det er skikkelig trist. Herreguuuud, jeg har lyst til grte meg tilbake til Tnsberg. Jeg skulle nske vi bare kunne skru tiden litt tilbake, bare for f oppleve det eeeen gang til. 

Jeg vet jo at vi har mye se frem til n ogs, jeg vil bare ha sommeren her ogs. Jeg skal prve se frem til kose kvelder inne, med kakao og pledd sammen med kjresten min. Jeg skal prve begynne like vinteren igjen, for det gjorde jeg faktisk fr jeg ble eldre. S, skal jeg iallefall se frem til neste sommer og en ny ferie sammen med M. Lurer p hva kulden bringer med seg av minner, for det er nok ikke f heller. 

 

FLG MEG ↓

Facebook HER          Instagram HER          Youtube HER

 

 

 

 

Rett fra hjertet

Plutselig er jeg i det filosofiske hjrnet, jeg begynte tenke p hvorfor jeg egentlig blogger, hvorfor jeg liker det og hva jeg vil oppn med det hele. Jeg tenkte et rett fra hjertet innlegg kanskje er greit, s deler jeg ogs tankene mine med dere. 

Bloggen startet som en ren hobby. Fr hadde jeg en annen hobby, som virkelig sto hjertet mitt nrmest. Denne hobbyen var hest og ridning generelt. Hadde jeg en vond dag, hjalp det alltid med en tur i stallen. Som rene gikk og jeg ble mer voksen, s kaller ogs voksen livet. Som dere vet, inneholder voksen livet mye jobbing for tjene penger, slik at man fr mat p bordet.  Jeg startet blogge frst og fremst for prve finne en ny ting i hverdagen, for bedrive tiden litt. Jeg har alltid vrt en jente som synes det er viktig ha noe drive med, blogg ble fort til noe jeg fant ut at jeg likte. I dag er ikke bloggen bare en hobby, men ogs en livsstil, passion og en jobb. Jeg vil si jeg m f lov skryte litt av meg selv, for jeg synes jeg har kommet langt. 

Det jeg frst og fremst vil oppn, det er ofte kunne hjelpe andre. Nr jeg skriver om personlige ting som feks livet som barnevernsbarn, s vil jeg s gjerne n ut til andre som kanskje er i samme situasjon som det jeg har vrt i. Jeg vil annse meg selv som en veldig omsorgsfull person, med et stort hjerte for med mennesker. 

Det blogge er ogs ufattelig moro, jeg har n ogs startet s vidt med Youtube. Jeg gjr jo frst og fremst alt dette fordi det har blitt en del av meg, fordi det er utrolig gy. Det er jo ikke for alle, men perfekt for meg. Buuuut, det er ikke bare en dans p roser, nr du virkelig satser p bloggingen. Mange tror det er en easy peasy jobb, men det er det virkelig ikke. Jeg skriver 3 innlegg om dagen, pluss at jeg skal jobbe p den andre jobben ved siden av, fra n skal jeg lage videoer + at jeg ogs har en fritid. Jeg skal bare si dere at det av og til blir minimalt med svn, men det gjr ikke noe s lenge jeg elsker det jeg driver med. 

Det var godt bare f ut noen f tanker fr legge tid! N er det duket for kos, serie og senga! Hper Fredagen deres er superduperflott

 

FLG MEG ↓

Facebook HER          Instagram HER          Youtube HER

60 dager med fotlenke.

Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje dette med soningen vi for en tid tilbake hadde med gjre. Du kan lese om fr-perioden HER, og du kan lese om dagen lenken kom av, HER. Du kan ogs se video av nr lenken kom av HER.

Tanker

M sonet sin straff p 60 dager her hjemme. Disse 60 dagene var ikke lette, men vi begge lrte utrolig mye av det. I ettertid tror jeg vi begge ser p dette som en egentlig ndvendig og lrerik opplevelse. Man fr virkelig prvd ut hvordan det skal vre alltid vre presis, aldri innta alkohol og fle p hvordan det er virkelig ha ekte husarrest. Vi fikk fle p hvordan det er alltid vre opp hverandre, og jeg fikk virkelig kjenne p hvordan det er gjre absolutt alle render. Vi har tatt tidenes test for forholdet, for si det med andre ord!

I ettertid vil jeg faktisk skryte M langt opp i skyene! Alts, han startet soningen med nav kurs, og sitter i dag med en fulltidsjobb. Ehh, whuuut!? Innser dere hvor utrolig hardt han har sttt p? Jeg er helt ordls av at det faktisk gr an  oppn s utrolig mye p kun 60 dager, samtidig som at du er innelst i ditt eget hjem sammen med en dame som meg som maser (litt) mye. Hehe, jeg er s stolt. Jeg tror vi begge har lrt mye om hva det vil si ta skikkelig ansvar, og med ettertanker synes jeg at det var en bra ting, alt dette med soningen. 

Jeg vet rlig ikke helt hvorfor jeg sier dette til dere akkurat i dag, men det er bare at jeg har tenkt skikkelig over hvilke forandringer som faktisk har skjedd, og det har jeg tenkt p mye n i det siste. Jeg er flink, fordi jeg minner han p hvor utrolig mye han har klart p kort tid, og jeg forteller at han har lov til vre stolt av det. 

 

FLG MEG ↓

Facebook HER          Instagram HER          Youtube HER

Jeg elsker nipler

Jeg har ftt sovet bittelitt etter en skikkelig slitsom natt. (les her) Fortsatt er jeg skikkelig trtt, sliten og har fortsatt litt vondt. Den vondten jeg har n, kan jo ikke sammenlignes med det jeg hadde i natt, s for real, s har jeg det i grunn veldig bra. Forresten var jeg sikker p at jeg fikk postet min frste video i dag, men jeg vet ikke helt. Dere skjnner, det er litt stress og styr med noe data greier her, men den kommer iallefall ut innen Fredagen er omme! Beklager dette, men noen ganger vil bare ikke noen ting g som det er planlagt til g, u feel me?

Overskriften i dette innlegget, det er ren ironi. Faktisk er det helt sykt ironi, da nipler virkelig er noe av det ekleste jeg vet! Jeg tror jeg m ha en skikkelig fobi, faktisk. Alts, jeg klarer ikke ta p hverken M sine, eller mine egne nipler. Jeg tuller virkelig ikke, jeg har tilogmed prvd komme over det ved konsentrere meg om virkelig bare klare ta p mine egne, men det er virkelig ikke snakk om -Ei litta funfact p en Tirsdag.

Okey, bitch

 

 

my attitude will always be based on how you treat me 

hh, whuut!? Dere, n m jeg bare si noe. Jeg er s utrolig lei av mennesker som dmmer meg og bare hater meg, uten at de engang kjenner meg. Jeg vet ikke, men det er som regel jenter dette gjelder, jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor. Man skulle liksom tro at guttene (-som i "hingstene") var verst p nettopp dette, men no no, people. Guttene sloss og blir ferdig, mens jenter gr mer psykisk frem. Selv vil jeg egentlig si at jeg er mer som en gutt, kanskje fordi jeg kun har vrt i bil milj og hatt gutter som kompiser nesten hele livet. Alts, jeg er s lei av hre hvor mye den og den jenta hater meg. Jeg er lei av hre at de hater meg fordi jeg har fin kropp, fr oppmerksomhet av bloggen, men virker s "bitch", at de bare velger hate meg for det.

Alts, halo! Wtf har jeg gjort deg? Jeg har tilogmed dratt noen av disse jentene til meg, konfrontert dem face 2 face, og du kan jo tenke deg hva de svarer. De blir s utrolig sjokket, at de bare innrmmer kanskje ha dmt meg, men at de virkelig ikke har noen ting i mot meg. Ser jeg de ellers, no smile kan du si, da gr det i bitch blikk hvisking og tisling til de andre jentene, srlig om hun ikke er alene. hhh, hvorfor m mennesker vre slik mot hverandre? Ja, av venninner jeg n har, s har jeg hrt noe som at: "Sara, frste gangen jeg s deg, s likte jeg deg minimalt. Du sto der med bitch facet ditt og tatoveringene dine, man kan si at du strlte skummel." S, jupp... I know, jeg kan se skikkelig dritt kjerring ut, men jeg sveeeerger... Jeg mener det ikke! Det er tydeligvis bare slik jeg ser ut, er du snill mot meg, s er jeg verdens beste tilbake ogs! Plis, jenter, slutt dm. Dmmer du, s er det faktisk DU som er bitchen... Nobody elseeee! Buuut, blir jeg behandlet som dritt, vel- s gir jeg f og konfronterer gjerne for lre dere folkeskikk. Jeg synes bare det er fjortis, srlig av de som er jevngamle med meg. La fjortiser vre fjortiser og voks opp selv. 

- Hilsen tidligere barnevernsbarn

Selv har jeg bodd i fosterhjem meste parten av barndommen min. Jeg har ogs bodd i flere forskjellige hjem, med flere forskjellige familier. Skal sies at det mest vanskelige av alt, var tilpasse seg p nytt hver gang. Uansett, i det siste fosterhjemmet jeg bodde i, hadde jeg det ogs kjempe fint, men selv om, var det strste nsket mitt bare kunne fylle 18 r, slik at jeg endelig kunne dra meg selv ut av barnevernet. Jeg fikk tilbud om fortsette bo i dette herlige fosterhjemmet mitt, ogs etter jeg hadde fylt 18, men som de fleste barnevernsbarn, ville jeg kun ut i den store verdenen klare meg selv. Etter noen r etter jeg fylte 18 og sto p egne ben, begynte jeg innse at jeg ogs gjerne skulle hatt noen kunne komme hjem til spise, om ikke konomien var topp, eller et pent hus hvor jeg alltid var velkommen til. Jeg skulle ogs gjerne hatt noen "voksne" ringe til om jeg ble syk og trengte noe p butikken, og disse voksne skulle vrt mitt siste fosterhjem. Pga at jeg raskt kuttet kontakten med de etter jeg ble myndig, s flte jeg ikke lenger at jeg kunne ringe dit. Jeg inns hvor utrolig korttenkt og dum jeg hadde vrt, og ogs tilogmed utakknemlig. De hadde sagt jeg bare kunne ringe, at jeg bare kunne komme, men jeg hadde kun flt meg utrolig frekk om jeg hadde gjort det, siden det hadde gtt s lang tid. Jeg hadde heldigvis mine foreldre og sster jeg kunne snakke med♥

I dag er ikke fokuset p "stakkars oss barnevernsbarn." I dag er fokuset p hvordan vi alle kan bidra til gjre s det blir et bedre ettervern! Det bidra til at alle faktisk har en voksen person kunne ringe til nr ting er vanskelig, det oppleve ha en voksen person i livet man faktisk har tillit til. Barn som har blitt boende p instutisjon, er de barna som ofte virkelig ikke har en eneste sjel ringe til. Det finnes ettervern, men det gr mest p konomisk hjelp, og som vanlige mennesker vet... Penger lser virkelig ikke alt. Ettervernet i dag er slik at du fr sprsml om du fortsatt vil vre under barnevernet, og dette sprsmlet fr du i dag som 18 ring. De fleste 18 ringer (ogs meg inkludert) forteller at de er lei, vil ut av barnevernet og klare seg selv.

N pusher en herlig kamp p, og det vi kamper om er #TAKKMAMMA. Dette gr ut p oppfylle det at barnevernsbarn skal kunne ha en trygg person ringe til og omgs, helt til de er 25 r gamle. Jeg heier s sinnsykt, gleder meg til flge med, da nytt forslag til barnevernslov skal legges frem i 2019.

Se nrmere p kampanjen her♥

Velkommen inn i hodet mitt...

 

 Jeg angrer s sykt p at jeg ikke befant meg p Findings. I ettertid har jeg tenkt veldig p det, s neste r skal jeg bare f reist. Jeg hadde det helt rlig uansett denne helga da, siden jeg passa tante ungen min. Mitt r, er neste r! Jeg har allerede avtalt med kjresten min og flere av vennene vre. Jeg er skikkelig giret p komme meg dit til neste r. 

 Det er virkelig flt nr du trodde du hadde funnet en venninne, det viser seg kanskje vre noe helt annet. Sjalusi ? -vet ikke, men noe stemmer iallefall ikke. Vet liksom ikke helt hvor jeg har denne personen, m innrmme at det stikker litt i hjertet mitt. Jeg skal ta tiden til hjelp, for til slutt vises jo alltid sannheten. Til slutt vet jeg jo hvor jeg har dette mennesket.

 Tenkt at kjresten min har holdt ut i ett r! I dag er dagen, som jeg sa i forrige innlegg, s fr vi ikke feiret i dag. Jobben kaller, s vi fr smre oss med tlmodighet til neste helg. Lurer virkelig p hva jeg skal finne p, da det er jeg som str for det meste av planleggingen. Jeg vil vi skal huske det, men jeg vil ikke gjre en big deal ut av det heller. Jeg tenker iallefall jeg skal skrive et brev for hnd, som jeg kanskje leser hyt for han? tihi, litt sm kleint, men jeg hadde iallefall satt pris p det. 

 N har jeg ikke hatt mensen p to mneder fr n, det merkes! I gr hadde jeg serise pms issuses. I dag verker magen, det kjennes ut som om jeg nr som helst er klar til sl noen. Det er serist s dritt, for jeg overdriver, overtenker og blir sinna for ingenting. Hate this week, help me.

 M har bursdag snart, vi skal feire. Lurer p hva jeg skal finne p til han? Han har allerede ftt personlig almanakk i fr bursdags gave, da han virkelig trengte det for ha mer styr p nr han jobber til en hver tid. Tenker kanskje vlogge hele bursdagen hans ogs?

 Sara begynner med YouTube, hun skal satse! Heeelt sykt, da jeg liksom ikke har tenkt skikkelig p satse p det fr n. Det blir s utrolig gy, og jeg vil f til en variert kanal, og vre hundre prosent meg! Hper dere vil flge meg? Trykk her for komme rett inn p kanalen min. Frste video kommer ut om noen dager.

 I det siste har jeg tenkt mye p hvor deilig det hadde vrt bare vre et barn. S lite bekymringer! 

ett r, lskling...

 

... och mer kommer att bli 

Wow, jeg er virkelig sjokkert over hvor utrolig fort det siste ret har gtt. I dag... I dag er det ett r siden M og meg gjorde forholdet vrt offisielt, og vi begge synes det har gtt utrolig fort. Det har gtt fort, men samtidig kjennes det ut som om vi har kjent hverandre hele livet, rett og slett fordi vi begge fler en trygghet med hverandre, som heller ingen av oss har opplevd fr. Vi fr stadig hre at vi diskuterer som et gammelt ektepar, det er s utrolig deilig kunne fortelle din bedre halvdel akkurat hva du fler.



Det jeg ogs elsker, er at vi er spass trygge p hverandre, at jeg p en mte aldri er redd for si noe "feil" i det vi diskuterer eller krangler. Alts, jeg vet kan kan si akkurat hva jeg mener uten at han finner p stikke fra meg eller noe snt. Vi kan ogs gjre alt sammen! Aldri har jeg vrt i et forhold der jeg kan vre helt 100% meg selv. Jeg har trodd jeg har vrt det, men jeg visste ikke hva det ville si, fr jeg mtte dette gull kornet. Jeg kan prompe, tisse, mense, bsje, dusje og alt sammen med han, og jeg fler meg alltid like trygg. Det er faktisk ikke en selvflge, det vre s trygg p et annet menneske. Det er vanskelig oppn ved bare det prve, for det er noe som kommer om det er ment til vre slik, har jeg lrt. 


For ikke snakke om alle minnene vi har klart skape, bare p et r! Jeg fr trer i ynene, nr jeg tenker tilbake p alt vi har gjort sammen. Tilogmed de heftigste kranglene vre, de vekker en rar glede i meg, nettopp fordi jeg vet de har frt oss tettere sammen. Vi har gjort mye moro, vi har gjort mye rart, vi har gjort mye ugang, vi har gjort mye romatisk, vi har ftt gode venner og vi har hatt det ekstreeeemt mye gy! Nr jeg sier ekstremt mye gy... Da mener jeg helt ekstremt mye gy! Haha, jeg er bare helt over lykkelig, i dag vil jeg bare bruke til minnes hvor sykt fett vi har hatt det, og ikke minst hvor sykt herlig vi skal ha det fremover. Ikke er han bare kjresten min, men han er ogs min aller beste venn. Jeg vet jeg kan snakke med han om absolutt alt... Jeg er bare s... Glad! 

Evig oss, babe


2u - justin bieber

Kanskje jeg bare skal legge ned hele bloggen...

Fredag 24.08.2018... En skikkelig dritt dag fra starten av. Tankene rundt blogg og Youtube har vrt utrolig godt planta i hodet mitt over langt tid n. Jeg er bestemt, jeg ville ogs starte med videoer, jeg ville blogge masse, s dere kan fortsette flge meg. Greia n, er at jeg har en s shitty day, at jeg fler jeg bare m "vente til i morgen, s er alt bedre." Ikke nok med at jeg begynner p mensen uken min + at jeg bare vknet med en dritt flelse i dag... Neida, jeg har ogs mottatt meldinger som for meg indikerer sprsml om jeg kanskje bruker helsen min for oppmerksomhet. Personlig mener jeg at jeg kunne klaget og sytet mye mer om min indre helse, og ropt ut til dere om hvor ekkel og tynn jeg har blitt rundt hoftene, men det gjr jeg ikke! Jeg skriver til dere om dette, nr jeg har oppndd oppturer eller nedturer nr det kommer til mine kropps issues, eller hva? Blogg mottoet mitt, det har jeg hatt siden 2016, s dere som har fulgt meg lenge, dere vet hva disse ordene er... ∼Enten skriver du rlig, eller s holder du kjeft∼ S, det er hva jeg gjr!

Foto: Anne Guro Englkk Austdal

Har jeg et negativt preg over bloggen min? -Nei, for det vil jeg ikke ha heller. Jeg er en sprudlende jente, en jente som tar dere med p de fleste tingene i livet mitt, og sist jeg sjekket, s var ogs det et stort nske. Anyway, som sagt hadde jeg konstant dritt dag fra jeg vknet, og jeg snakket med M i telefonen om at jeg er ndt til g all in med bloggen og Youtube i slutten av mneden. Jeg fortalte han ogs at jeg ikke trodde jeg klarte det, men han snudde meg fort og fortalte hvor mye dere lesere faktisk setter pris p meg. Han gjorde meg i det minste litt mer motivert, dette fr jeg hadde sett meldingene jeg snakket om. Nr jeg s de, s slo det meg bare enda en gang ned i gulvet. Med engang tenker Sara: "Okei, kanskje jeg bare skal slutte blogge!?" Heldigvis kjenner jeg allerede at jeg heller bygger meg sterkere. Jeg tenker bare at "okey Sara, du har en shitty day, men du kommer enda sterkere og kaldere tilbake." Jeg vet hvor mange gode og herlige lesere som faktisk setter pris p meg, ja det vet jeg♥ Jeg skal gjre som vanlig... Trke trene, komme meg p beina, sl nesa i vret og gi dere heftig gode saker bde her p bloggen og Youtube. Jeg skal fortsette p min vei, jeg skal fortsette vre pen og rlig! De som ikke liker det, fr bare trykke seg ut igjen, eller hva? Go Girl N kommer jeg hardt tilbake, bare veeeent! 

Hvordan klare meg uten han???

Kvelden er her igjen, og det er p kveldene at tankene mine lper mest lpsk av hvilken som helst tid p dgnet. Kvelden og natten, de er liksom ment for brukes til tenke, og kanskje srlig mye p det negative. Jeg har lrt meg prve gjre det negative til noe positivt, p en eller annen mte. I kveld er tankene mine p et spesielt sted, s hvorfor ikke brette opp armene, skrive og la dere f vre med en tur inn i hodet mitt. 

Kvelden har tatt meg mange ganger tilbake, tilbake til det yeblikket hvor jeg fikk vite om at broren min var dd. Jeg vet ikke, men jeg ser det i repeat i hodet mitt. Det er nesten som om jeg igjen m finne en vei til takle det p nytt, og ikke minst fr familien gjennom... Det er slik det fles i det jeg p en mte fr flashback. Akkurat som om at man ligger sover, fr mareritt og vkner med en usikkerhet p om det som nettopp skjedde er sant, eller ikke. I det jeg br "vkner" ut av mitt verste mareritt, ker pulsen og jeg er redd for at jeg m finne en mte klare meg uten han p, igjen. Igjen og igjen, jeg fler meg fortsatt helt fortapt, dum og uviten over valg, bare fordi han ikke er her. Jeg har jo vokst litt, men ofte grter jeg, fordi han ikke kan snakke til meg, klemme meg og fortelle meg hva jeg skal gjre videre. Han var den som alltid visste best, han visste alltid hva jeg skulle gjre for alltid gjre de rette valgene. Enda tenker jeg p hvordan i helvete jeg skal klare meg uten han. I vanskelige situasjoner, hvor harde valg skal tas, s spr meg hva jeg tenker, s skal jeg love deg at jeg lurer p hva han hadde gjort. Det mangler en stor brikke i livet mitt, en brikke jeg p en rar mte hper at kommer tilbake... En utrolig viktig brikke, en brikke jeg lengter mer etter f tilbake, mer enn noe annet i hele verden. Jeg vet jeg har skuffet han, men jeg vet ogs at jeg har gjort han fryktelig stolt. Det sies at tiden leger alle sr, men jeg vet ikke riktig. 

 

 

M dere vre s perverse?

En ting jeg har undret meg over i en god tid n, er hvorfor noen virkelig er ndt til vre perverse hele tiden. Akkurat som at livet bare bestr av peniser, vaginaer, pupper, kropp og generelt sex. Dette gjelder ikke bare meg, men generelt bloggere som kommer seg litt opp p listen for en stund, som frer til at flere legger merke til deg. Jeg fler det er da, at det frst dukker opp mest av akkurat disse menneskene som virkelig er fryktelig interessert i sex livet mitt. Alts, ja jeg deler utrolig mye av livet mitt her p bloggen, men noen ting m da en blogger ogs f lov til holde privat. Jeg ser ogs bloggere som skriver om at lesere blir sure fordi bloggeren velger holde det og det privat, da m jeg bare sprre -liker du dele hvilke sex stilling du liker best? gr du ut offentlig med strrelsen p penisen din eller hvem du fantaserte om sist? I doubt it! Jeg har ftt ekle meldinger p blogg profilen min gjennom Facebook, hvor jeg blandt annet blir spurt om jeg kan rangere penisen til vedkommende fra en skala fra 1-10. Skal ogs sies at nr jeg fr slike meldinger, s er jeg ikke sen med rapportere.

Jeg fr sprsml om jeg noengang har prvd det og det sex leketyet, hvor vedkommende videre lurer p hvilket av de jeg isfall liker best. Helt rlig, jeg synes disse meldingene kommentarene er helt bak ml. Jeg m virkelig ogs f sagt at godt voksne menn sender meldinger hvor de lurer p om de kan sende meg dick-pick. Halo!-du kunne vrt bestefaren min, uansett synes jeg ikke det er greit uansett alder, men man skulle tro at de godt voksne kanskje skulle vrt litt mer modne i hodet og visst litt mer forskjell p rett og galt enn hva en tenring gjr? -just saying. Uansett, vil bare f sagt rett ut at det slettes ikke er noe som helst vits i hverken sende meg slike meldinger, eller sprre meg om slike sprsml bde p og utenom sprsmlsrundene mine. Det er virkelig bare rett og slett ting som ingen andre enn M og meg har noe med gjre. 

HALLELUJAH AMEN

Jeg vil ikke gi slipp

 

WEDNESDAY

Den siste tiden har jeg brukt til tenke litt. Jeg har lyst til ha en spesiell ting hver uke, som jeg skal fokusere p hele den uken. Jeg er et menneske som kan sette meg mange ml og gjreml som handler om meg selv, faktisk s mange at som regel ingen av dem blir noe av. Det jeg skal prve n, er ha en eneste ting jeg skal fokusere p fra hver Mandag - Sndag. Jeg skal selvflgelig dele med dere for hver uke, for da blir det ogs enda lettere for meg faktisk ha fokus p det. Det kan vre alt mulig, men dere fr bare vente se hva jeg mener med det. Jeg tror det er lurt for min egen del, bare det ha fokuset p noe mer enn bare hverdagen, sette meg et ml om at jeg uansett skal ha fokus p akkurat den tingen gjennom hele uken. 

Over til en annen ting, dere. Det gr virkelig opp for meg n at sommeren er geit over. Kulda begynner trenge seg p, shortsen er lagt i skuffen og bilen er kald nr jeg er ferdig p nattevakt. Craaap, jeg vil ikke gi slipp p sommeren i det hele tatt og jeg er definitivt ikke klar for den norske kulden. Det vil egentlig si at jeg aldri blir klar for den... ∼Gleder meg til du kommer tilbake neste gang, summer∼

Hit vil vi flytte!

Jeg er egentlig en veldig hjemmekjr person, og har alltid likt meg best i traktene hvor jeg hrer hjemme. Greia er at jeg plutselig har ftt en drm jeg aldri trodde jeg skulle f! -En drm om flytte til Tnsberg. Byen er bare helt noe annet enn hva andre byer jeg har vrt i er, jeg flte meg p en rar mte hjemme. Bare brygga med alle utesteder og restauranter, og havet du alltid kunne se solnedgangen over. Samtidig hadde du en skikkelig by p andre siden, alts denne byen har alt jeg vil ha. Faktisk en skikkelig romantisk by nr du tenker p helheten. Husker jeg tenkte p at jeg aldri hadde lyst til reise fra brygga, mens M og meg snakket om hvor herlig det hadde vrt ha dette hver eneste dag. En annen ting er hvor sykt utadvente folk der var! Vi snakket med nye mennesker, alle virket bare super herlige. Man kunne merke hvordan folk ville bli kjent med nye mennesker, for meg fltes det utrolig annerledes og kult. 

Det jeg ogs elsker med Tnsberg/ Nttery, er at det faktisk er alt p en liten avstand. Det var by, utesteder + hav, og ikke langt unna kunne det vre hester ved havet, strender og campingplasser. Jeg ble rett og slett helt himla forelsket i hele denne plassen, s hvis noen lurer p hvor i Norge vi ville bodd utenom hjemme, s er det lett Tnsberg!

Du er s jvla naiv!

Er det en setning jeg har hrt mye gjennom mitt 24 r gamle liv, s er det: "Sara, du er s jvla naiv!" -faktisk en av de setningene jeg har hrt mest de siste rene. Dette kan handle om flere typer ting, men alle tingene inngr mennesker p forskjellige mter. Alltid har jeg vrt den jenta som alltid tror det aller beste om alle mennesker. Bde mennesker jeg kjenner, trodde jeg kjente -Mennesker jeg mter, og mennesker jeg bare hrer om. Ja, folk har kanskje grunn til kalle meg litt naiv. -Jeg lrer p min mte!

Jeg har hatt mange tilfeller som har endt bde bra og drlig. Jeg har nrmet meg mennesker jeg har blitt "advart" om nrme meg, som har endt begge veier. Jeg har pnet meg for mye for mennesker jeg trodde var "ekte" mot meg, som har vist meg begge veier. Jeg har ftt venninner som jeg fikk beskjed om at jeg iallefall aldri mtte nrme meg, som har endt med lykkelig vennskap. Jeg har ftt gutte venner, som har vist seg bare vre ute etter og f meg som kjreste i sjul, s har "vennskapet" endt brtt. Jeg har ftt gutte venner, som har endt med bli de feteste kompisene mine. 

Alltid har jeg gitt blanke i advarsler og rykter, nettopp fordi vi alle er mennesker. Vi alle er like mye verdt, selv om vi alle er forskjellige. Alle kan ikke g sammen med alle, noe som gjr at ingen kan komme fortelle hva som gr med nettopp meg som individ. Jeg hrer selvflgelig p familie og venner, om de "adverer" meg mot noe. Jeg har alltid ordene deres i bakhodet i det jeg kjrer min egen vei, men jeg velger alltid gi de fleste en sjanse. 

Jeg fler at det er slik rykter, hat og ensomhet kanskje kan starte? -Jeg vet ikke, men jeg er stolt og glad fordi jeg tr kjre min egen vei. S, er det egentlig dumt vre en smule naiv? Selvflgelig skal man alltid vre skeptisk til ting, men nr det kommer til med mennesker, s vil iallefall jeg tro det beste. Uansett skal man alltid ha skepsisen i bakhodet til man er 100% sikker, for mennesker som ikke passer deg... Det finnes over alt. 

 

Den trenger ikke vre perfekt, bare den er ekte

Kjrlighet. Den ene tingen absolutt alle mennesker har til felles. Uansett hvem du er, s sker du uansett kjrlighet p en eller annen mte, slik er jo vi mennesker av natur.-  flokkdyr. 

Ofte kan man se p familier, venner og kjrester. Man kan se p de tenke at det de har seg i mellom, virker helt perfekt. Det kan se ut som om de ikke har noe som helst av bekymringer og intriger. Sannheten er at i alle kjrlighetsforhold, s finnes det alltid noe man kan kan kalle "ikke perfekt." Uansett hvor lykkelige de ser ut og ogs er, s er det alltid intriger, krangler og bekymring. Tenk om det ikke hadde vrt slik i det hele tatt? -tenk om alt hele tiden skulle vrt perfekt, at man aldri skulle f prve ut hvordan livet egentlig ogs kan vre? -at man aldri hadde ftt opplevd det krangle, diskutere bekymre seg? 

For en stund tilbake, kom jeg over en status p en facebook gruppe, hvor trdstarter spurte "Hvor ofte krangler du og din kjre?" -noen av svarene m jeg virkelig si at sjokket meg. Noen svarte faktisk at de aldri krangler eller diskuterer med kjresten sin, at de aldri har gjort det, eller skjnner vitsen med gjre det. Alts, nei. Frst m jeg bare si at, enten tror jeg virkelig ikke p det, eller s m kjrestene til vedkommende la seg bli styrt latterlig mye. ALLE diskuterer? Mor og barn, far og barn, bror og sster, kjrester... Tar jeg helt feil? Hvorfor skal man prve presse frem at alt er s himla perfekt hele tiden? -det skjnner jeg ikke. Vi er mennesker, vi mennesker har flelser. Man sitter jo ikke bare er fornyd 100% av livet, eller? 

Poenget mitt er at jeg tror man er mer lykkelig om man tr diskutere, nr man tr krangle. Jeg tror man kommer nrmere hverandre uansett hvilket kjrlighetsforhold man har. Det diskutere eller krangle en gang i ny og ned, det m virkelig bare vre kjempe sunt! Her i huset diskuterer M og meg veldig ofte! Vi krangler ikke ofte, men fy sren som vi diskuterer alt fra dumme, morsomme og serise ting. Vi begge elsker at det faktisk er tak i hverandre, og vi bare elsker kverulere og diskutere begge to. 

- Og gjett hva? -jeg har aldri vrt mer lykkelig enn hva jeg er akkurat n♥
-For kjrligheten trenger ikke vre perfekt, bare den er ekte!-

sj, stranda er visst ikke for alle!

Stranda. En plass hvor alle skal kunne fle de fr friheten de lengter etter. Der alle og en hver kan kle av seg det lille ekstra uten bli sett p som "horer." Der barna kan lpe nakne, og et sted hvor alle fr muligheten til bade kanskje skaffe seg nye venner. Stranda. Et sosialt samlested for alle familier, alle vennegjenger og alle av en hver type. Du kan komme med flere, eller s er det ogs en plass for deg som er enslig, bare for nyte sommerens solstrler vannet som kjler ned enhver celle i kroppen. 

Dessverre opplever de fleste av oss, at noen mennesker ikke fler det samme jeg skrev ovenfor. Er man med en vennegjeng, s kan man nesten alltid hre at en eller annen kommenterer et annet menneske som kanskje bare gr forbi, er i ferd med bade eller bare ligger i ro. Denne ene vedkommende som bare M vre ekkel, m komme med en ekkel latter, bare m kommentere rakke ned p andre mennesker. Som jeg fortalte i DETTE innlegget, s er dette ogs noe jeg alltid kommer til reise meg si ifra om. Det ligge p en offentlig strand bare spre kvalme rundt seg, nettopp fordi man bare er usikker p seg selv? - Ja, vet dere... De som gjr nettopp dette, eller bare tenker slik for den saksskyld... De er s usikre p seg selv, men prver bare f det til virke som om det motsatte. Om du er en av disse, s anbefaler jeg begynne ta tak i elske deg selv! S, hrer jeg noe form for "stille mobbing", s kommer man ikke lenger til ville komme med slikt s lenge jeg er i nrheten. I slike saker synes jeg det er utrolig viktig trre si fra. At man ikke bare da ligger der, lar kvalmen spre seg. St opp, drit ut vedkommende og fortell hva som er rett og galt! Man kan si at den "feite" dama du nettopp kommenterte, hun er utrolig mye mer sikker p seg selv enn hva du noen gang kommer til bli! 

Husk at alle, ALLE kropper er vakre! Dette mener jeg fra innerst i hjertet mitt, fordi det finnes virkelig ingen fasit p hvordan en kropp skal vre! Kropp er flott uansett hvordan du vrir og vrenger p det. Alle er unike, det er jeg s glad for! Hvis du er av de som faktisk er stygg mot andre p stranda eller generelt, s er derimot ikke du velkommen til vre der. Du kan ogs gjre samfunnet en tjeneste ikke reise p stranda om du:

- Tenker eller kommenterer stygge ting om andre mennesker.

- Tar snik bilder av andre mennesker.

- Stirrer nedlatende p andre mennesker.

- Klikker hvis unger grter.

Jeg elsker stranda, alts stranda p sitt beste! Veldig lite kan gjre min dag ved vannet til et mareritt, men hvis noen skal vre ekle s er jeg ikke sen med  st opp og fortelle akkurat hva jeg mener. Srlig gjr jeg det s alle vennene kan hre det. Uansett hadde jeg ikke klart holde kjeft, og det synes jeg ikke noen andre skal heller. 

Gratulerer, du er Norges strste mobber!

Jeg er klar over at jeg kanskje er litt "sent" ute nr det kommer til akkurat dette, s dette skal nok forbli det frste og siste innlegget om nettopp denne personen forhpentligvis. 

Siden jeg var liten jente, s har jeg lrt at det mobbe ikke er lov i noe som helst grad. Jeg har ogs erfart det, da jeg ble utrolig mye mobbet, nettopp fordi jeg var et barn som ikke engang kunne bo hos sine egne foreldre. Jeg var det perfekte mobbe offer, jeg kan huske at jeg i times vis kunne sitte alene p toalettet til en lrer fant meg grtende. Jeg kan egentlig ikke skjnne hvordan disse som 1. og 2. klassinger kunne skjnne hva det var som foregikk i hjemmet mitt?- da jeg selv ikke klarte tenke utenfor mitt eget. 

"Gidder ikke trene, nr jeg kan operere." Dette er refrenget jeg hrer opp igjen hver eneste gang jeg kjrer bil, jobber eller skal vaske med radio p ret her hjemme. Dette er refrenget du hrer nr du kjrer bil, dette er refrenget barna dine hrer og synger til i det de gr ut i skole grden. Sangen "Sommerkroppen" av Mads Hansen har blitt en hit her i Norge. Melodien er fengende, den fakta at han gikk fra vre fotball spiller, til bli artist synes folk er kult. Eller gikk han fra vre fotballspiller, til bli Norges strste mobber? 

Man kan se det mye p det sosiale media, og dette er hva som er i rampelyset for de fleste bloggere den siste tiden. Mads Hansen henger ut bde Anna Rasmussen og Isabel Raad. Han henger de ut pga barneoppdragelse og plastisk kirurgi. Jeg lurer bare p hvorfor, hvem i alle dager han er til bare komme snakke? -Ble det ikke nok "fame" med sangen din, s du mtte tr til enda litt mer,  til slutt f de aller fleste til ville kaste opp nr de hrer deg p radio, eller hrer navnet ditt? 

- Vel, Mads Hansen... Du skal vite at hver enste gang du kommer p radioen hos meg, enten det er p jobb eller i bilen, s skrur jeg deg rett p volum 0 med det samme. Jeg har mistet totalt respekten for deg, og det var synd at du heller valgte den raske veien til f deg litt "fame", i stede for kanskje lage deg en sang til eller noe. 

Gidder ikke bruke mer energi eller tid p deg. Mtte bare f ut noe av det. 

Svulst p hjernen og egoistiske meg

God Lrdag morgen, alle fine mennesker! Frst vil jeg si tusen takk for all den responsen jeg fr p innleggene mine om dagen. Jeg elsker at dere liker lese hva jeg skriver til dere, s det motiverer meg veldig mye til fortsette ogs. Jeg har i det siste ftt totalt dilla p skrive om forskjellige temaer, srlig disse som er litt tabubelagt. 

Jeg vknet p morgenen i dag, gikk i kjleskapet fant meg to friske Capris. Som vanlig, setter jeg med ned p dataen min, og begynner sjekke de sosiale mediene. Det eneste jeg tenkte p var om jeg hadde ndd ut til noen med innleggene jeg skrev i gr, + at jeg tenkte p den drlige formen jeg har levd med i de siste dagene, som ogs gjorde s jeg ikke sov mer enn 3 timer etter nattevakt i dag. Fornyd, men groggy begynte jeg scrolle nedover facebook, og tenkte s p hva jeg skulle skrive til dere de neste dagene- men, rlig... Det skjedde noe som gjorde at alt ble blurry. Plutselig kom en status av en person jeg har gtt p skole med, som fortalte til alle sine facebook venner at har ftt svulst p hjernen. Jeg stoppet helt opp... S ung? -Hvorfor? -Er dette real? Her sitter jeg tenker p sosiale medier, synes synd p meg selv fordi jeg er i litt drlig form, og lurer p hvordan varmen skal la meg sove til neste nattevakt. Det er i slike yeblikk man br ta tak i seg selv sprre den indre seg om hva man egentlig klager for, og at man kanskje br se skjerpe inn. Jeg flte meg plutselig veldig egoistisk.

Svar p sprsmlene deres.

Jeg sliter med at folk sier at jeg ikke er s sexy! Jeg vet jo dette selv. Jeg bare syns de skal respektere meg. Fin blogg ♥♥ Og menneskelig ♥♥
- Tusen hjertelig takk for gode ord om bloggen min. Det jeg vil si til deg er rett og slett at du m begynne ta tak i elske deg selv. Det at du sier til meg at du selv vet du ikke er sexy, du lar slemme mennesker si slikt til deg kun for dra deg ned i mkka, det m det bli slutt p. Vet du hva, alle er sexy p sin mte. Enten man er tynn, tjukk, har arr eller et helt ansikt som er gjort om p! Absolutt alle er det. Du m begynne med se deg selv i speilet begynne akseptere deg selv frst! Se p deg, du er unik, det finnes kun en som er sexy p den mten nettopp du er. Jeg snakker veldig av erfaring, da jeg har jobbet med nettopp det elske meg selv i en lenger periode n, det funker! Dette er noe jeg har skrevet utrolig mye om fr ogs her p bloggen, s det at jeg selv har slitt med det er et faktum. Se p deg selv, begynn jobbe med elske deg selv for den du er. Ikke la noen fortelle deg hva du er ikke, for du er unik p din egen mte♥

 

Hvor har du piercing:)?
- N gidder jeg ikke ramse opp alle piercingene jeg har hatt, men jeg har n kun i navlen. Jeg har egentlig i tunga ogs, men jeg fler egentlig jeg har "vokst" fra det. Jeg nsker meg en til, men om jeg tar og hvor fr dere vente se!

 

Hvor har du tatovering:)?
- Du kan lese om mine tatoveringer med betydninger
HER.

 

Har du god kontakt med guttene du kjenner fra Toten?
Hvem savner du mest av de?

- God kontakt er vel ta i, men ja jeg har kontakt med noen av de. Det er ikke bare bare holde kontakten med venner etter jeg valgte flytte et stykke vekk derfra. Jeg savner alle like mye, alt sprellet vi fant p, for ikke nevne jentene mine ogs. Det fete er at nr jeg frst kommer p besk kommer i prat, s fles det bare ut som om vi ikke har snakket p noen f dager!

 

Hvor kjper du alle klrne dine?
Og hva gjr du for f s fint hr?

- Klr har jeg ikke noe fasit p hvor jeg kjper, men jeg liker butikker som "Vero moda", "Carlings" og jeg eeeelsker gutte avdelingen p "HM". Digger kjpe deilige posete hoodies som egentlig er laget for guttene. Ellers handler jeg egentlig lite klr p nett, da det fort kan bli noe helt annet enn hva jeg forestilte meg. 
Tusen takk for at du sier jeg har fint hr! Du, det er i det siste jeg virkelig har begynt bry meg om hret p pleie stadiet. Jeg har brukt "Nutriel shampo" som du kan kjpe
HER. Den gjr s hret skal bli sterkere, lenger sunnere. Jeg har brukt en flaske, skal absolutt kjpe mer. Jeg bruker ogs DENNE hroljen hver eneste dag. Les mer om hret mitt HER.

Hva gjr du p fritiden ?;)
- Fritiden min gr mest til bloggen og kjresten. Jeg elsker ta bilder, reise ut gjre forskjellige aktiviteter pluss det bare slappe av sammen med M her hjemme. Etterhvert n skal jeg ogs begynne game litt dataspill, s blir spennende se hvilke spill jeg blir hekta p frst! Hest har ogs alltid vrt en del av min hverdag, men har ikke vrt det i det siste ret. Fra August kommer det til bli mer av det ogs, s det gleder jeg meg veldig mye til. Jeg har ogs Polefit som jeg ogs gr p, men har vrt lite av det i det siste da jeg har jobbet hver eneste trenings dag.

 

Hva tenker du om f barn?
- Med engang tenker jeg at "jeg vil gjerne ha barn". Greia er at vi vil ha absolutt alt i orden fr vi tenker p barn. Alts, det er i tankene vre vi snakker jo om det, men vi vet vi er ndt til vente. Vi har bestemt at vi iallefall skal ha det gy som ungdommer et rs tid til, for da har vi begge sikkert bedre jobb osv. Vi m ogs ha et annet sted bo, da jeg absolutt ikke vil at barna mine skal vokse opp i en blokk. Jeg er fra landet, er fast bestemt p gi ungene vre en mer slik oppvekst. 

 

Trives du i hverdagen akkurat N?
Hvis du kunne endret p noe, Hva?
- Jeg har det veldig bra. Jeg elsker M og alle menneskene jeg har rundt meg. Om jeg trives i hverdagen akkurat n med meg selv, det vet jeg ikke helt. Jeg er mye sliten, spiser fortsatt utrolig drlig og er ndt til endre dgnrytmen min i hytt og pine pga jobben. Jeg har ogs ting som gnager i hodet mitt hver eneste dag, noe som gjr meg enda mer sliten. Alt i alt er hverdagen bra, til tross for alt det andre. Hvis jeg kunne endret p noe hadde det vrt de negative tankene mine, mitt forhold til mat og en litt mer balansert jobb tid. 

 

En jvlig ond sirkel

Jeg er sint. Sint fordi jeg bare har prvd hjelpe, kun fr mer enn dritt slengt tilbake i ansiktet av mitt eget blod. Jeg har sterk aggresjon som virkelig nesten knekker meg i tusen biter- Nesten, men den fr ikke gjre det. Jeg fles som en kjele kokende med vann, eller en tikkende bombe som om noen f strakser skal til g rett i luften. Pust og puls ker, det renner nesten over. 

Jeg er lei meg. Lei meg fordi jeg fler meg sveket. Trene triller nedover kinnene mine av sorg, redsel og sinne. Jeg kan vre sint, men egentlig bare lei meg. Jeg er lei meg fordi jeg trodde ikke at denne personen kunne g s langt, at denne personen kunne forrdt meg s sinnsykt p denne mten. Jeg trodde vi hadde et bnd sterkere enn hva det har vist seg vre i realiteten, og jeg trodde vi forst hverandre bedre enn som s. 

Jeg er redd. Jeg er redd fordi jeg vil ikke at det skal skje noe som ikke br skje. Jeg kan kjenne den kalde trekken p ryggen som utgir fare signal. Jeg prver som den sterke jenta jeg er, og bare ignorere akkurat denne redsel flelsen. Den kommer, den gr. Dette er en berg og dalbane som tar med seg hele hodet mitt p en skikkelig flelses ladd tur. 

Jeg er frustrert. Frustrert fordi jeg ikke egentlig fatter hvordan jeg n blir behandlet av noen jeg bare har gjort godt for. Frustrert fordi jeg bare vil det beste, trodde virkelig at jeg skulle f samme svar tilbake. Hva har egentlig skjedd? -Hva har JEG gjort? Jeg vet jo uansett at jeg ikke er den skyldige p noen som helst mte, s hvorfor er det da JEG som skal bli behandlet drlig? Frustrert, utrolig frustrert. 

Jeg er sjokket. Sjokket fordi jeg vet jeg har gjort det eneste som var gjre, nemlig det riktige. Jeg har ikke drlig samvittighet for noe, noe den andre parten egentlig heller burde hatt etter hva som har skjedd. Jeg er sjokket fordi jeg er den snille, ikke fr hre det av den det kanskje hadde betydd aller mest hre det fra akkurat n. 

Jeg er overveldet. Overveldet av flelser fordi det er alt for mye p en gang. Flelsene mine bruser over veldig snart, jeg sliter med holde det hele i sjakk. Det er s mange flelser, s mye blandet av flelser at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjre av hverken kropp eller psyke i skrivende yeblikk. Jeg kan sammenligne min flelses bombe med en rakett fylt med tusen av farger. 

Jeg er glad. Glad fordi jeg vet jeg gjr alt jeg gjr rett, fordi det jeg gjr gr til en utrolig riktig, rlig og god sak. Jeg er glad fordi flotte mennesker passer p, rett og slett gjr meg glad. Glad fordi jeg fr s mye sttte og klemmer nr alt pgr. Jeg er s glad fordi alle rundt meg bekrefter hvor riktig det jeg gjr er, selv om det kan ty til kamp.

Jeg er lettet. Lettet fordi jeg ikke er alene. Jeg kan sitte fle meg totalt alene, men det er aldri sant. Jeg har de aller beste menneskene rundt meg, herlig familie, kjreste og venner som virkelig er der. Jeg har folk som med glede str opp for meg, forteller nr det gjelder at jeg er den som spiller mine kort p rett og rlig vis. Jeg er bare lettet fordi jeg vet jeg ikke er alene, fordi jeg vet at mine handlinger er de rette gjennomfre.

Jeg er sterk. Jeg er sterk fordi jeg har blitt lrt opp til det. Jeg har vrt igjennom s sykt mye dritt, selv om jeg en dag kan fle meg som verdens minste jente i den store skumle verdenen, s vet jeg at jeg er en av de sterkeste. Ingen kan ta fra meg styrken min, det skal jeg bevise nok en gang.

Jeg er tff. Jeg er tff fordi jeg tr. Jeg tr st i mot nr jeg mener at ting ikke er riktig eller blir gjort skikkelig vis. Jeg er tff fordi jeg tr snakke for meg, fordi jeg slettes ikke er redd for fortelle hva jeg mener. Bitch? -maybe, men bare nr jeg m nr jeg virkelig brenner for noe. Rett skal vre rett, s om det da betyr at jeg m tffe meg opp g til krig... Vel, lets do this!

Jeg er klar. Jeg er klar fordi jeg m vre det. Jeg er klar fordi jeg er meg. Uansett hva som n skulle komme, s er det bare kjre p, fordi jeg kommer virkelig ikke til gi meg fr kampen er vunnet. Jeg backer ikke fler meg som en jvla feig liten jente... Jeg er klar.

Jeg er overbevist. Jeg er overbevist om hva jeg kanskje fryktet mest. At et menneske du trodde var en, plutselig beviser for deg at den er et helt annet. N har jeg skjnt det, det gjr utrolig vondt. Jeg ville ikke bli overbevist p denne fronten, men n kan jeg ikke si noe annet enn at jeg er det.

Jeg er alle disse punktene, alle punktene p en gang. Inni meg. Jeg er i en jvlig ond sirkel.

Tanker p en Lrdag morgen

Hjemme fra nattvakt, kroppen er sliten. Jeg sov kun 3 timer natt til i gr, hadde ikke en sjanse til sove p dagen fr jobb heller p grunn av varmen. Med andre ord er jeg egentlig helt sltt ut n, men er p en mte over det stadiet ogs hvis dere skjnner. Nr jeg er sliten, kommer ogs tankene mine enda sterkere i fokus, hodet klarer ikke slappe av p hverken gode eller vonde tanker. 

Jeg er s rar om dagen. Fr vil jeg si at jeg var en storspist jente, som kunne spise porsjon etter porsjon ha masse plass i magen til enda litt mer. Husker dere DETTE innlegget hvor jeg fortalte dere om at kroppen min m fortelle meg noe? -vel, n er jeg litt bedre da det kommer til svn, men fortatt ikke bra nok- alikevel bedre. Jeg har fortsatt problemer med at jeg ikke klarer spise skikkelig. Feks: I gr lagde M verdens beste hjemmelaget pizza. Jeg flte meg super sulten som jeg alltid har flt, jeg hadde matlyst p topp, men klarte likevel bare spise et lite stykke. Dette skjedde ikke bare i gr, men hver dag uansett hvor digg mat vi har. Det begynner faktisk nesten bekymre meg litt, da jeg aldri har vrt p denne mten i s lang tid. Etter det ene stykket, kjennes det virkelig ut som om jeg skal kaste opp hvis jeg spiser en eneste bit til, skjnner dere? Jeg br ogs klare spise mer nr jeg har trent eller vrt p en lang jobb dag, men slik er det ikke lenger. 

I DAG er det EN UKE til M er ferdig med sone, jeg gleder meg utrolig masse! Det skal bli s deilig ha en fri mann igjen, vi har masse gy se frem til ogs. Jeg gleder meg bare til vi kan reise handle sammen igjen, alts bare slike sm ting blir s herlig! Ja, han fortjente straffen han fikk, n er han snart ferdig kan med god samvittighet g fri ut dren vite at han har gjort sin plikt igjengjeld for hva han gjorde. Vi hper ogs p fint vr til neste helg, slik at vi kan fullfre teltturen vi lenge har planlagt. Blir det regn- vel, da finner vi alltids p noe annet gy.

Dere som har fulgt meg lenge nok, vet at jeg er hesteeier. Jeg satte bort hesten min p helfor for litt under et r siden, men n skal helfor rytteren flytte har derfor ikke mulighet til ha henne lenger. Det kom litt som et sjokk panikk, da jeg virkelig egentlig ikke har mulighet til ha hest oppi alt n. S klart savner jeg hesten min, skulle gjerne hatt henne. Greia er at jeg jobber mye, har andre ting jeg er ndt til prioritere fremfor hest. Det er 3 mneders oppsigelse, s jeg har frem til August til finne ut hva jeg skal gjre. Drmme situasjonen hadde vrt om noen her i Lillehammer hadde hatt lyst til ha henne sammen med meg, for da kunne vi delt p bde trening, arbeid og utgifter. Savner hestelukten s innmari! 

I morgen har mamma bursdag, jeg har s utrolig drlig samvittighet for at jeg ikke har mulighet til reise til Toten feire henne. Jeg er ndt til jobbe, men hper jeg snart fr reist gitt henne bursdags klemmen. Det er vondt bo s langt vekk p slike dager, da mammaen min betyr mye for meg. Jeg vet mamma forstr, men jeg klarer likevel ikke sl meg helt til ro med at jeg ikke fr vrt der. Jeg skal iallefall ringe henne kysse henne masse gjennom telefonen nr klokken slr 00:00!

Jeg er mye bekymret for ting rundt meg. Jeg er ndt til roe meg ned, heller prve se positivt p ting si til meg selv at alt ordner seg p en eller annen mte uansett. Hva er det verste som kan skje? Jeg er bare en naturlig overtenker, det er virkelig noe dritt av og til. Skulle nske det var s enkelt som sl av en bryter bare drite i alt... Bare for et par timer.

Liv og dd - tanker

Dden. Den eneste tingen som er sikkert her i livet, det er dden.

Jeg mener, alle vet man en dag skal d, alt midt i mellom liv og dd er usikkert. Noen ganger filosoferer jeg mye over akkurat dette her. Er det meningen at vi bare skal leve, skape nye liv, for s d, for at etterkommerne vre ogs skal d? Hva kommer etterp? er det et nytt liv, et liv fra himmelen eller er det bare ingenting? Er det en mening med det nr det skjer? -Det er det ingen som kan svare p. Noen lever livet fullt ut, dr av alderdom. Noen blir syke, andre dr veldig unge. Selv mistet jeg storebror nr han selv var 23 r gammel. Jeg har tenkt utrolig mye p alt rundt, jeg skulle nske jeg bare fikk gjort noe. Jeg tenker at kanskje en enkel handling av meg kunne endret alt totalt. Jeg gr rundt leker med tanken p kunne bygge en egen tidsmaskin s man kunne gtt tilbake i tid og gjort denne enkle handlingen for hindre det som skjedde. All denne tenkingen til ingen nytte, egentlig. Dden er sikkert at kommer, men det kommer alltid likevel som et sjokk og lyn fra klar himmel nr noen forlater oss, enten de er gamle eller unge. 

En ting som ogs er sikkert i livet, det er at det er viktig  vise de man er glad i hvor mye de betyr for deg... Ikke glem det♥

- filosofen 

Ord

Slutter liksom snuse, det gr bra inntil 3 timer har gtt. Presser meg selv, forteller meg selv at jeg klarer det uten problemer. Jeg er jo sterk. 

Ok, tar meg en snus likevel, tenker jeg skal slutte, men bare ikke i dag. 

 

 

Vi gleder oss. Jeg hopper av glede, og jeg ser kjresten min gjr det samme. Jeg smiler. Vi skal ha det gy.

Glede. Lykke. Kjrlighet mellom oss som m vre skapt for hverandre. Vi er ett. Jeg er glad.

 

 

Fr ikke sove. Jeg tenker. Lukker ynene og forsker tenke fred i hver og en av kroppsdelene mine. Tenker kun p det, det kan fungere.

Nei, jeg gir opp. Negative demoner sirkler rundt i hodet mitt fr jeg vet ordet av det. Det er bare st opp igjen. 

Jeg jobber, og jeg elsker jobben min. Mennesker av alle typer, det gjr meg glad. God helg, ha en fin dag. Det er virkelig lite som skal til.

Jeg snakker. Jeg utvikler meg. Jeg er flink, men skal bli bedre. 

 

 

Jeg overreagerer. Jeg snakker fr jeg tenker, oppfrer meg dumt. Gjr en liten ting til en stor ting, og lar det g utover den som er meg nrmest.

Jeg vet ikke. Unnskyld. - Jeg vet ikke hvorfor jeg blir slik. Han blir frustrert, jeg ber han p mine knr. Han tar hnden min, han forteller at han elsker meg. 

Vi lekesloss. Ender alltid med at jeg sier au. Han slipper og det ender med kyssing og klemming. Jeg ler. Han ler. Vi er lykkelige.

Jeg ser han inn i ynene. Han ser inn i mine. Jeg kan se meg selv i hans, det er slik det skal vre. Meg. Ingen andre. oss.

 

 

Vil hjelpe. Strekker ikke til. Fler meg ikke nok og jeg er hjelpesls. Jeg prver, men jeg str stille.

Viser hva jeg er god for. Jeg blir hrt, men fr ikke gjort mer. Er jeg nok? Fles ikke slik... Ikke i yeblikket.

Wow, jeg har forandret meg mye!

Jeg begynte bla i arkivet mitt, jeg ble helt ordls da jeg faktisk ikke fr n har innsett hvor sykt mye jeg har forandret meg fra ungdomsskolen til n. Jeg har liksom ikke lagt s mye merke til forandringene p utseendet mitt, men jeg ser jo n at det er en del forandring. Likevel har jeg inntrykk av at alle andre har forandret seg mer enn hva jeg har, iallefall snn i ansiktet. Jeg vet ikke om det stemmer selv, men slik fles det. 

Slik s jeg ut frste ret p videregende skole!
Herregud! Det frste jeg legger merke til er hvor rund jeg var i ansiktet. Nesten litt stt med s heftige bolleskinn, men slik er jeg jo ikke n lenger. Husker for populrt det var ha denne fletta jeg har foran p hret ogs, det er noe jeg nesten hadde glemt. Jeg kan huske at det ha satt opp panneluggen sin slik, det var inn det! Det som heller ikke er til unng se her er den flotte eyelineren jeg har, pluss s mye mascara p vippene mine under s det klumper seg i alle retninger s det ser slt ut. P denne tiden brukte jeg mye sminke, men jeg trengte det ogs pga uren hud og drlig selvtillit. Jeg synes jeg var st jeg!
# Typical teenager

Slik s jeg ut i Januar 2017!
Smalere i ansiktet sa du? -ja! her har jeg mer "voksen formen" i ansiktet i forhold til frste ret p vgs. Jeg tror ikke jeg er s mye mer forandret i ansiktet fra her til n, men det som sjokkerte meg her er at jeg hadde ekstremt kort hr i forhold til hvordan jeg husker at det var. Jeg visste jeg hadde kort en periode, men ikke S kort? Grunnen til mitt korte hr, var fordi jeg rett og slett hadde delagt hret mitt med bleking. 

Slik ser jo hret mitt ut n, s det er ganske s sjokkerende se hvor kort det faktisk var for ett r siden! Det har vokst kan man si! Ellers vil jeg ikke si at jeg har forandret meg snn kjempe mye mer fra da til n, men jeg synes det er kult se hvordan man faktisk forandrer seg p s kort tid. P bildene av meg over, s synes jeg ogs at jeg ikke ser s "sunn" ut i ansiktet. Det ser liksom ut som er kanskje er litt konstant sliten?

Slik ser jeg ut n!
- Greit forskjell, eller hva?

Mitt svar p flagg debatten!

Denne flagg debatten er noe som det har vrt mye av overalt, srlig da rett fr vr fine nasjonaldag. Vi er s heldige som har denne dagen vi kan feire det vakre fredfulle landet vrt, det er det ingen tvil om. Debatten har vrt om det br flagges med andre flagg enn det norske p selveste 17. Mai, det har jeg sett det er delte meninger om. Jeg har gjort meg den oppfatningen at frrest er med p at utenlandske skal f flagge med sitt eget flagg p denne dagen. Jeg burde kanskje ikke, men jeg vil dele mitt syn p dette. Det er ikke bare det at norske folk sier "Nei, vi feirer Norge." Det som frst og fremst har irritert meg grnn, er at facebook debatter om nettopp dette, heller blir til rasistiske ekle diskusjoner -mobbing i mine yne.

LIGNENDE KJOLE HER

Jeg var med i en debatt p facebook hvor trdstarter var utenlandsk, spurte "Hvorfor bare norske flagg p 17. Mai?" Her fikk han kommentarer som "Kjeften din, jvla muslim", "Dummeste sprsmlet! Kanskje fordi det er Norge vi feirer?" masse rasistiske tilbakemeldinger p et serist stilt sprsml. Jeg blir faktisk flau jeg, nr jeg ser hvordan mange nordmenn oppfrer seg. Det er helt greit mene at det kun skal vre norske flagg p vr nasjonaldag, men m vi bli hysteriske rasistiske for den grunn? Kommentarene jeg virkelig er dritt lei er disse som lyder "Gr du i bursdagen til Arne gratulerer Martin med dagen, eller?" Alts, ALLE skrev slik med forskjellige navn, jeg tenkte bare: Har dere virkelig s lite fantasi? ALLE skriver det samme fler seg like kule... Tydeligvis en ny trend her i Norge. Virkelig helt fascinerende vre vitne til. Her skriver jeg det samme jeg skrev i debatten. Jeg mener virkelig at ja, vi skal huske at det er Norge vi feirer, men... Mitt syn p dette med flagg, det er at om utenlandske flagger med sitt flagg i tillegg til det norske, s fler jeg det er for vise at de vil vise at nettopp de har kommet hit til Norge. Det at de virkelig er stolte glade for vre i dette vakre landet som har fred. Det at de faktisk gr med oss i toget for feire vrt Norge ved vise sin identitet og takknemlighet! Bare de husker hva de feirer, s er det vel greit? Jeg er bare glad de fleste utenlandske faktisk tr feire med oss, hvorfor skulle de gidde i det hele tatt komme ut denne dagen om de ikke elsket Norge? 

Er det ikke rart?

Er det ikke rart hvordan en lt kan f deg til tenke, eller er det bare meg? Jeg har lter som fr meg til tenke utrolig mye tanker, musikken kunne jeg virkelig ikke levd uten.

Jeg har ltene som minne meg om spesielle personer. Det kan vre at denne sangen bare fr vedkommende til passe til sangen, eller at jeg har den sangen fra at denne personen har gjort noe spesielt til den. Jeg har lter som minner meg om barndommen. Bare at meg ssknene mine hrte p de nr jeg vokste opp, rap ltene broren min kunne ut og inn og pop ltene ssteren min danset til i speilet. Jeg har lter som minner meg om kjrlighet. En spesiell lt har jeg som M og meg har som vr egen, lter som vi bare har skapt herlige minner med. Jeg har lter som minner meg om det vre ung og dum, lter som har blitt festet til og som bringer med seg latter og fyll. Jeg har lter som minner meg p hvor sykt fett vi har hatt det til disse beatsene, hvor utrolig mye gy vi skal ha til de fremover. Jeg har ltene som minner meg om dumme ting, ting som aldri skulle skjedd som jeg aldri vil snakke om. Jeg har lter som minner meg om vonde tider, lter som fr frem trene i meg og fr meg til fle ting jeg ikke vil at jeg skal fle. 

Er det ikke rart hvordan en lt kan f deg til tenke? Er det ikke rart hvordan musikk kan forme flelser og skape minner? For meg er musikk et must, en motivasjon og en inspirasjon. 

 

 

Tankene i hodet akkurat n

Her sitter jeg. Jeg var ferdig p nattevakt 04.30, ligger rett ut med bloggen p fanget tenker p mye rart. Hvorfor ikke bare dele? Tanker er av og til kjedelig bre, men ogs ekstremt gode til tider. N har jeg en del jeg veksler mellom tenke p, tankene flyr vilt rundt i hodet selv om kroppen er tydelig trtt. 

1. Jeg s akkurat p en episode av "Fri barneoppragelse" som gr p Tv2 Livsstil. Jeg sitter igjen med et slags sjokk, tror jeg. Det er ikke bare det at foreldrene velger ikke ha barna sine p skole, men det faktumet at barna faktisk fr gjre akkurat som de vil. Alts, de leker hva og hvor de vil, de spiser hva og hvor de vil, de legger seg akkurat nr de vil og det finnes ingen regler, disiplin eller grenser overhode. Jeg tenker veldig p hvordan de skal klare bygge opp selvtilliten sin, hvordan de skal fungere i samfunnet og jobb nr de ikke har lrt hvilke grenser og oppfrsel som gjelder, og jeg kan ikke skjnne hvordan de skal lre hva de br lre og ikke minst hvordan i alle dager disse barna en gang skal klare seg p egenhnd. De fr nesten ikke sosialisert seg, jeg tenker at alt dette er utrolig sjokkerende og ganske "drlig" oppdragelse, kanskje? Jeg vet ikke, men jeg vet at mine barn ikke skal vokse opp uten grenser og skolegang. 

2. Av og til er jeg skikkelig fl til overreagere. Dette er ikke noe nytt, for snn har jeg vrt s langt jeg kan huske tilbake ogs. Nr jeg hrer en ting som er litt dumt, s ender det plutselig med at jeg sitter grter som en hy gravid kvinne med masse hormoner! Det gr s en dag eller to, s tenker jeg p selve greia og kommer frem til at det faktisk ikke er verdens undergang. Heldigvis er jeg utrolig heldig som har ei venninne som faktisk forteller meg at det ikke er noen som dr, fr jeg selv innser det. AG♥

3. Tillit. Tillit er vanskelig, srlig for dem som har blitt sret selv, ikke sant? jeg vet, jeg vet fordi jeg er en av dem. Alt er supert, fr du plutselig blir sltt med en stekepanne midt i fleisen s du gr rett i bakken. -Been there, done that! Ukult, utrolig deleggende innvendig. Etter et snt slag er det ikke bare bare reise seg for s stole blindt p en annen person igjen. Tillit m bygges opp av mange bittesm biter, til slutt vil det vre helt. Hm, kom bare til tenke p det! 

4. Jeg har det skikkelig bra, selv om jeg er en person som er flinkere til se det negative enn hva jeg er til se det positive. Det er lett for at det negative tar overhnd, det er jeg nok ikke alene om. Fakta er at jeg er skikkelig glad og takknemlig for at jeg er her jeg er. Det at jeg har verdens beste gutt jeg kan vkne med hver eneste dag. At jeg ikke er alene, men jeg er i ett med han. Vi sover sammen, vi spiser sammen, vi ser film sammen... Vi har mulighet til gjre alt, sammen! Jeg vet inni hjertet mitt at det er med han jeg hrer til, uansett! Uansett hvor vi hadde vrt, s er jeg hjemme med han - den flelsen kan ikke sammenlignes med noen annen. Jeg er skikkelig in luv, det er s herlig! Jeg tenker at det er lett kanskje glemme sette pris p hverandre nr a4 dagene og hverdagen kikker inn, men her sitter jeg gleder meg til se smilet hans hver eneste dag fremover. Kan nesten ikke vente med at fotlenken kommer av, for da skal vi nemlig p teltur! ahah, stt!

Er porno greit i ditt forhold?

Okey, dere. N er jeg ndt til skrive. Jeg har tenkt p dette temaet flere ganger, men har liksom aldri ftt det inn i bloggen skikkelig. Dette er et tema jeg velger skrive om, rett og slett fordi det er utrolig mange delte meninger om det, jeg er ogs interessert i hre hva dere tenker om det, hva dere mener er greit og ikke greit nr man er i et fast forhold med en fast partner. Vil gjerne hre hva jentene mener, hva guttene mener, s les og sleng inn en kommentar i kommentar feltet under. La oss snakke om...

PORNO.

Grunnen til at jeg ble ivrig p skrive om dette n, er fordi jeg kom over en trd p en jente gruppe p facebook hvor trdstarter spurte: "Hva hadde du sagt om typen din s p porno?" Jeg selv vet veldig godt hva jeg mener hva som gjelder i mitt forhold, jeg merker at jeg ikke er alene om den meningen, men mange er ogs fullstendig uenig. Jeg kan si at i mitt forhold s er det en selvflge for meg at det skal vre forbudt. Slik jeg ser det, s skal jo ikke noen av partene ha noe behov for sitte se p porno nr man har hverandre. Mange ser heller p det slik at det m vre lov, srlig for menn. Jeg kom stadig over de jentene som skrev "la menn f vre menn." og "Stakkars de mennene som blir nekta bestemt over."- "Dere som tror mennene deres ikke ser p porno bak ryggen deres, dere er naive." Mange slike kommentarer. Det jeg ogs kom over var jenter som skrev at om man ikke lot kjresten si se porno, s er man usikker p seg selv. Alts, halo! Ja, det finnes sikkert de som har det til en grunn ogs, hvorfor er det en dum ting?

Det er mange jenter og gutter der ute som er usikre p seg selv. Det er vel ikke noe le av? -for mange av kommentarene var spydig ment mot "oss" som ikke liker det faktumet at kjrestene vre skal sitte runke til andre damer og menn ha seg. Jeg kan jo lett fortelle dere hvorfor jeg ikke liker det. Porno er ikke aktuelt for meg at skal finne sted i vrt forhold fordi jeg virkelig ikke ser poenget med at vi skal trenge se p noen andre enn hverandre om vi trenger tilfredsstillelse. Vi er enige om dette i vrt forhold, det er jeg s glad for. Jeg fr ikke se porno, min kjreste fr ikke se porno, vi begge er pne om at vi ikke trenger vil se p noen andre enn hverandre. Jeg synes porno er helt og holdent en ekkel oppfinnelse, men jeg tror hper i mitt lille hodet av tanker, at porno kanskje kan hjelpe for at det kan vre mindre voldtekter. Det som irriterer meg voldsomt er at folk der ute kan sitte vre sikre p at absolutt alle (spesielt menn) liker porno? - det finnes da mange som virkelig ikke kan fordra det ogs. Jeg sier ikke at det er galt ha et forhold der porno er greit, men jeg mener at hvert og ett forhold er forskjellig og hver og en av oss mennesker er forskjellige og at det ikke finnes noe fasit p hva som er galt og rett nr det kommer til porno i et forhold. Alts, slik jeg ser det s hadde det ringt en bjelle hos meg hvis kjresten min hadde sittet p badet sett porno mens jeg sitter i stua, det samme hadde det gjort for han. Det se porno sammen har jeg ogs sett p trden at mange gjr, men det er noe jeg ikke har testet eller tenkt p, s det vil jeg ikke uttale meg om. Det som er, er at mange synes porno er greit om den ene parten er bortreist. Denne KAN jeg skjnne, for da er jo p en mte det en erstatning. Uansett er ikke det ok i mitt forhold. Jeg har ftt reaksjoner som "h herregud! hva mener du han skal gjre da? stirre i veggen?" Vet dere hva, da begynner jeg lure hvor lite partnere der ute gjr for hverandre. Alts, her er det bare fantasien som setter stopper, er porno den eneste lsningen om du ikke liker det engang, s begynner jeg lure litt. Her er et mange alternative lsninger om du ikke vil ha porno i forholdet ditt. MARK THIS:- OM DU ER TRYGG NOK OG STOLER NOK P PARTNEREN DIN- la han heller ha noen fine bilder av deg eller noe da! Som sagt, det er ikke noe jeg vil oppfordre til om du ikke er trygg p din halvdel, men jeg sier bare at det finnes andre lsninger enn porno. Dessuten... Sex i mine yne = KJRLIGHET.

N ER JEG SPENT, HVA MENER DU?

02.05.2018

Jeg er av de som trenger bli hrt. Jeg trenger en som kan lytte, som kan svare med rlige ord tilbake til meg. rlige tilbakemeldinger. Jeg er av de som trenger trst i de yeblikkene jeg grter. En som spr hva det er som er galt, og en som kan komme med trstende stttende tilbakemeldinger. Jeg er av de som ikke har godt av takle vonde ting alene, og jeg er av de som vil skape positive minner med en spesiell person. Jeg er av de som trenger en man kan le med, og en som kan lfte meg opp igjen etter jeg har falt. Jeg er av de som trenger en som kan glede meg hver eneste dag, og en som smitter av god energi. 

Kjresten min er akkurat en slik person. Han er den ene personen som gir meg alt, enten jeg har det bra eller drlig. Jeg skriver om nettopp dette n, da en hendelse i gr fikk meg til tenke ekstra over det. Jeg er klar over at han er min verden, men i gr tenkte jeg ekstra p hva han egentlig gjr med meg og hva han gjr for meg. Han er ikke bevisst p hvor mye godt han gjr meg, men han br vre stolt av seg selv for hvilket godt menneske han egentlig er og hva han gjr for de han virkelig er glad i. Vi er s like, vi er perfect match! Noe av det jeg elsker ved han, det er at han virkelig lytter nr han skal lytte. Han lytter, for og s svare rlig. Han er virkelig en av de mest rlige menneskene jeg noensinne har mtt, jeg er s takknemlig for hvert sekund han bruker p lytte svare meg. Jeg er utrolig flsom srbar for tiden, s det ha han ved sin side er alt. Det skjer mye som jeg rlig skal si at jeg ikke aner hvordan jeg skulle taklet uten nettopp denne gutten. 

Skriv hva som plager deg. Fler det blir vanvittig mye rop om oppmerksomhet p bloggen din!

Overskriften. Det er rett slett en kommentar jeg fikk p DETTE innlegget. 

Ja, kanskje denne kommentaren er fakta for mange av dere, jeg vet ikke. Jeg har et par ting i hodet mitt som spiser meg innvendig, som rett slett har vrt for personlig til bare fortelle her p bloggen. Jeg kan si som s at det ikke er noe med meg direkte gjre. Hadde dette dreid som om meg bare meg, s er jeg heller ikke redd for dele noe av det her p bloggen med dere heller. Det er ikke om meg, derfor kan jeg virkelig ikke begynne legge ut detaljer p hva det er som n skjer. Uansett, jeg skjnner det er mye "syting" p bloggen min om dagen, noe jeg forstr kan oppleves som et skrik om oppmerksomhet. Jeg vil frst si at det virkelig ikke er noe slag for rop for noen ting egentlig, men heller livstegn for de som faktisk flger med p bloggen min hver eneste dag for se om jeg har oppdatert. Det eneste jeg prver p er ha en rlig blogg, en blogg som sier hvordan mine dager flelser er. Mener folk da at jeg heller skal sette meg ned ved tastaturet grtende, mens jeg skriver hvor utrolig flott livet er? - eller mener folk da at jeg ikke skal skrive noe i det hele tatt? -at jeg bare skal la min terapi ligge fordi jeg ikke skal plage andre mennesker med skrivingen min? Alts jeg forstr, men dere som opplever det p denne mten m ogs prve forst meg som blogger. Jeg er bare et menneske, men jeg er et menneske som velger dele, jeg deler ganske s mye av livet mitt med dere. Jeg tenker ogs at det er opp til hver og en om de velger trykke p den oppmerksomhets syke overskriften min eller ikke, er det ikke? Som sagt mener jeg tvert i mot enn at jeg er ute etter oppmerksomhet. Jeg er heller ute etter vise dere hvordan jeg har det akkurat n, inni meg. Oppmerksomhet fr jeg heller fra de nre og kjre rundt meg, men som blogger har jeg jo p en mte et ansvar om oppdatere p flelser nr jeg frst valgte vre s pen fra langt tilbake. Noen mener rett slett at jeg har slenge ut alt av privatliv her p bloggen, hvis ikke er jeg ute etter oppmerksomhet bare syter. Grunnen til at jeg tar opp dette, er fordi jeg p en mte blir litt sret nr jeg faktisk er spass pen om ting. Jeg kunne vrt en lukket blogger, noe som forresten hadde vrt sykt mye lettere. I stede er jeg s pen jeg kan f blitt akkurat n, men da er jeg ute etter oppmerksomhet?

Mitt motto: Enten sier man det man fler, eller s sier man ikke noe i det hele tatt.

- S, hvilke av dele foretrekker du?

Just breath

Som jeg tidligere har fortalt dere, s har jeg mye som skjer i livet mitt akkurat n. Vonde ting. Jeg er redd, som jeg ogs har sagt. Jeg er egentlig mkka lei av vre negativ her p bloggen, det er noe av grunnen til at det har vrt lite innlegg de siste dgnene. Greia for meg er at p min blogg, s sier jeg det som det er og hvordan flelsene mine er, eller s holder jeg rett slett kjeft. Jeg vil ha en rlig blogg, derfor er det mitt blogg motto.

Jeg kan fortsatt ikke fortelle dere noe mer om tingene som spiser meg opp innvendig om dagen, jeg fler egentlig ikke for skrive ned noe som helst av detaljer n uansett. Jeg fler meg alene om ting inni meg, selv om jeg vet det er tvert i mot. Uansett hva jeg gjr, s preges jeg av det, en stor del av hverdagen og energien min gr vekk i lse luften. Jeg fler meg svak, selv om jeg vet jeg er sterkere enn hva jeg selv kan tenke meg. Jeg prver vise at jeg er super sterk der og da, selv om jeg egentlig fler for grte. Jeg vil g ut i regnvr grte, g i ett med drpene, slik at ingen merker det. Ventingen p alt gjr meg gal, selv om jeg prver bygge mer og mer tlmodighet for hver eneste dag og bare ta en dag av gangen. Jeg ser mye p telefonen, jeg venter p svar. Jeg prver passe p alt og alle, men jeg fler det sklir mer og mer ut av hendene mine uansett hvor hard jeg prver vre mot meg selv. Jeg passer p, men det strekker liksom ikke til. Jeg fr ikke gjort mer enn jeg gjr n. Jeg er sliten, men jeg gir ikke opp noe. Jeg skal vre et godt menneske til dden tar meg, uansett hvilke demoner vi en ndt til kjempe i mot. 

Jeg vil alltid vre en klippe.

Jeg vil alltid bry meg.

Jeg vil alltid vre s sterk jeg kan.

Jeg vil ALDRI gi opp.

Ta vare p hverandre

Svar p sprsml fra dere.

- Hvordan har du det akkurat n?

Akkurat n for tiden s har jeg det egentlig greit. Jeg har det utrolig bra nr det kommer til ting her hjemme og kjresten min. Jeg har det ogs veldig bra nr det kommer til snn som jobben og mennesker rundt meg ogs. Det eneste som dere vet, er at det skjer en del ting rundt meg ellers som helst ikke skulle skjedd eller skal skje. Jeg kan ikke si noe videre om det, men det er ting som plager hjertet mitt om dagen. Inni meg har jeg det ikke s bra hvis dere kan skjnne hva jeg mener, selvom jeg har det fint hjemme og i hverdagene mine. Jeg klarer meg, jeg har bare en del tenke p i disse tider.

- Hva er dine planer for neste r?

Oi, neste r allerede ja! -Vet dere, det har jeg egentlig ikke hatt i tankene engang enn. Jeg er egentlig en av de som ikke planlegger veldig stort frem i tid p den mten, men jeg har jo noen ml. Planene jeg vet jeg har for neste r, er at jeg uansett skal jobbe mye mye mer, alts jeg er ndt til f mer jobb eller en jobb til. Planen er ogs flytte til en annen leilighet, men hvor vi skal flytte vet vi heller ikke enn. Jeg regner uansett med at vi skal klare jobbe oss opp spass at vi har mulighet til flytte ila neste r. Jeg har ogs tenkt p at jeg vil p ferie neste r ogs, men det er noe vi bare m se p. Ellers har jeg ikke store planene, jeg tar det heller som det kommer.

- Hva er ditt favoritt sminke produkt atm?

Whuu, kult at du spr, for akkurat n bruker jeg virkelig ingenting om dagen! N som jeg har vipper, s fler jeg heller ikke at jeg skal ha noe mer i ansiktet. Det eneste jeg bruker i ansiktet er DENNE ansiktsmasken som jeg har blitt totalt addicted to, ellers bruker jeg litt foundation om jeg skal ut p noe annet enn hverdagen. Livet uten makeup er herlig for meg som har s sensitiv hud! Dere burde virkelig prve det♥

- Fortelle om tattoveringene dine? Hva de betyr og snt?

Dette har jeg gjort en gang fr, men s har det kommet noen nye kunster p kroppen etter det, s for at dette innlegget ikke skal bli bare kluss s tenker jeg at jeg gjerne kan gjre det til et eget innlegg. Jeg lover dere at jeg skal poste et innlegg om tatoveringene mine, hvor jeg forteller dere om hver og en av de. Mange av de har historier.

-Favoritt mobilspill/app?

Jeg spiller virkelig ikke p telefonen lenger, men favoritt appen min hvis vi ser bort i fra snap, insta, face osv, s har jeg et redigerings program jeg bare elsker som heter "Snapseed."

- Favoritt bok?

I dont read! Herlighet som det gr opp for meg... Jeg har serist ikke noen favoritt bok, rett slett fordi jeg ikke leser bker. Jeg er heller den som setter meg p dataen leser blogger jeg. Kanskje jeg br ta meg en tur p biblioteket se om jeg finner noe interessant? Har dere forslag til gode bker da?

- Er du mer en katte eller hunde person?

Alts, av en eller annen grunn s har jeg det for meg at ingen katter liker meg! Jeg aner ikke, men det er nok noe jeg bare har for meg. Jeg er helt klart da en hunde person, jeg elsker hunder. Jeg liker katter veldig godt ogs, men jeg er mer en hunde person. Jeg har ogs mye erfaring og tid med hunder, s kan jo vre noe med det ogs. Ellers vil jeg ogs si jeg er en heste person. 

- Kommer du til Telemark snart? :D

Troooor jeg vet hvem du er, frk anonym♥ S klart m jeg komme p besk, men er bare s utrolig mye som skjer om dagen, slik at jeg ikke bare kan slippe alt reise bort i noen dager liksom. Nr alt har roet seg, s kan jeg gjerne ta meg kjresten komme p besk! Hadde jo ikke vrt annet enn super duper koselig. Takk for invitasjonen!

- Fler du noen gang p savnet av B?

Nei, der er det ikke noe savn! S, det fler jeg ikke p.

- Hvem av vennene dine fra Toten savner du mest?

h, det er vanskelig velge hvem jeg savner mest, for jeg savner vennene mine ekstremt mye. Jeg savner hele bil miljet, hvordan det alltid er noe gjre selvom det ikke er noe gjre hvis dere skjnner. Jeg savner alle vennene mine like mye♥

- Har du noen spesielle du snakker lite med, men alltid vet at stiller opp? Liksom ekte gode venner.

Ja, det vil jeg si jeg er ganske sikker p. De ekte vennene er fortsatt venner selvom vi ikke snakker hver dag, jeg er ganske sikker p hvem jeg har i ryggen. Det er flere, de er ekte og gode venner som alltid tar meg i mot med pne armer hvis jeg kommer tilbake. De er venner jeg aldri mister selvom jeg har valgt flytte et stykke unna. Jeg har bde jenter og gutter jeg vet stiller opp om jeg trenger noe eller noen snakke med. Jeg er heldig♥



- Blir du boende p Lillehammer eller flytter du til Toten igjen?

Hm, dono! Vi er faktisk litt usikre p hva tiden vil bringe. Vi har snakket om at vi vil flytte i en ny leilighet, tilogmed kanskje enebolig. Det som er greia da er at det er jo naturligvis mye dyrere bo her i Lillehammer enn det er bo p Toten, s vi har snakket om kanskje kunne flytte oss til Toten. Vi aner ikke om det er det det blir til, men det er i tankene. Vi aner heller ikke nr, eller om det i det hele tatt skjer noen endringer med det frste. Kanskje vi blir boende her, kanskje vi finner noe nytt her, eller kanskje vi kommer til Toten. Jeg vet bare at, skal vi flytte fra byen, s skal vi til Toten ingen andre steder i Norge. Svaret er da med andre ord at vi ikke aner hva som skjer enn. Tiden m bare vise, men jeg lover at jeg skal si fra om vi bestemmer oss for noe.

 

Snn, da hper jeg dere fikk svar p det dere spurte om, s er det ogs bare legge igjen sprsml p dette innlegget ogs om du ikke rakk vre med denne gangen du har noe du lurer p. Du kan ogs kontakte meg p facebook HER, og legge meg til p snapchat som "sarajaneeth"

Det skjer alt for mye

Jeg er lei, jeg er redd, jeg er bekymret, jeg er sinna...


Flelsene mine bygger seg stort opp inne i kroppen min, jeg prver desperat kontrollere de alle sammen. Det skjer s utrolig mye rundt meg p samme tid n. Dette er alt utenom det at M fr fotlenke, dette er noe som ikke kan sammenlignes, dette er noe verst. Jeg kan ikke skrive direkte hva det er, det er heller noe som havner i "utkast" s jeg bare kan f ut direkte flelser p ark. Til dere vet jeg ikke hva jeg skal si n, men jeg skriver heller for meg selv. Jeg m ta det med ro, jeg m sortere alle flelser og tanker jeg har rundt det som skjer fr hjernen min gr p veggen heller lar alt ligge. Jeg m virkelig finne ut hvordan jeg skal g frem takle det, jeg m face det vre redd bekymret p ordentlig. Det handler ikke om meg, men jeg m opp ta ansvar nr ingen andre gjr det, for hvem ellers? - ingen som skulle gjort det har gjort noe som helst hittil, det m gjres det m faces. Er jeg den rette? -det vet jeg ikke, men jeg m. Jeg har to saker som virkelig brenner hjertet mitt n, bare det f svn er n et rent helvette for si det p godt norsk. Hadde dere bare visst, kunne jeg bare fortalt dere alt... Vel, kanskje dagen kommer til at jeg faktisk kan fortelle, men innen da s vil alt vre over. 

 

Det eneste jeg vil si til 2 visse personer er : 

Til deg - Jeg er veldig glad i deg, du betyr mye for meg og jeg hper du blir fort frisk

Til deg - Jeg vet ikke hvem du er, jeg trodde det. Jeg var glad i deg, du var ikke den jeg trodde. En gang var du det... Du fr den aldri tilbake, DET skal jeg srge for! Du er ikke lenger den du var for meg.

4 bilder, 4 tanker, 4 tekster

*
Dette husker jeg. 
Min verdens beste store sster tok meg med p photoshoot i Oslo som bursdags gave til meg. Jeg kan huske jeg ble s glad, visste hun kjente meg nr det kom til hva jeg virkelig likte gjre. Hun har alltid fulgt med, hun har alltid hatt ryggen min, hun har alltid passet p meg og hun har alltid vrt der. Jeg kjenner p at jeg savner henne hele tiden, n som vi bor spass langt fra hverandre. P en eller annen mte, har jeg drlig samvittighet for at jeg flyttet fra henne og resten av familien. Tankene er uendelig nr det kommer til akkurat det med hjem lengselen. Man merker ogs avstanden, jeg merker savnet. Jeg tenker mye p ssteren min. Hun har vrt skjoldet mitt siden jeg var liten. Etter storebror dde, s har hun ikke bare vrt et skjold, men hun mtte ogs da vre en klippe... MIN klippe. Ssteren min er verdens beste sster, verdens beste mamma og verdens beste datter. Ssteren min er klok, snill og uslelig. Jeg er s stolt av henne, hva hun har ftt til hvem hun har blitt til. Aldri kunne jeg tenke meg ha en annen storesster ved min side, uansett! Takk for at du er her♥

-


Uhye, redhead!
Helt rlig synes jeg at jeg kledde rdt hr greit. Det eneste er at folk mener jeg ser mer "bitchy" ut enn om jeg har en annen farge, men jeg tar det som et kompliment? Jeg er ikke redd for prve nye farger, eller det vil si at jeg var ikke det. N er jeg mer p det at jeg vil se mest mulig naturlig ut. Slik er jeg egentlig med det meste nr det kommer til utseendet. Denne klesstilen jeg har her, er ogs noe jeg savner. Jeg tenker at jeg skal begynne kle meg litt mer slik igjen, for nr jeg ser p dette bildet, s ser jeg virkelig -meg-. Ja, jeg kunne tenke meg bli rd igjen, men det er s utrolig mye vedlikehold som skal til for bevare den knalle rd fargen jeg vil ha. Jeg tror jeg forblir mrk, men det er uansett kult mimre tilbake.

-


My favourite♥
Dette bildet sier mer enn tusen ord for meg. Dette er faktisk favoritt bildet av M og meg. Det er tatt p haloween fest i fjord. P en rar mte synes jeg vi kledde hverandre sykt bra den kvelden, sminken som sster gjorde var jo bare helt fantastisk bra! Jeg bare elsker at vi p en mte har samme uttrykk p bildet, at vi gr bra sammen. Det er akkurat som vi sklir helt inn i hverandre. Man kan virkelig se at vi hrer sammen at vi har det skikkelig bra. Han er det, han m vre min ekte partner jeg skal ha til jeg dr... Jeg bare fler det. Han er alt jeg nsker meg, jeg ville ikke byttet han mot noe i hele verden. Jeg synes det er kult at man kan se p bildet at jeg fikset neglene mine til stilen ogs, jeg elsker mten han holder rundt meg p. Jeg vet ikke, jeg bare elsker han og jeg elsker dette bildet utrolig mye. Elsker at han er min!

-


Sjokoladen.
Utrolig mye av tankene mine for tiden, gr til mimring tilbake da jeg drev aktivt med hest. Jeg savner det, gud som jeg savner det. Alt ble liksom en br slutt i det jeg fikk kjreste flyttet til Lillehammer. Her ser dere hesten jeg eide frst i livet mitt. Sjokoladen kalte vi han, fordi han hadde en s fin brun farge som kunne minne om herlig sjokolade. Jeg elsker dette bildet, til tross for rva kvalitet. Elsker hvordan man kan se hvor fokusert jeg er, hvordan hesten strekker seg opp og frem. Elsker stvskyen fra underlaget som str bak oss. Jeg eier min andre hest enn, men hun er borte p helfor da jeg ikke flte jeg fikk pengene eller tiden til henne nr jeg flyttet fra Toten. Jeg kjenner i hjertet mitt at jeg slettes ikke er over hestesporten. Jeg klr plutselig en hel dag etter bare kunne lukte stallen igjen. Det var tross alt dette livet mitt gikk ut p fr. Jeg elsker hest.

 

4 bilder, 4 tekster, 4 tanker...


 

Heldigvis er det jeg som hersker

Tusen takk for alle de fine oppmuntrende kommentarer osv M og meg har ftt etter innlegget jeg skrev om at fotlenken n kommer p om ikke lenge. Vi er s utrolig glad for hver og en av de gode ordene vi har ftt i etterkant. Som jeg fortalte i innlegget, s var vi ikke engang helt sikre p om dette var noe vi egentlig nsket dele offentlig p bloggen, fordi det er virkelig en ting som er max privat. Vi ble enige om at dele kanskje var det beste, med tanke p at bloggen min ellers er veldig pen. Selvflgelig er det mye jeg ikke deler av privatliv, men denne tingen ble det til at vi valgte dele med dere. 


 

Selvflgelig fortalte jeg dere ikke hele historien, rett slett igjen fordi det er privat og det har jo ingen betydning i det hele tatt for noen andre egentlig. Jeg fortalte dere sm ting som at det han gjorde ikke var uprovosert, at han med hevet hode uansett aksepterer straffen sin. Jeg fortalte dere ogs at han selv skjnner han selvflgelig kunne gjort ting p en annen mte, s han selv fler han fortjener straffen sin selvom jeg personlig mener det ikke bare er han som burde ha sonet straff. 

Allikevel er det jo noen som kjenner til saken herfra selvflgelig, som nsker tydelig utdype detaljer i kommentarfeltet p min blogg. Med det vil jeg bare be de som nsker det ikke gjre det. Det er en grunn til at jeg ikke har skrevet detaljer p bloggen, fordi det igjen er ganske privat og jeg fler det da blir g til personangrep noe jeg ikke tillater i mine innlegg fra meg selv, eller fra lesere. 

Selvflgelig har jeg ogs ftt kommentarer som tilsier meninger kanskje gr mot mine, det er virkelig helt greit. Kommentarer om meninger fr helt klart st, men ikke nr det begynner g inn p detaljer, nevning av navn osv. Hper det kan bli akseptert, for bare det at vi valgte dele med dere alle, br vre nok. 

Amen! 

Overtenkende tanker

Jeg er bare et vanlig menneske, men jeg er et menneske som er der og et menneske som prver. Alltid vil jeg vre der for en og hver av de jeg bryr meg om. Jeg vil alltid leve meg inn i de vonde flelsene og tankene de har, jeg vil gjre alt for f de til fle seg bedre og f de til ta de rette avgjrelsene. Jeg vil s mye, at det ender opp med at jeg helt glemmer meg selv. Tanken p meg selv, popper opp en gang i blant hvor det virkelig gr opp for meg, men det hjelper ikke nr det egentlig forsvinner like fort som det kom. Jeg vil vre en klippe, men jeg vil ogs tenke p meg selv. Men jeg er ikke ego? Jeg klarer ikke engang hvis jeg prver vre det en periode. Jeg har lrt at man aldri m glemme seg selv, men jeg gjr jo det. Jeg kan ha hodet fullt, men jeg tenker n p hvor sjeldent det er om mine egne problemer og flelser. Alltid er det tanker om hvor redd jeg er for andre mennesker jeg er glad i, hvordan jeg kan hjelpe annerledes eller hvordan vedkommende egentlig har det i tenkende yeblikk. Er jeg bare en slik person, eller er det noe som har kommet med tiden? Er det bra, eller er det drlig? Jeg er glad jeg er omtenksom, det tror jeg er min beste egenskap, men jeg overtenker stadig og ofte. Om noe plager noen jeg bryr meg om, s gjr jeg det 100 ganger verre inni hodet mitt enn hva det kanskje egentlig ogs er. rlig kan jeg ikke huske at jeg har vrt srlig annerledes fr i livet heller. Jeg bryr meg.

Jeg har holdt p en hemmelighet - n skal fotlenken p om 7 dager!

TIRSDAG 03.04.2018

Snart skal det skje. Jeg har ikke fortalt dere noe som helst om denne saken, rett og slett fordi det er noe som virkelig er privat, vi har vrt usikre p om dette skulle g i boks. Vi visste heller ikke helt om vi i det hele tatt nsket dele dette offentlig. Jeg forteller bare rett ut at M for lenge siden gjorde en umoden handling nr han var ute p byen drakk. Det var ikke noe som var uprovosert, men han ble anmeldt, m n sone starffen for hva han gjorde. P mange mter er dette utrolig urettferdig da det absolutt er flere som burde ftt sin straff, men siden M osv ikke anmeldte det, s slipper de billig unna i forhold. M aksepterer straffen sin som ble p 90 dager i fengsel. Heldigvis skte han om f fotlenke, den har endelig blitt innvilget. Han skal alts da sone hjemme med lenke, i stede for at han da m i fengsel. Jeg er s utrolig lettet, eller det vil si at VI er utrolig lettet. Det skal ikke vre kult g hjemme med lenke heller, s selvflgelig har han hverdagslige krav fra kriminalomsorgen han er ndt til flge til punkt og prikke. Flger han ikke disse, s kommer han til mtte sone resten av straffen i fengsel, s det oppfre seg gjre som han skal i denne perioden, er utrolig viktig for at han skulle f beholde lenken ikke ende opp med sitte i fengsel. Jeg skal selvflgelig vre her sammen med han, reise p butikken hjelpe han, slik at han kan oppfylle alle kravene s godt som mulig. Den 10. kommer lenken p, fra da er han fengslet i hjemmet vrt i 2-3 mneder fremover.

Jeg tror kanskje det kommer til fles veldig rart. Rart at jeg alltid m reise ut alene, at han aldri kan bli med. Bare det at han ikke engang kan vre med en liten tur p butikken tror jeg blir skikkelig rart. At han soner straffen sin p bursdagen min er ogs veldig dumt, for det blir liksom ingen middag p Egon, eller bowling med en flgende romantisk spa. Haha, vi fr gjre det beste ut av alt. Jeg er uansett kjempe glad for at han ikke m inn i fengsel, for da hadde ting plutselig blitt hundre ganger verre. Jeg skal passe p han, jeg skal hjelpe han s han oppfyller de kravene han m. Det jeg ogs er veldig glad for, er at han kan ha s mye besk han vil. Kriminalomsorgen sa ogs at det ha mye besk var veldig bra, slik at han ikke blir helt innestengt liksom. Jeg er jo her til en hver tid, s lenge jeg ikke jobber eller trener. Jeg er ogs glad, fordi han forteller meg hvor glad han faktisk er for at jeg n er i livet hans. Jeg tror dette skal bli koselig ogs jeg, p en rar mte. Masse spilling, masse film og serier og masse kos med god mat og godis. Jeg skal ogs prve gjre det om til at det ikke er s ulikt hverdagen, men at det bare er slik at han m gjre "lekser" holde seg inne i husarresten. 

 
Dette skal g bra

Tusen millioner takk♥

Snn, da er jeg hjemme fra nattevakt og ferdig dusjet. N skal jeg legge meg til sove, men frst m jeg f si noe til dere. Mine fantastiske lesere! Tusen millioner takk for responsen jeg fikk p det forrige innlegget mitt. Jeg skal rlig si at jeg var litt sm redd for responsen p innlegget om at vi var hos klarsynt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg var redd, men kanskje redd for hvordan dere skulle tolke alt jeg skrev, om jeg ordla meg p rett mte osv... Wow, responsen var ingenting annet enn positivt, det rant inn med bde snapper, meldinger og kommentarer fra bde kjente og ukjente. Jeg fikk koselige meldinger om at jeg virkelig burde vre stolt av dette innlegget, stolt av at jeg tr dele og at flere av dere ogs gjerne vil oppleve det samme som meg. 

Rapporten min etter besket hos klarsynt

N er jeg s ivrig etter fortelle dere om denne opplevelsen jeg hadde i gr. Dette blir et langt innlegg, med spennende innhold. Frst m jeg bare si hvor utrolig takknemlig jeg er for vre vi hadde i gr. Det var helt fantastisk, passet seg godt inn med det vi n skulle begi oss ut p. Her kommer min historie og meninger fra da vi var hos klarsynt i gr!

Jeg hadde en vei p en time kjre for komme meg til Toten. Jeg var nesten redd for ikke rekke vre med, da vindusviskeren p frersiden min bestemte seg for vre vrang ta kvelden. Heldigvis var jeg utenfor sster i god tid, vi reiste direkte mot der hvor vi skulle mte den klarsynte. Alts, som dere leste i forrige innlegg, s visste jeg ikke s mye. Jeg trodde helt serist vi skulle p show til en klarsynt, med mange mange som publikum. Er man p et slikt show, s er det jo heller ingen garanti for at akkurat dine kjre p den andre siden viser seg, ikke sant. Sster overrasket meg med at vi faktisk skulle p en privat time med denne klarsynte, at vedkommende hadde jobbet sammen med Colin Fry!

Jeg ble helt i ekstase! Wow, n kriblet det ekstra i magen. Bare tanken p at han ikke hadde fokus p noen andre enn oss to fltes helt amazing! Endelig kom vi frem, vi mtte en kjempe blid mann i trappen opp. Han tok oss veldig godt i mot, ledet oss inn p et eget rom. Rommet hadde et stort bord, med flere stoler. P bordet la jeg merke til en serviett holder med servietter med litt mrke blomster p. P bordet var det ogs tent to store hvite kubbelys, som gjorde hele rommet varmt og godt, med en litt mystisk stemning. Han begynte med presentere seg godt, fortalte litt om hvordan han jobber. Han fortalte at Colin var en god venn av han, at han jobbet mye sammen med han. Han sa at han mtte advare mot at han sier ting som de er, akkurat det han fr frem. Vi sa oss enige i det, vi begynte timen. 

Nr han prvde f frem noe, brukte han kroppen mye. Han beveget hele kroppen, mens han smattet litt med munnen. Han begynte snakke om auraen vr. Sster var frst ut. Han fortalte at hun hadde en fin, rolig ren aura. Han sa hun likte ha ting i orden, at hun fikk litt panikk om det ikke var orden rundt henne. Han sa ogs at hun m trre ta sjanser, i stede for vre redd. Han mente hun mtte passe p at hun ikke setter seg fast, i stede for gripe sjansene hun fr til oppleve nye ting. Jeg velger snakke mest om meg selv nr det kommer til auraen og energien vr, da det er mye privat. Han s p min, sa at jeg var ganske s forskjellig fra ssteren min. Min var veldig ren, men veldig rotete kluss i forhold. Han sa jeg liker ha orden rundt meg, men at det fort kan bli rotete. Han sa jeg hadde en unik evne til tilpasse meg nye steder og mennesker. Han sa jeg hadde en kjreste, ventet p nikket mitt til en bekreftelse. Han fortalte videre at kjresten min var en jordnr gutt som jeg ikke trengte bekymre meg for at gjorde noe dumt mot meg. Han mente at vi snart kom til bo i et hus, et lite hus. Det stemmer veldig bra, da vi er bestemt p finne en enebolig. Han forteller videre at han ser meg med mitt frste barn, at det kommer til vre med M. Han ser at bebisen er fdt med mrkt eller svart hr. Tydeligvis blir det nr jeg nrmer meg 30 rene, han sier at det er mulig at det holder med et barn, men at han ikke kunne se noe videre ang det. Det er utrolig at M faktisk mener at det holder med en eller to! Han sa at M er et bra menneske, som liker gjre sine ting, er bestemt p de tingene. At han liker sitte p dataen, kanskje kjre litt bil. Her stemmer det igjen, da M bruker ufattelig mye av sin tid til spille p data. Han fortalte videre at jeg er ndt til dytte han litt, slik at han kommer videre nr det kommer til jobb osv. Plutselig sier han at guiden min snakker til han. Plutselig ler den klarsynte, sier i luften: "Nei! det har jeg da ikke noe med!" Jeg ler tilbake, spr nysgjerrig hva det er han mener. Da sier han at guiden sier at M er ndt til braute seg opp litt, vre litt mer lidenskapelig! Han sier videre at det som regel er jeg som styrer showet nr det kommer til... Ja dere vet, haha! Jeg ler sier at det kan stemme for det meste. Han sier videre at M m f litt ild i magen, ta over litt. Han sier at det gjelder ikke bare p dette omrdet, men generelt ellers ogs. Kan tro vi lo godt sammen her hjemme nr jeg kom hjem fortalte dette til M, dette blir gjort noe med! haha! Han sa videre noe som gjorde meg helt blst. Plutselig kommer han med: "Du grter mye, du? Jeg svarer at det er helt korrekt. Han sier videre at han ser jeg har et sinne inni meg.. Jeg er ikke bitter, men sinna. Han sa ogs at jeg har en bekymring som plager meg som mest. "Du er livredd for at barna dine skal ha det slik som du har hatt det, du har for lenge siden bestemt deg for at det ikke skal skje!." Nr han sa dette... Jeg har ikke ord. Jeg har tenkt p dette siden jeg var ganske s ung. N som jeg blir eldre kommer det ogs mer og mer. Det er jo ikke en hemmelighet at de som har vrt under barnevernet som barn, ofte blir fulgt opp nr de selv blir foreldre. Det er litt rart egentlig, for det er jo ikke min feil at jeg mtte blir tatt fra mamma og pappa, det var dems. Jeg gjorde aldri noe galt, ingen av oss. Slik er Norge, jeg er redd. Redd selv om jeg vet jeg skal ha absolutt alt i orden til en baby kommer... Livredd. Tanken p at noen kommer tar ditt eget barn... Han sier klart til meg: "Du m slippe det! Jeg ser at det kommer ikke til skje deg noe slikt, for du har bestemt deg. Alt kommer til ordne seg! Jeg ser at du skriver veldig mye ogs? du begynte med penn og papir, og n ser jeg deg p datamaskin. Du m ALDRI slutte skrive." Jeg bekreftet dette med at jeg blogget, at jeg alltid skrev! Bloggen skal jeg alltid ha♥  Han sa jeg hadde gode gener i meg, at det var de genene jeg kom til fre videre ogs. Alts, disse svarene her er jo gull verdt! 

Plutselig kunne han fle en "bestemor" nd i rommet. Han rett og slett dro ut stolen ved siden av seg sa damen kunne sette seg der. Der hvor han ba nden sette seg, var rett over bordet for meg. Det fltes veldig rart. Plutselig sier han: "Hvem er Randi eller Ragnhild?" Jeg og sster datt nesten av stolene vre, mens vi begge prvde svare at mormoren vr het Randi. Flelsen jeg fikk nr han faktisk sa navnet hennes kan virkelig ikke beskrives, men jeg ble p en mte varm i hele meg... Av glede? Sjokk?... Han sa navnet hennes uten at vi i det minste hadde bekreftet at det kunne ha vrt henne engang. Han sa at mormor alltid kommer innom oss, at hun alltid er innom mamma ogs. Hun sier ogs at hun synes det var s koselig nr vi barna kom p besk. Spesielt nr hun spilte ludo med ssteren min. Han nevnte ogs p at mormor ville ssteren min skulle huske nr de spilte "Jakten p den forsvunne diamant." Da kjente virkelig ssteren min p at dette virkelig stemte. Plutselig ser den klarsynte p ssteren min, og sier: "Er det du som finner fjr?" Da hikster ssteren min etter pust, sier at ja det gjr jeg! Senest fr p dagen hadde hun funnet fjr midt p gulvet, lurt p hvor det kom fra. Vel, det er visst mormor som viser at hun har vrt p besk. Han sier videre at han ogs fr beskjed om si: "Hvordan skulle jeg visst at du hrer p rolig musikk, mens du ser p lydls tv, pluss leser bok hvis jeg ikke var innom?" Haha, det var virkelig helt rtt hre! Videre beskriver han at mormor satt ved kjkkenbordet sitt. Beskrev kjkkenet akkurat slik vi kan huske det. Han sier hun satt med kryssord, (noe hun alltid gjorde) mens hun rkte og drakk kaffe koppen sin med radioen p. Plutselig videre spr den klarsynte om hvem som har bursdag i Juni. Vi ser p hverandre, svarer at det er mammaen vr, alts barnet til mormor. Videre sier han at mormor vil vi skal hilse si gratulerer med dagen som kommer. Den klarsynte spr plutselig: "Hadde mormor hund?" Vi svarer at hun ikke hadde det. Han fortsetter med si at det uansett er en hund sammen med mormor som har en relasjon til oss.

Han ender det med si at det var en tispe. WOW! jeg ble s ivrig, visste p sekundet at det var Mia som var der. Jeg spurte ivrig om han kunne se hvilken rase og hvilken farge det var, bare for vre sikker p at det var henne, at han snakket sant. Han svarer med si: "Det ser ut som en ikke liten, men ikke stor hund. En mellom stor hund, kan vre noe med Bordiecollie. Han sier ogs at den er mer svart enn en vanlig hund av denne rasen. HERREGUD! Mia var en blanding av BC og Labrador. Svart var hun, med litt hvitt p seg. Etterhvert begynte hun g litt vekk fra oss, s den klarsynte var veldig kjapp til sprre om det var noe vi ville sprre mormor om fr hun ble borte. Sster sier: "Jeg har lurt p dette. Jeg var der nr hun gikk bort, rett fr hun dde, s sperret hun opp ynene akkurat som om hun s noen?" Den klarsynte svarer at det stemmer, at det var vedkommende som hentet henne over til andre siden, men at han ikke fr noe syn p hvem det var.

Mormor sto n i drkarmen, mens den klarsynte sier at det kommer en ung gutt frem, som ville n ut til meg. Jeg kjente jeg ble helt rar i kroppen. Hvem var dette?... Han sa at gutten var ca 18 r, litt rund, hadde p caps og mekket p bil. Jeg og sster prvde virkelig hardt, men vi kunne liksom ikke skjnne hvem dette var utifra beskrivelsen. Han sier ogs at det kan vre at jeg ikke kjenner han, men at han kanskje har en relasjon til noen jeg kanskje kjenner? Uansett, s takket vi for at han kom frem. Lurer bare p n hva han ville? kanskje han ville n ut til noen han visste at jeg kjenner? Sitter med litt drlig samvittighet etter akkurat denne hendelsen, men det gikk s veldig fort ogs. I denne perioden var jeg helt rlig livredd for at storebroren min Dani ikke kom til vise noe tegn av seg. Han sto meg nrmest av alt i hele verden, s klart jeg tenkte over det. Jeg hadde tatt p meg klokken min, den siste julegaven jeg fikk av han. I denne perioden satt jeg klemte hardt p klokken min, tenkte tanker jeg hpet ville gjre s han kom...

S sier den klarsynte..."Det kommer en ung mann setter seg ved siden av meg n, jeg kjenner jeg blir svimmel... han snakker utrolig fort, Hvem er Daniel?" Jeg ssteren min pustet hardt inn, fr vi forklarte at dette var nok Dani, vr bror. Mormor hadde visst hentet Dani frem, slik at vi kunne snakke med han. Den klarsynte sier videre at han blir veldig svimmel, at han faller og slr hodet fr det blir svart. Yes, vr bror datt ned fra et tak. Videre sier han at det gikk veldig fort, at det var en ulykke. Han spr oss: "Holdt Dani p med noe rusmidler?- jeg tolker ogs alkohol som rusmiddel, for jeg fr smaken av alkohol i munnen samtidig som jeg faller." WOW, IGJEN! Broren vr hadde vrt p fest drukket mye da han falt ned. Dette er rett slett sykt... Hvordan kan han vite dette, liksom? Videre sier han at vr bror, han er utrolig stolt av oss. Han sier videre at Dani er veldig glad for se at vi har blitt s voksne. Plutselig sier han: "Ehm, var Dani fjong fin av seg?- for n rettet han p yenbrynene mine sa at jeg mtte pynte meg litt for damene." Hahaha, sykt! Dani hadde egne henge stativ for hvert av sine matchende antrekk. Han var utrolig opptatt av se bra ut til en hver tid. Han nevnte ogs p at Dani fortalte han at han fr hadde vrt mer opptatt av ta vare p andre rundt seg enn seg selv. Han fortalte ogs at han var veldig flsom og hadde en del vonde flelser, men at absolutt alt var bra n. Dani hadde ogs sagt til den klarsynte: "Hvorfor skal vi snakke om nr jeg falt?- det er da ikke s farlig det n(mens han skal ha ristet care p skuldrene)! haha, det er virkelig som hrer bror, han vil kun se fremover og han vil vi skal tenke positivt. Han sa ogs at det var vondt for Dani se at sorgen for hans bortgang ble s stor som den ble. Det jeg flte jeg trengte hre, var at han var stolt av meg. Det er noe jeg har vrt redd for, at jeg har skuffet han p noen mte. Klarsynt sier videre til sster: "Du liker kanskje ta deg et glass vin hjemme mens du leser bok. Du er ferdig med vre ungdom!" Videre ser han p meg sier at Dani sier: "Mens du, du er litt hardere!" Videre sier han at Dani virkelig passer p oss, dytter oss i gang og alltid er hos oss passer p. Midt i dette avbryter klarsynt med si til meg: "Mormor skriker her at hun har et godt rd til deg! Du m visst trappe ned p snusingen din. Hun sier du tar en i munn, s ut igjen, for s ta i en ny snus!" Jeg svarer sjokkert at: "Jeg har tenkt slutte, mormor! mormor svarer: "Nei! du skal kose deg, men bare trapp ned!" Hahaha, det er helt sykt, dere! Videre sier den klarsynte at Dani nevnte et spesielt navn hele tiden. Han fikk fem navnet, sa at dette mtte vre Danis beste venninne eller kjreste. Vi visste nyaktig hvem det var med engang, Dani ba oss hilse til henne si at han hadde det veldig bra n. (jeg nevner ingen navn, da jeg ikke har bedt om tillatelse)

meg, sster og bror

Det ble nevnt utrolig mye mer ogs. Jeg nevner bare ikke noe mer denne gangen, da ting gr inn til ganske privat. Dette er noe av det beste jeg faktisk har gjort for meg selv. Jeg gikk ut av dren sammen med storessteren min med et stort smil og et tonn lettere skuldre. Jeg er virkelig ordls! Har du mistet noen kjre, s anbefaler jeg virkelig reise til et medium, et medium som virkelig ikke scammer deg. Dette er real shit, jeg tuller ikke. Bare prv! Bare srg for at mediumet er den han/ henne reklamerer for at de er. Jeg fler meg mer glad n, dette var ikke siste gangen jeg reiste til denne mannen. 

mormor, bestefar, fetter og bror

Mormor, bror og mamma

sster og bror


 

 

Etter timen vr, reiste vi rett i barnehagen for hente tante ungen min. Vi bestilte pizza, reiste rett til mamma for fortelle hele historien. Det se mamma f trer i ynene nr vi forteller henne at vi ndde gjennom, var helt herlig. Jeg tror hun trengte hre alt! Jeg tror hun trengte hre at bde mammaen hennes, snnen hennes og lille Mia hadde det bra der oppe sammen. Vi mimret tilbake i tid, s p bilder og spiste pizza, mens vi snakket lenge om hva vi akkurat hadde vrt s heldige f vre med p♥

Vi reiser til et medium -jeg forteller dere en syk hendelse!

 

TORSDAG

Det er Torsdag igjen, igjen m jeg si uken har gtt kjempe fort. Jeg har tilogmed vrt i ekstremt drlig form, enda synes jeg uken bare har flydd forbi. I dag er en spontan og spennende dag! Storesster og jeg skal nemlig til et medium. Som sagt er det veldig spontant, jeg kan ikke engang navnet p mediumet, men jeg hrte noe om at vedkommende jobber som Colin Fry gjorde. Storyen er at vi har mistet storebroren vr, som var tvillingen til storesster. Dette skjedde i 2010, broren min var 23 r gammel. En liten stund etter han dde, s reiste moren min og ssteren min p showet til Colin Fry.

Der var et lang show p et par timer, som publikum hadde sjansen til f kontakt med de kjre p andre siden. Mamma og sster hadde med seg smykker og ting som var broren min sitt, slik at det skulle vre strst mulig sjanse for f kontakt med han. Showet gikk, de var lei seg over at de ikke ble ropt opp. Etter showet, var det slik at de kunne f signert bkene sine av Colin, de stod i ken. Plutselig hadde han tatt tak i armen til ssteren min, sagt: "Broren din er her". Alts, de brt ut i trer, han fortalte ting som han umulig bare kunne funnet opp. Han sa at vi mtte passe p mamma, og at med "vi" s mente han at det var en sster til. (meg). Mamma har vrt narkoman, han sa da at vi skulle passe p s mamma holdt seg ren. Han sa alts s utrolig mye som stemte uten at de hadde sagt et eneste ord. Jeg glemmer aldri nr de ringte meg fulle av trer hiksting, for fortelle meg hva som nettopp hadde skjedd. Det var helt sykt, jeg angret sinnsykt p at jeg ikke var med. Denne gangen skal jeg gripe sjansen, jeg hper kjempe kjempe mye p at vi fr kontakt med vr kjre bror♥

Svar p sprsmlene deres

Beklager at det har tatt s utrolig langt tid fr jeg har svart p sprsmlene deres. Jeg har bare hatt nok farte med, nr det kommer til andre innlegg jeg mtte prioritere frst. Hper dere her fr de svarene dere var ute etter, ikke nl med sprre meg om ting! 

Hvordan gr ting n? har du det bra? jobben osv?<3

- Frst, tusen takk som spr! Ting gr veldig bra n. Jeg fler jeg kommer meg mer og mer p stell ogs, siden jeg endelig har ftt en jobb jeg kan tenke meg vre p. M og meg har det ogs veldig bra sammen, vi har et kjempe fint og sunt forhold. Ja, jeg har det veldig bra, til tross for at jeg savner familie og venner p Toten veldig mye. Jobben er veldig bra, alle jeg jobber sammen med er kjempe flotte mennesker. Jeg har ikke s mye fast enn, men fr se om jeg fr litt mer etterhvert, eller om jeg kanskje skal ske andre jobber ogs, det er litt uklart enn. 

Hvor mange dyr har du ?

- Teknisk sett har jeg to dyr. Vi har Georg her hjemme, som er en Crested gecko. Jeg har ogs hest, men hun er satt ut p helfor og str n hos noen veldig flotte mennesker som har masse av tid til ta seg av henne. Savner henne utrolig mye, men fr heldigvis beske henne nr jeg vil. Det ble for mye flytte rett til en helt annen by med en hest, da jeg ikke ante hvordan konomien og tiden skulle strekke til siden jeg var i hyppig jobb sk. 

 Har du noen gang prvd narkotika?

- Ja, for noen r siden prvde jeg ryke hasj, noe som virkelig ikke falt i smak! En ekkel flelse spr du meg.

Hva drikker du p fest?

- Jeg fester s og si aldri lenger, da jeg faktisk fler jeg har "vokst" av meg det at jeg m ut feste. Det jeg drikker om jeg absolutt skal ut feste, er da enten hvit vin, eller bacardi.

Er du fornyd med livet ditt?

- Oi, tricky sprsml egentlig. Jeg er ikke srlig fan av bardommen min. Ikke hatt den letteste oppveksten nr det kommer til det at jeg har mistet mange jeg er glad i og nr det kommer til alt dritt med barnevernet osv opp igjennom. Jeg er glad jeg har opplevd s mye ogs p en mte, fordi det har nok gjort meg mye til den personen jeg er i dag. Jeg er fornyd med livet mitt den dag i dag og har det veldig bra. Jeg er ogs glad jeg er som jeg er. Alt i alt er jeg fornyd med livet mitt.

Hvilken utdanning har du?

- Jeg gikk frste ret design og hndverk, andre ret interir og utstillingsdesign. Jeg mangler to rs lrling tid, fr jeg er utdannet profileringsdesigner. Det som er greia n, er at jeg ikke vet om det er akkurat det jeg vil. Vi fr se!

Hva er det beste ved M?

- Dette sprsmlet tror jeg er et av de vanskeligste jeg noengang har ftt, faktisk. Jeg vet ikke om jeg klarer finne en eneste ting som er det aller beste ved han. Han er s tvers igjennom god, s det er vanskelig, men jeg kan nevne noe av det som er det beste ved han... Mats er frst og fremst veldig god snakke med. Han lytter, for s svare rlig. Han er spontan og morsom, noe jeg setter utrolig stor pris p. Han er moden, men kan ogs vre barnslig nr det passer inn. Han er 100 prosent seg selv, noe som har alt si. Han er st, snill og god. Til slutt m jeg jo ogs si at han er drit kjekk, hy og perfekt! Han har ogs de herligste ynene han kan stirre meg i senk med.

Kan du fortelle mer om den "nye" svigerfamilien din?

- Hva kan jeg si annet enn at de alle sammen er fantastiske mennesker. N er det svigermor, svigerfar, lillebror, bestemor og mannen hennes jeg har hatt mest med gjre. Jeg har virkelig aldri flt meg s mye verdt, s godt tatt i mot fr. Alle sammen er av sorten jeg virkelig setter s stor pris p. De bryr seg virkelig, passer godt p oss til en hver tid. Jeg er s takknemlig for alt de har gjort for oss, hvordan de er som mennesker. 

Hei! Hva skjedde med den andre jobben din, fr du startet p Deli? Syns bare du skriver om jobben p Deli, hva skjedde med den andre? Og hvordan trives du i Lillehammer?

- Heidu! Du mener nok jobben jeg fikk p en annen stasjon her i byen, fr jeg begynte p Deli. Greia var at jeg egentlig bare hoppet i det, det ble ikke som jeg hadde tenkt. Folkene der var utrolig hyggelige, men jeg flte jeg kanskje bare ikke passet helt inn? Pluss at jeg er vant med mye trafikk, noe som det ikke var s mye av der nr det ikke var snakk om posten. Posten var jeg ogs usikker p, selvom jeg har kurset, s jeg nsket heller komme til en stasjon hvor det kun handlet om bensinstasjon og ikke post. Ellers var det et utrolig fint sted med mange hyggelige kolleger, alts! Det passet bare ikke helt meg. Jeg trives godt her p Lillehammer, til tross for at jeg fler mange her er dmmende mennesker, ikke bare nr det gjelder meg, men generelt. Ellers er det enda litt rart at jeg bor i en by. Jeg kjenner heller ikke snn veldig mange her enn, men de f jeg kjenner n, er virkelig helt supre mennesker som jeg er kjempe glad jeg ble kjent med. Tankene om at vi skal flytte til Toten igjen en gang, de er veldig store, men akkurat n skal vi bli her- For now!

Jeg svarer p ryktene.

Rykter, falske rykter. Ting som blir hvisket fra en munn, til et annet re. En ting som blir funnet p eller endret totalt forklaringen du selv ga. Tingen mennesker sender rundt om hverandre, om et annet medmenneske. For skape frykt, for skape sladder, for reise dramaet til topps. Kanskje for trykke personen ned, eller kanskje bare f muligheten til se at det ene mennesket har det vondt. 

"Jeg har hrt at du gikk fra nesten vre sammen med han du var med frst fra Lillehammer, for og s g rett p bestekompisen hans. (M)"

- Som jeg har sagt fr, s er det slik at jeg og vedkommende ikke hadde noe romantisk. Jeg hadde egentlig akkurat kommet ut av et forhold som varte i 5 r, jeg ble tvunget etterhvert av kompisen min lage meg Tinder, bare ha det litt gy. Jeg matchet med vedkommende p Tinder, meg ei venninne reiste til Lillehammer for mte han og en annen kompis av han. Etter det begynte vi henge, vi flrtet ogs litt. Det som f vet, er at jeg fra starten sa til han med disse ordene: "Bare s du er klar over det, s vil jeg ikke kalle det vi gjr drive. Jeg er ikke klar for noe forhold... Jeg prver bli det, men jeg er ikke det." Fra da ble vi virkelig enige om at vi kun var venner. Det som ogs skal sies, var at jeg sa til han at jeg og M hadde begynt snakke, slik at han var helt klar over det. Nr vi begynte snakke, s var det heller ingen plan at det skulle bli oss. Vedkommende hadde ogs flrt-relaterte forhold til andre jenter i denne perioden, s det at vi gjorde noe galt snn sett, at jeg gikk rett til kompisen hans og at M stjal meg... Det er i mine yne bare tull snakk. -Med andre ord, vi drev aldri p, s det at han hadde flrt med andre, var jo helt lovlig. Jeg var som sagt helt klar p at jeg ikke hadde flelser for vedkommende, det aksepterte han. Er det noe mer dere lurer p ang denne saken, s er det bare sprre i stede for lpe rundt snakke. Jeg er ikke redd for hverken snakke, eller hva som er sannheten i denne saken. Jeg nevner forresten uansett aldri navn eller gr dypt i detaljer s det kan g utover vedkommende, bare s det er klart.

"Det ryktes at du var utro mot B, (min ex) og at det var han som gjorde det slutt, ikke du."

- Hah, gy at folk faktisk bryr seg slik om andres liv og forhold. Det har vel egentlig ikke s veldig stor betydning om hvem som gjorde det slutt og ikke etter 5 r, men det var jeg og ikke B. Grunnene fler jeg ikke at jeg har lyst til g inn p, rett slett fordi ingen har noe med det, og fordi jeg er ferdig med dette for lenge siden. Utro har jeg aldri vrt p mine 23 lange r, s akkurat det er det litt komisk at jeg skal f p meg, men som blogger har jeg lrt at jeg m tle hre det meste stygge ting om meg selv og at andre mennesker liker bestemme hva som er sannheten om meg ikke. Lett rakke ned p noen som er aktiv p sosiale medier merker jeg. 

"Det ryktes at du var for god til la noen gutter f deg fr du fikk kjreste, at ingen var bra nok. At kun to var heldige f deg til sengs, det mens du hadde begynt drive med M"

- Sorry, not sorry. Alts, hva i alle dager. Fordi om jeg ikke er den jenta som likte g rundt p alt som er nr jeg var singel, s betyr ikke det at jeg mener jeg er for god for noen. Jeg har respekt for meg selv, og respekt for min kropp. Alts, gr ei jente rundt kliner gr til sengs med det meste, s er hun hore. Har en jente respekt for seg selv ikke er slik, s er jammen meg det galt ogs. Det kule er at jeg n har ftt vite navn p de to "heldige", at jeg faktisk ikke har rrt noen av de! 

Lashes only, Sara!

Som dere vet, s brukte jeg vippe ex for en stund tilbake. Jeg brukte det ganske lenge, fr jeg bestemte meg for at jeg mtte ha en skikkelig pause fra det, slik at vippene mine fikk litt fred, ikke minst fordi det var helt ufattelig digg kunne gni seg i ynene i dusjen med masse vann. N har jeg hatt en greit lang pause, har i stede begynt i det siste erstatte med falske yenvipper fra Vita. Greia er ogs at nr jeg ikke har vippe ex, s bruker jeg generelt ogs mer sminke ellers, noe hverken M eller jeg selv setter veldig stor pris p. Jeg vet ikke, men nr jeg har vipper, s har jeg heller ikke det behovet at jeg m sminke meg skikkelig hele tiden heller... Alts, vipper er det viktigste for min del. S, snart skal jeg begynne med ex igjen, jeg klarer nesten ikke vente. Jeg skal heller ikke fylle i leppene mine i nrmeste fremtid, rett slett fordi M mener smilet mitt er mye mer sjarmerende slik det er. N har jeg riktignok fylt leppene mine en gang, men har ingen planer om gjre det igjen, selvom jeg ble fornyd. P sommerdagene er jeg ogs den som liker ha null foundation osv i ansiktet, det er da vippene mine har mye si. Jeg kommer selvflgelig til bruke sminke selvom jeg har vipper, men jeg kommer ikke til ha det samme behovet som jeg fler p feks n som jeg ikke har noe mer enn mine egne. Det er s utrolig deilig bare vkne med perfekte vipper, slippe ha tankene om at jeg burde hatt noe mer i ansiktet.

S, fra n snart av... Lashes only, Sara!

Debatten jeg m snakke om

Se hele debatten HER.

P selveste kvinnedagen hadde nrk en debatt med blant annet Ulrikke Falch og Kristine Ulleb. Debatten gikk ut p kroppspress innen blogg industrien, utrolig mye av hva som ble sagt fikk meg til reagere kraftig. Mye av meningene til Ulrikke Falch m jeg bare med engang si at irriterer meg kraftig. Hun mener at bildene vi bloggere legger ut som inneholder mye kropp, kun er for f likes eller det vise oss frem. Kristine Ulleb reagerer kraftig tilbake, prver fortelle at det er hennes mte vise sin identitet p. I mine yne er Kristine sine kropps bilder utrolig flott kunst, hun viser p en utrolig unik mte hvem hun er. Ulrikke synes jeg ikke akkurat er mye bedre enn det, nr hun velger feks legge ut bilder, der hun faktisk gjr narr av bloggerne, er det greit? 

rlig, selvflgelig synes jeg ikke at det er greit reklamere for puppe og rumpe operasjoner p blogg, men vet du hva. Her var det tilogmed snakk om at man ikke lenger skal f lov til ta bilde og skrive om maten sin nr man er p ferie heller. Det begynner g for langt. Jeg er som sagt enig i det med at man ikke skal oppfordre unge jenter til gjre endringer p kroppen sin, men at man skal f lov dele erfaringer synes jeg. Selv har jeg skrevet p bloggen at jeg tok fillers i leppa en gang, (se innlegg her) delte derfra erfaringer.

(Kviser og fillers i leppa! jeg er meg<3)

Jeg reklamerte selvflgelig ikke, anbefalte heller ikke gjre det da man virkelig br vurdere om smertene er verdt det. Det at unge jenter p 16 r blir psykisk syke pga at bloggere legger ut kropps bilder, hva er det for noe tull? for det frste, hvor er foreldrene? Jeg mener n at det her spiller en stor rolle hvor godt foreldre passer p hva barna deres klikker seg inn p. Jeg mener selvflgelig at vi bloggere ogs har et ansvar til et viss punkt, men man kan ikke dra det s langt. Nr du klikker deg inn p min blogg side, s velger DU lese mine meninger og erfaringer. For det andre, det er da s mye annet enn blogger som viser kropp? Hva med alle magasiner? hva med pornografi? hva med nettbutikkene? ALT annet gjr jo det samme?, men jeg synes blogg er noe av det som faktisk er mest uskyldig nr det kommer til akkurat dette med kroppspress, det vet vi alle om vi tenker oss om. Presset kommer fra alle kanter, slik har bare verdenen blitt. 

Kommentaren som desidert fikk meg til hoppe i taket av aggresjon, var nr  Morten Hegseth fra VGTV klarte slenge ut en replikk som dette: "10% av Isabel Raads flgere vil kanskje se ut som henne, mens resterende 90% peker og ler av henne." Man kunne merke at programleder stoppet han fr han rakk si noe mer, fordi Isabel ikke engang var til stede, kunne ikke forsvare seg. Hva i alle dager er det slenge ut? Jeg ble s sinna, at jeg bare ville spytte p skjermen, heller bare gi Isabel en stor klem, for dette var slettes ikke greit! Vil bare ogs da si at man virkelig skal lete lenge etter en tffere jente enn Isabel... S utrolig mye hate, so strong! - RESPEKT! 

 

- HUSK! det er ingen fasit p hva som er en perfekt kropp <3 alle er flotte og unike p sin egen mte

Tappet for energi


Jobb + depressiv periode = death. Ja, nr uken startet, startet ogs den strste krsjen om kunne oppsttt. vre s langt nede depressiv, for s ta seg i nakkeskinnet skjerpe seg til jobb, har virkelig vrt den mest slitsomme perioden jeg har hatt p veldig mange r. Fullstendig bomkrsj faktisk, min uke gikk fra skulle vre en helt fin vanlig uke, med de fine jobb rutinene gode tanker, til en helvetes uke uten like, med drlige dager p jobb med vonde tanker og et drss av nske tenking. Jeg vet at mange har mer klage p enn hva jeg har, men uten rpe det p bloggen enn iallefall, s har jeg grunner til at det har vrt slik. Hver eneste dag siden Mandag, har jeg brukt opp hver eneste en av mine celler med energi for gjre det best mulig p jobb vre en god kundebehandler, gjre kjresten min glad, ikke skuffe noen og sist men ikke minst s har jeg brukt uendelig mye p ikke knekke helt sammen selv. Jeg har vrt p kanten. Jeg har grtt meg til svn hjemme for s f de verste marerittene, (les her) jeg har gtt til jobb som zombie hver dag pga tanker null svn, jeg har dratt meg selv enn lenger ned og har tilogmed hatt nattevakter hvor trene har sprutet nedover kinnene mine i det jeg gjr alt i min makt for presse de inn igjen skjerpe meg. Jeg har ikke hatt kontroll... Null kontroll p svn, null kontroll p tanker, null kontroll p nerver og min egen kropp. Det har vrt skremmende, rett og slett helt vilt skremmende ha s lite kontroll over egen person. Jeg har mttet manne meg opp, for og s falle enda lenger ned noen minutter etterp. N er jeg klar for koble ut, samle meg og f kontrollen igjen. N er jeg sliten, jeg er tappet for energi. 

Depressiv periode

Vet ikke engang hvordan jeg skal si hei til leserne mine etter jeg ikke har blogget siden 28. Februar. Vet ikke engang om jeg egentlig skriver noe som er verdt skrive n heller. Hodet er fullt, samtidig som det er helt tomt. Bare et helt mrkt rom. Jeg prver sove, men en demon i hodet mitt gjr s jeg ikke engang fr duppe av. Han gjr s jeg fr de mest ekle glimtene i hodet, som frer til at hrselen svikter, jeg br vkner av en redsel som ikke kan beskrives med ord. Jeg prver vre "meg" i hverdagen, men ender med at jeg str inne i et rom for meg selv, prver hente inn trene som ruller nedover kinnene mine. Jeg fler meg ensom selv om jeg slettes ikke er det. Jeg fler plutselig at jeg bare er her, til ingen nytte. Jeg er redd for vre alene i alle situasjoner, jeg nekter slippe opp. Jeg vil ikke vre et sekund alene, synes direkte synd p meg selv. 

Jeg fr en redsel av at jeg er alene, at ingen lenger er glad i meg. At de jeg er glad i og den jeg elsker, bare skal g fra meg uten ord. Redselen for at noen av de skal bli dende, g fra meg i en retning av himmelen. Klumpen i magen vokser seg strre, blir mindre, for s bli strre igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal fle, eller hva jeg skal tenke. "Positive tanker, Sara!" Vel- hadde det vrt s lett gjennomfre det som si det, s hadde det vrt en helt annen sak. Plutselig gr jeg fra ha det best mulig, til fle p at jeg er en bitte liten jente helt alene i en stor stor verden. 

Perioden har og er enn tff. En eneste grunn har jeg til at det rant over, den grunnen er god. Jeg kan si at det gjelder et familie medlem. Jeg vet uansett at jeg har verdens beste kjreste ved min side, at jeg har det supert mer enn det sammen med han. Jeg vet jeg har gode venner og familie som er veldig glade i meg. Skjnner virkelig ikke hvordan jeg kan komme s utrolig langt ned, alikevell fle p det jeg fler p? Hodet svirrer rundt, gjr meg mildt sagt paranoid. Jeg prver tenke glade tanker, tenke p alle gode mennesker jeg har rundt meg, vre glad for det. Jeg er jo heldig!

Homser burde ikke f gifte seg i kirken

Hauker, fordom og hat. Hatet mot vre annerledes. Blikkene, baksnakkingen og mobbingen. Livet... Det blir hardt for de rammende, de som fler seg truffet. Jeg blir s forbannet lei meg over at mennesker kan oppfre seg slik mot egen rase. Vi mennesker er flokk dyr, vi trenger akseptere hver og en av hverandre. Vi trenger fred, ikke skape krig ovenfor noe som er naturlig. Jeg blir s skuffet over at det er s mange av oss som er mot hverandre p en eller annen mte, nr vi p innsiden er like alle sammen. 

Dere, jeg er s lei av se hatet homofile faktisk fr, jeg kan ikke tenke meg hvordan det er vre homofil i denne fordomsfulle verdenen. Det er ofte man kan hre sleng som "jvla homo", "sj, de er homoer" eller "homoer er ekle". Hvorfor er det s jvlig vre homo? -hvorfor er det sj vre homo? -hvorfor er homofili ekkelt? Er det fordi de ikke er som de fleste? Jeg kan virkelig ikke skjnne hva problemet er om man er homo eller ikke homo, for vi er da mennesker og like mye verdt alle sammen. 

P en facebook gruppe kom jeg over at en trdstarter skrev dette: "Homser burde ikke f gifte seg i kirken! -min mening." Alts, jeg ser ogs her hvor mye hat det er mot homofile, fordi jammen er mange som sa seg enig med han, overraskende nok for min del. Heldigvis har vi ogs de som sttter at det finne kjrligheten med det motsatte kjnn, ogs er helt naturlig. Et homse par som nsker gifte seg, br da f lov til gifte seg i kirken p lik linje med de hetrofile! Folk babler i vei om at Bibelen sier ditt og datt om homofile, men ingen nevner feks at sprit er djevelens vann? Halo, vkne! -vi lever tross alt i 2018!

-AMEN

En ny mte bli kjent med meg selv p?

Hvordan det er generelt gjre ting alene? Ting man som regel er to eller flere om. Hvordan er det egentlig reise p kino, bowling eller restaurant helt alene? Dette er noe jeg aldri har tenkt p fr, fr jeg snakket med ei dame her om dagen som fortalte om nettop dette, bli bedre kjent med seg selv. Hun fortalte meg dette, jeg ble s utrolig inspirert!

 ∼"Jeg tenkte plutselig p at jeg hadde utrolig lyst til reise alene, for bli bedre kjent med meg selv. Jeg satt tenkte for meg selv, laget en plan. Jeg tenkte at, klarer jeg ikke g p kino helt alene, s klarer jeg heller ikke reise p ferie alene. Jeg gikk p kino alene, flte meg dum. Jeg flte at alle s dumt p meg for at jeg kjpte popcorn helt alene, gikk helt alene, og satt helt for meg selv. Det gikk greit, men jeg flte meg fortsatt litt dum. Jeg bestemte meg for g p kino enda engang for se om det fltes bedre enn sist. Jeg gikk p kino, denne gangen fltes det godt. Etter det, flte jeg at jeg virkelig var klar for reise til utlandet helt alene. Jeg bestilte fly biletter, dro. Jeg var i et ukjent land helt alene. Jeg reiste p restauranter spiste det jeg ville helt alene, jeg l sov, dro p byen og solte meg helt for meg selv. Det var s utrolig godt! Jeg slapp ta hensyn til noen andre, gjorde hva jeg ville, nr jeg ville."

Videre spurte jeg om det ikke fltes ensomt, fordi nr jeg kjenner p det selv, s tror jeg at jeg nesten hadde ftt litt panikk flt meg stakkarslig og ensom. Da svarte hun videre at det fltes litt rart de frste dagene, men at det etterhvert gikk seg til, da var det bare kjempe deilig. Hun la mye vekt p at hun ble mye bedre kjent med seg selv, at hun er veldig opptatt av det. Dette er en helt ny mte tenke p for meg, for det er noe jeg aldri kunne tenkt p gjre i det hel tatt, men er det kanskje da fordi jeg ikke kjenner meg selv godt nok, at jeg ikke stoler nok p meg selv? Interessant, noe jeg faktisk har lyst til prve. Jeg vil iallefall prve gjre slike ting som reise p kino alene, for jeg tror jeg hadde flt meg rar? Kanskje man har godt av prve litt ting helt for seg selv, i stede for at det blir slik at om man er alene, skal man holde seg hjemme?

Elsk og hat akkurat n

Tirsdag. Vet ikke om jeg klarer si jeg liker denne dagen i uken, men den er definitivt bedre enn Mandag. M er borte til 15 som vanlig, her sitter jeg tenker. Jeg kom til tenke p at jeg har bde ting jeg elsker og hater akkurat n i skrivende stund, s hvorfor ikke dele med dere. "Hat" er et sterkt ord, s jeg vil heller mer si "misliker", men dere skjnner hva jeg mener. 

6 ting jeg elsker akkurat n:

♥ At det ikke er lenge til Fredag! Har planlagt er kjreste dag for M og meg, jeg klarer nesten ikke vente og jeg gleder meg til fortelle dere p Lrdag. Det var egentlig meningen at dette skulle skje Lrdag, siden M har fri da, men slik blir det visst ikke. Jaja, hele dagen fra 17.00 er godt planlagt, dette blir nok det mest koselige p lenge!

♥  At jeg vet at kjresten min kommer hjem til meg med det herlige smilet sitt. Alltid like herlig se han nr han har vrt borte. Jeg er rar. Jeg savner han i det sekundet han gr ut dren. Det er jo han som gjr hele dagen min. Nr jeg ikke jobber som i dag, s blir jeg bare sittende vente, jeg fr til slutt mark i rumpa av det. -men guuuuud, det er s herlig nr han frst kommer hjem til meg.

♥  At lnna snart tikker inn p kontoen for frste gang i den nye jobben! Alltid godt nr man fr lnn for arbeidet. Alltid har jeg vrt den som er redd for bli skuffet av lnningen min. Ofte har det skjedd at jeg har regnet ut at jeg skal f mer enn jeg har ftt, men n vet alle som kjenner meg hvor hardt jeg suger i matte, s jaja.. La oss hpe jeg blir fornyd denne gangen.

♥  At jeg har s god kontakt med bde mamma og pappa n. Mamma har jeg jo alltids kontakt med, men n har jeg begge to, igjen! Det fles virkelig godt vite at jeg kan ringe begge eller en av de om jeg fler for det. -det m ikke vre noe spesielt heller, bare "hei" er nok. Veldig glad i de begge!

♥  At de f jeg har rundt meg er verdens beste steste mennesker som jeg vet bryr seg om meg. Det er virkelig noe tenke over... Hva skulle jeg gjort uten?

♥  At jeg er s forelsket i dansen jeg har begynt med. Pole er virkelig noe jeg kommer til drive med hyppig fremover, det gjr meg lykke lykke -lykkeliiiiig reise p trening hver eneste Mandag. N er det en photoshoot p vei fra studio ogs, jeg gleder meg sinnsykt mye.

6 ting jeg hater akkurat n:

♠ At bilen min er skaaada. Ikke akkurat lenge siden jeg fikk den, n er multireima gtt til dundass. Jeg har bestilt ny, har time p verksted klokka 12 p Onsdag. Dyrt er det ogs, men jeg fr jo ikke kjrt engang om jeg ikke fikser det... Med andre ord... Jeg er ndt til bruke penger p det, noe som ikke passet seg i det hele tatt n. Ahhhrg...

♠ At jeg er s forbanna utlmodig. Det gjelder egentlig det meste om dagen, men spesielt ting jeg gleder meg til. Det er virkelig s jeg ikke klarer vente, jeg skulle nske jeg hadde en klokke jeg kunne stille for f tiden til g enda fortere, selvom dagene gr fort fra fr.

♠ At det fortsatt er vinter ute. Jeg er LEI. Jeg vil ha sommer, sol og shorts vr. Sommer er desidert den beste rstiden p ret. Fr har jeg ikke vrt helt sikker p hva som er den beste, men n er jeg ikke i tvil.. WINTER, GO AWAYYY.

♠ At M og Markus klarte delegge det nye kamera stativet mitt. Jeg sa: "Gutter, vr s snill la den vre, for dere kommer til delegge den!" De svarte at jeg bare skulle slappe av, at det ikke kom til skje. De begynte lekesloss, hva skjer? -Jo, den verste delen knekker rett av. Synd for de at de m ta alle blogg bildene av meg til de fikser skaden! hmf...

♠ At jeg har brune yne. Ikke fordi de er brune, men fordi jeg vil kle alle hrfarger i hele verden. Fler jeg har lite g p nr det kommer til det der med de brune ynene mine. Det er s mye jeg ville prvd, men nr jeg tenker over det s er det vel like greit at det er slik, eller hva?

♠ At jeg savner tante barnet mitt. Hver eneste dag tenker jeg p han, m virkelig reise beske han p Toten snart. Jeg skal jo til Toten en tur ila uken for hjelpe mamma litt da hun er syk, s da skal jeg gripe sjangsen. Gleder meg masse til gi hele toten fammen en real klemmmm!

Hver dag elsker jeg, og hater noe nytt. Rart hvor mye forskjellige tanker man har fra dag til dag, hvilket humr man er i fra dag til dag... Det er rart, og jeg er rar... Det er vi alle.

Med dden som frykt

I det siste har jeg tenkt utrolig mye p hva som egentlig er min strste frykt som en vanlig 23 r gammel jente. Jeg har mye jeg er "redd" for, men det har ikke vist seg vre en "frykt" i den forstand. For min del er det stor forskjell p det man kun er "redd", det som virkelig er en "frykt". Min eneste frykt jeg virkelig har klart for meg, den satt dypt inne til for ikke lenge siden. Jeg har p en mte visst at det er en frykt jeg har, men jeg har ikke villet. -Dden. Jeg er ikke den som er mest redd for selv d, men etter mye forsterkede opplevelser, s er jeg bare utrolig utrolig redd for miste menneskene jeg er glad i p den mten at de dr.


Broren min gikk bort, ssteren min gikk bort, fetteren min gikk bort, to venner gikk bort og mormor gikk bort. Er det egentlig rart jeg er redd? trenger jeg hjelp til roe frykten min? Det er ikke akkurat bare face den heller? Er jeg hjemme med mamma, hun sover hun ikke svarer p frste forsk om jeg prver si navnet hennes, s er det rett bort for vre sikker p at hun puster. Sover jeg hos ssteren min, hun drmmer eller puster tungt, passer jeg p henne. Passer jeg tante barnet mitt, kan jeg br vkne gjennomsvett for s lpe for vre sikker p at han lever. Nr M og meg har drukket alkohol og vi legger oss, passer jeg p at han ligger p siden med frie luftveier. -Alt med dden som frykt. Hver eneste gang jeg reagerer gjr noen av disse tingene, s har jeg dden i tankene. 

Slapp

Hei alle. N er det allerede kvelden igjen. Jeg fler dagene gr helt sinnsykt fort, jeg klarer nesten ikke henge med. Jeg har ikke jobbet p en stund n, det kjennes. Jeg blir s utrolig slapp av det. Det er jo s jeg prver ha noe gjre gjennom dagen, men det er virkelig ikke lett, fordi jeg har s lett for bare bli lat, noe som frer til at jeg blir slapp. Nr jeg blir snn slapp som n, s fler jeg meg nesten litt nedfor ogs. Jeg tenker over sm ting som irriterer meg, jeg tenker altfor mye -srlig negativt. Jeg sier ikke noe hyt, jeg bare lar det g. Jeg har lett for tenke s mye, at magen begynner gjre vondt ogs. Jeg vet jeg blir snn fordi jeg ikke har noe gjre eller g til.

Dette er sykt irriterende, men jeg har heldigvis gode mennesker rundt meg, som alltid klarer f humret mitt opp p en eller annen mte. Jeg er bare sta, lat. Det er jo s mye jeg egentlig kan finne p, men jeg m jo bare gidde. Slik som bloggen, hvorfor har jeg ikke blogget i dag? Hvorfor har jeg ikke skrevet lagret mange innlegg i arkivet mitt? Jeg elsker jo bloggen min, jeg elsker skrive til dere og for min egen del. Jeg har bare ikke orket eller giddet, dagen har for det meste vrt tilbrakt i det store gode senga. Rart, at man kan fle seg trist samtidig som man egentlig er kjempe lykkelig glad. 

Jeg svarer p frekke kommentarer!

Som blogger m man regne med alle mulige slags kommentarer. Srlig om man som blogger faktisk trr fortelle hele Norge om sin mening om forskjellige ting. Jeg har ogs ftt mye kommentarer nr det kommer til utseendet og om hvordan jeg legger frem forskjellige ting og meninger. Noen av disse kommentarene VET jeg er for prve f meg lei meg eller f meg til gi opp. Jeg ler virkelig av det meste, tenker med engang at dette er bitre og sjalue mennesker som ikke engang tenker p at de faktisk gir meg lesertall bare ved klikke seg inn p bloggen min. N har jeg gravd frem bare noen f av frekke kommentarer jeg har ftt, her svarer jeg ⇓

Skrevet 26.10.2016 klokka 01:51

Trysker? Virkelig?
Det skrives tresker, og p Toten sier vi trsker

- Ser selv n at jeg har klart skrive "trysker" i stede for "tresker", ja... Jeg vet det er feil. Jeg vet at vi p Toten sier trsker ogs, men jeg skrev vel ikke noen av delene du hadde vrt fornyd med. So, whats the big deal? Hva i alle dager vet du om de du sitter skriver slike frekke kommentarer til her p det sosiale media ikke sliter med dysleksi, feks? Hva skal det egentlig bry andre, at noen skriver en feil bokstav eller en feil dobbel konsonant? 
En annen ting er at om du, jeg eller hvem som helst skulle blogget hver dag, s hadde ogs hvem som helst hatt en eller flere feil p innleggene sine innen en viss tid. 

Skrevet 26.02.2017 klokka 15:45

Ja, du er jo ikke glad i miste venner du eller er du??
Er som regel nr du trenger noe selv.. kjre, ste du.. Slutt lyv p bloggen din og slutt og sipp!

- Selvflgelig er jeg ikke glad om jeg mister venner? Mister jeg venner er det fordi vedkommende har vrt falsk, eller fordi vedkommende ikke var venn lenger fordi vi ikke er med hverandre hver dag. En ekte venn for meg, er den vennen som alltid er der uansett. Feks den vennen som heller er glad for at jeg har ftt et liv her p Lillehammer vil at jeg skal ha det best, den vennen som fortsatt maser p at jeg skal komme til Toten for vre med finne p noe, den vennen som fortsatt er like god venn om vi ikke har snakket p en uke, den vennen jeg vet jeg kan ringe til for gode og drlige ting. Det, er en ekte venn. Nr det kommer til lyve p bloggen, s har det aldri vrt et tema for meg. Hvorfor i alle dager skal jeg gidde lyve p bloggen, nr jeg heller kan la vre skrive noe om det? At jeg har en blogg, hvor jeg velger vre rlig p? er det hva du sikter til nr du ber meg slutte sippe? blir litt forvirret jeg, for du ber meg frst slutte lyve, for s be meg slutte sippe? Hvis jeg har en drlig dag, jeg skal blogge, s er jeg jo rlig med si at jeg ikke har en god dag?

Skrevet 26.11.2017 klokka 20:13

Fikk ikke lov ligge borte kansje

- Dette handler om da jeg var p julebord med jobben, jeg valgte reise hjem p kvelden i stede for ligge over p hotell. Jeg regner med at du sikter til at jeg ikke skulle f lov til ligge borte av M, siden han er den eneste jeg bor med. Jeg ler av kommentaren din, fordi jeg er en selvstendig sterk jente som klarer ta mine valg som fles rett for meg og mine. Selvflgelig ville M at jeg skulle vre med helt til slutten p dette julebordet! Han maste om det om jeg skal f vre helt rlig. Han visste at dette var min aller siste samling med alle mine ansatte p denne jobben, s han ville jeg skulle ha det gy. Sannheten er at M vil at jeg skal kunne gjre slike ting, han vil at jeg skal kunne reise ut gjre ting p egenhnd med mine venner. Han holder meg aldri igjen, eller sier at jeg ikke fr lov. Dette er fordi M stoler p meg, han vet at jeg er gammel nok i hodet til ta mine egne valg som han ogs vet er rett. Jo, jeg ville hjem i min egen seng etter fylla, noe jeg alltid vil.

Skrevet 09.11.2017 klokka 22:36

Hadde du hatt igjen noen venner her s

Skrevet 17.11.2017 klokka 23:58

Det var meg som skrev kommentaren, det er og bare fakta

- Disse kommentarene er skrevet p to forskjellige innlegg, da jeg skrev innlegg om den frste kommentaren, da den faktisk gjorde litt vondt. Dette er snakk om jeg har venner igjen p Toten eller ikke, noe jeg synes at er komisk at jeg i det hele tatt skal sitte her diskutere med et anonymt feigt menneske. P Toten har jeg mange gode venner, det er jeg s utrolig takknemlig for. De jeg har der, elsker at jeg har ftt et godt liv sammen med M her p Lillehammer, pluss at de tar meg like godt i mot hver gang jeg kommer til Toten. Det er ingen som kan komme her si noe annet, iallefall nr du tydelig ikke har peilig p hva du snakker om. S presterer du skrive igjen p innlegget jeg skrev om den frste kommentaren din, hvor du her forteller at det var du som skrev den frste kommentaren. Alts, hvorfor? nr du uansett er for feig til skrive hvem du er. Takk for leser klikk btw!

Skrevet 04.12.2017 klokka 01:59

Er det noen som er ekle s er det vel du som sitter skriver det du gjr, p et offentlig media.

- Kommentaren din, den ler jeg hyt av. Vet du hvorfor?- fordi gjennom hele min periode som blogger, s har jeg alltid vrt sinnsykt nye nr det kommer til vre forsiktig med hvert ord jeg skriver, slik at ingen kan komme si at jeg snakker om den og den personen. G gjennom hele arkivet mitt, du klarer ikke finne bevis p hvem det er jeg snakker om. Det kan vre hvem som helst i hele verden, eller bare fantasien min for hva du vet, som jeg snakker om i mine innlegg. S ja, jeg skriver akkurat som jeg gjr p offentlig media, jeg er stolt av det. 

Skrevet 12.01.2018 klokka 11:53

Jeg har opplevd det samme.. Med typen din

- Denne kommentaren er fra nr jeg forteller om et falskt menneske i mine yne. At du har opplevd det samme fr i tiden med typen min, det er vel ikke noe som angr meg p noe som helst mte, er det? Jeg tenker virkelig da at du heller br ta det opp med typen min, om det plager deg s mye at du m kommentere det p bloggen til dama hans. Det at du er anonym, gjr heller ikke at jeg kan hjelpe deg videre heller, dessverre. 

Skrevet 16.01.2018 klokka 23:02

Er du s usikker p rumpa og fitta de ?

- Denne kommentaren gjelder nr jeg fikk ny bukse, jeg spurte dere lesere om dere synes at jeg kledde den. Alts, what? For det frste, hva har rumpa fitta mi gjre med min nye bukse? For det andre, ser jeg usikker ut som har egen blogg med egne bilder og meninger? Tror heller det er du som er usikker. Se deg selv i speilet fr du dmmer andre. Btw, my ass and my pussy are fine... Siden du lurte.

 

 

Det er her jeg henter inspirasjon

annonselenker

Under sprsmlsrunder tidligere, har jeg ofte ftt sprsml om hva det er som faktisk inspirerer meg i forhold til blogge. Jeg har alltid vrt usikker og i tvil p hva jeg skal svare, det har jeg alltid lurt p hvorfor. Jeg har alltid visst at jeg har mine favoritt blogger jeg klikker meg inn p for hente inspirasjon, men jeg har liksom ikke hatt den feelingen at det faktisk er det som inspirerer meg mest av alt. Nr jeg tenker over det er det jo utrolig mye som inspirerer meg til komme p visse innlegg blogge om. Jeg tenker da p blogger, mennesker, omgivelser og opplevelser, men aller mest er det musikk som inspirerer meg ♫ 


♥ music is a safe kind of high ♥


Det er som regel sanger med en tekst som virkelig treffer meg. Sanger hvor jeg virkelig hrer etter p teksten, prver forst sette meg inn i deres historie. Det kan ogs vre lter uten tekst, hvor melodien bare minner meg p noe. Nr det kommer til sjangere s m jeg nesten si at alle sjangere kan inspirere meg like mye. Om det er en pop sang om kjrlighet, eller om det er en country sang om kjrlighet, det kan inspirere meg like mye p hver sin mte. Det er ikke slik at jeg da skriver ut i fra historien bak sangen eller melodien, men det er mer som om jeg lager min egne lille historie om flelser det viser seg at jeg har inni meg uten p en mte vite det p forhnd. Jeg har perioder hvor jeg hrer p fr dilla p forskjellige sjangere. Som n s har jeg dilla p freestyle rap og litt snn house music, noe som inspirerer meg veldig mye om jeg liker ltene.


LIGNENDE HETTEJAKKE - HER

"Where words fail,
music speaks." 

― Hans Christian Andersen

Akkurat denne sjangeren vil jeg si gir meg mye av det at man kan tenke med lyd p en mte. Jeg hrer p det, det gjr meg glad, som da gjr at jeg tenker mye lenger inne i fra meg selv. Jeg kommer plutselig s langt inn i meg selv at jeg fler at jeg nesten flyr i min egen fantasi. Om det er gode eller drlige flelser som kommer, sprs egentlig veldig mye p hvilket humr jeg er i. Det er ikke slik at jeg egentlig er kjempe glad, men hrer p depp musikk slik at jeg kan skrive om noe vondt. Det funker ikke slik. Jeg hrer p det som passer til humret jeg er i fra fr, noe som forsterker det hele, det hjelper meg selv ogs, bde p godt og vondt. Grunnen til at jeg ble inspirert til skrive dette innlegget, tror jeg m vre at jeg i det siste har lest utrolig mye dikt og quotes om musikk. Det var mens jeg leste tenkte mer over de, at det gikk opp for meg at det faktisk er musikk som er den strste inspirasjonen for meg. Jeg kan ikke tro at det har gtt s langt tid fr jeg faktisk fant ut dette, men jeg fler det utrolig herlig at jeg endelig har funnet det ut. 

Det er en bra ting

Nr jeg starter dette innlegget nrmer klokken seg 07.00. Jeg var p min siste nattevakt av seks i natt, det fltes herlig og fortjent nr jeg gikk ut i fra jobb drene klokken 04.30. Jeg skryter av meg selv n, for n er jeg, og har vrt kjempe flink. Jeg satte meg i bilen min, begynte kjre...


Kjresten min har vrt p lan i hele helgen. Jeg har jobbet natt hele uken, noe som vil si at vi denne uken har sett utrolig lite av hverandre. For en uke siden hadde vi vrt opp hverandre nesten helt siden jeg flyttet inn -det var noe jeg sjokkert tenkte over i sta. Han ringte meg i det jeg kjrte ut fra jobben min. Jeg ble glad da jeg savner han,  trodde som vanlig han skulle bli med meg hjem sove sammen med meg. I stedet ringer han sier at de er ferdige med lanet, men at noen til kommer over der hvor han er for se film. Han lurte p om jeg ville komme vre med. Nlende svarer jeg at jeg har veldig mens smerter, jeg heller ville kjre litt rundt for s reise hjem, for det var jo det jeg ville. Han tok det med et smil, vi ble enige om at vi skulle sees senere. Jeg hadde den mest rare flelsen i det jeg hadde kjrt 10 meter p vei gjennom byen
.

... Helt alene... Flelsen gjorde nesten s jeg flte det ensomt. Jeg flte meg etterlatt kald. Jeg stoppet opp mine egne flelser i noen sekunder, slik at jeg kunne le av dem i stedet. Hvor latterlig er ikke det? -men, det er helt sant, for det var disse flelsene jeg satt igjen med. Etter et minutt flte jeg bare at jeg selv var rar, fordi jeg hadde nettopp disse flelsene. Jeg begynner heller tenke p hvorfor i all verden disse kom frem i magen min. Avhengiheten. Det er avhengiheten som gjr det! Jeg er ikke vandt med vre fra han. Jeg er ikke vandt med at han er med sine venner uten meg nr jeg selv egentlig har mulighet til vre med. Jeg er ikke vandt med ikke se ha kontroll over hva han gjr dette sekundet. Jeg er ikke redd. Jeg er bare ikke vandt med slike ting, rare flelser jeg egentlig ikke tr dele kommer frem. -Men, jeg deler de selvom jeg ikke tr. Jeg tr ikke fordi jeg er flau over de. Det er jo ikke "ekte" flelser, for andre flelser av komisk stemning tok over med engang. Jeg bare lurer p hvorfor i alle dager det skulle kjennes slik? Jeg fler meg tff som deler det, men svak som flte det. 

Dette viste meg kun en eneste ting - Jeg m jobbe med meg selv, for det vre fra hverandre er jo en bra ting

28.01.2018

 

-

shh...listen don't you hear
I'm crying but they are silent tears
I'm crying on the inside so you can't see
all the pain running though me

-Amanda Smith

Jeg vil ha, jeg vil haaa

annonselenker

Lenge har jeg tenkt p dette, her sitter jeg tenker p det igjen. Jeg er ganske lei av brbare datamaskiner som tuller seg til, stopper, lever sitt eget liv, og ser til slutt etter kort tid dden i ynene. Alt ender da ogs med at alt p maskinen blir borte, alt blir rett slett bare tull. Jeg er lei av at jeg fr vondt i ryggen i det jeg sitter lent over pcn min i sofaen. Det jeg virkelig er lei av, er at jeg ikke enn har hatt mitt eget faste sted jobbe p nr det kommer til bloggen. N som det begynner bli en smule mer serist nr det kommer til sponsorer og samarbeid, s synes jeg at jeg fortjener en fast arbeidsplass hvor jeg har lagret mine bilder og ideer til bloggen p. En god stol jeg ikke fr vondt i ryggen av, sitte jobbe ved siden av M, da han ogs bruker mye av tiden sin p sin datamaskin.

LEPPESTIFT FRA NU COLOUR - HER

Det hadde jo vrt helt ufattelig koselig om vi faktisk da kunne sittet p hver vr datapult ved siden av hverandre jobbe. Jeg har i det siste begynt se serist p det skaffe meg en stasjonr datamaskin, s vi fr se hva det blir etterhvert. Vi vet kanskje ogs om en som er villig til gi meg en helt ok datamaskin, det hadde virkelig vrt helt drmmen n. Jeg er jo avhenge av den brbare ogs i de tilfellene jeg er borte m blogge, men da hadde jeg hatt min trygge gode plass her hjemme ved siden av kjresten min. I all hemmelighet har jeg ogs tenkt kanskje kanskje kanskje begynne game litt, lre meg litt mer nr det kommer til det, for det virker utrolig gy, s da blir det trene s gutta ser at jenter ogs kan, ikke sant? hehee... Jeg oppdaterer den dagen jeg fr meg datamaskin, for jeg klarer nesten ikke vente med ha noe litt mer holdbart enn disse dumme brbare.

Flelser som renner over

//Innlegget inneholder annonselenker

Dere, jeg er s lykkelig♥
Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal vise dere flelsene jeg har inni kroppen min, men jeg m uansett bare gjre det p en eller annen mte. Jeg har virkelig perioder hvor jeg tenker ekstra over hvor heldig og lykkelig jeg faktisk er. Jeg er jo det hele tiden selvflgelig, men jeg hper dere skjnner nr jeg sier jeg har perioder hvor jeg fler ekstra mye p det. Det m ikke vre spesielle perioder heller, men det bare kommer som en flom helt plutselig. Det kommer s sterkt at det nesten gjr vondt, jeg fr lysten til grte ut litt av lykken hvis dere kan skjnne hva jeg mener. Det er jo ingenting som er bedre, men flelsene tar virkelig helt overhnd av og til, da hender det faktisk at jeg m ta rundt kjresten min, grte, og bare fortelle at jeg er s glad at jeg m grte ut litt. Kunne aldri tenke meg forlate hva jeg har n. Kunne aldri tenke meg droppe noe av det. Det er her jeg vil vre, og alt fles endelig riktig. Endelig har jeg klart sl meg til ro.

GENSER - HER

Jeg har et sted jeg kan bo og trives med verdens beste menneske ved min side. Jeg har jobber jeg kan g til jobbe inn penger. Jeg har familien til M som jeg kan stte meg p snakke med. Jeg har familie og venner p Toten som jeg kan reise til nr enn jeg vil. Jeg har ftt noen venner her p Lillehammer som jeg gleder meg til bli bedre kjent med. Hva mer kan jeg be om? Jeg er s glad♥


 

Det siste mennesket jeg trodde var uekte!

Har du opplevd at en person du har kjent i revis, en person du stolte p, en person som har vrt der for deg, en person du trodde du kjente ut og inn.. har du noen gang opplevd at en slik person plutselig viser seg vre den mest falske av alle? - vel, det har jeg, det kan jeg med engang si at virkelig fles helt jvlig. Personen har alltid vrt der, alltid vrt en jeg har stolt p, plutselig snur h*n ryggen snakker dritt bullshit om meg til andre venner av meg. Heldigvis ser jeg jo i slike situasjoner hvem som faktisk er real som tr si fra til meg. Jeg er skuffet, jeg er sret, men samtidig lettet for avslre det hele. S som s om h*n hadde snakket om ditt datt ang meg om ting som er sanne, men nr jeg fr vite personens ord s vet jeg jo med meg selv at hva h*n har snakket om rett slett er rene lgner.

En ting h*n har sagt er rett sagt sant, men resten... Hvor kommer det fra? Ja, jeg har snakket noe med vedkommende om dette. Jeg flte jeg bare mtte si noe. Jeg m svelge det fr jeg snakker noe mer enn. Ikke har personen bare vrt p denne mten mot meg, men det har blitt avslrt hvordan h*n har oppfrt seg med andre ogs. Godt vite at det ikke kun er meg, men samtidig skjnner jeg virkelig ingenting. Jeg har ftt bevis p alt dette, jeg er opprinnelig skuffet ikke minst lei meg. Etter jeg begynte blogge, vrt p topplisten noen ganger osv, s er jeg greit vant med dritt slenging og rykter, men at denne personen skulle vre en av de som slengte seg p trodde jeg virkelig aldri i livet. Jeg har hrt rykter fr ogs om vedkommende som ogs er til skade for meg... Ang noe som hadde sret meg veldig veldig mye, men nr vedkommende sier det ikke stemte, s trodde jeg selvflgelig p h*n. N derimot, etter alt hva jeg har sett og hrt... S vet jeg virkelig ikke hva jeg skal tro om den saken lenger heller. Jeg fler meg sltt hardt i ansiktet og trkket langt ned i mkka. Sannheten er vel at vedkommende selv drar seg selv lenger ned enn det igjen. Hper det ordner seg.

Jeg vurderer bytte blogg plattform

//innlegget inneholder annonselenker

SMINKE AV MIA CAMILLA HER  ⎮  LIGNENDE GENSER HER

God sndag boys and girls. I dag sov jeg lenge, det m jeg si var kjempe digg, s tror kanskje jeg trengte det. I dag er en slakk dag, planene er virkelig ikke stort. Jeg er akkurat ferdig med litt hus arbeid, jeg har prvd spise litt, men som dere vet s har jeg vanskeligheter med f i meg stort med mat for tiden. I det siste har jeg studert litt rundt, jeg vurderer virkelig bytte blogg plattform. Om jeg bytter, s blir det til "Nouw". Jeg har lest masse tips og anbefalinger rundt, det virker som den plattformen skal vre mye mer simpel, man har flere fordeler og man fr visst et helt annet forhold med andre som blogger p Nouw,i forhold til her p Blogg.no. Jeg har ogs sjekket rundt sett innlegg fra personer som pleide bruke Blogg.no, som n mye heller liker seg p Nouw. Jeg veksler s utrolig frem og tilbake... Jeg har alltid vrt her p Blogg.no, s jeg synes nesten det er litt skummelt i det hele tatt ha tanker om flytte bloggen. Om jeg gjr det, s er det mulig flytte hele denne bloggen over, snn s det ikke ender med at jeg m begynne bloggen helt over again, for det blir ikke aktuelt. Jeg aner virkelig ikke, men det er noe jeg vurderer sterkt. Hadde vrt gy med litt forandringer og flere muligheter nr det kommer til det synes og design. Jeg savner ogs tanken p f "venner" gjennom blogg, for da kan man kanskje samarbeide litt ogs? Jeg har blitt "kjent" med noen f bloggere p denne plattformen ogs, jeg kommer til savne veldig vre her ogs, men ... 

14.12.2017

 

 

sometimes
when the people
you love
hurt you the most.
it's better to stay quiet because,
if your love wasn't enough...
do you think your
words will matter?

 

- awsomequotes4Eva

Dette er dyreplageri!

//Innelgget inneholder bilder fra google og klipp fra youtube
 

(Innlegget inneholder sterke klipp og bilder!)

Over lenger tid har jeg faktisk tenkt veldig mye p akkurat dette her. En sport jeg mener jeg dyreplageri, en sport jeg mener er helt sykt at kan vre lov noen steder i det hele tatt, nemlig Tyrefekting! N fler jeg bare for f ut hva jeg har p hjertet nr det kommer til denne sporten. Ikke sikkert jeg blir s veldig mye hrt, men jeg hper at de som er enig er villig til dele dette innlegget videre. 

Historie - Tyrefekting har blitt bannlyst flere ganger opp igjennom, men det har p en eller annen mte alltid dukket opp igjen.  Pave Pius V, bannlyste alle slsskamper mellom dyr og mennesker i november 1567, men etterkommerne hans opphevet dette allerede tte r senere. Sporten spredte seg fra Spania til Portugal, Frankrike og de latin amerikanske landene i Amerika. I noen land er tyrefekting en kulturell tradisjon, men i de fleste landene er det forbudt da det blir sett som en blodsport. I de landene det er lovlig, blir det flere og flere motstandere av denne sporten. I 2008 ble det forbudt i Barcelona. Denne sporten blir drevet mest i land som Mexico, Colombia, Venezuela, Peru og Ecuador. 

Jeg gaper virkelig nr jeg ser dette i forskjellige programmer p tv, filmer og serier. Jeg har ogs sjekka litt rundt p nettet, har ogs ftt med meg at det ofte blir store skader p bde menneskene og dyrene. For vre helt rlig fra hjertet mitt, s kunne jeg ikke gitt mer blaffen i menneskene som utsetter seg for denne faren, for jeg mener at disse menneskene rett slett er rene dyreplagere. Dyrene derimot, gjr alt for overleve. De gjr alt for komme seg vekk, de gjr alt for kunne forsvare seg selv. I mine yne er disse dyrene tvert igjennom livredde! Jeg klarer bare ikke skjnne hva som er underholdende og gy med se p livredde dyr som har fullstendig panikk!? Dette gjr meg s sykt sinna, jeg skulle nske jeg kunne reddet alle og en hver. Hvis bare alle mennesker kunne hatt samme syn p hva dyreplageri er, og hva som er greit og ikke greit. 

Videoene nedenfor viser en okser som blir torturert for underholdning.
Dette er en tradisjon!

 
 
Jeg sitter virkelig her hjemme p pc'n min grter mens jeg skriver til dere. Dette er noe av det mest ondskapsfulle jeg noengang har sett nr det kommer til dyremishandlig. Jeg er helt tom for ord! OG DETTE ER UNDERHOLDNING??? Jeg blir s forbanna at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg. Jeg fr s utrolig sterke og vonde flelser... Hva er det med disse menneskene? De m jo vre tvers igjennom kalde og onde for kunne i det hele tatt ta del i noe slik som dette. Alle de voksne menneskene som sitter p tribunen, tilogmed kanskje har tatt med barna deres... Syke i hode, det er det de m vre. Det som skremmer meg er at det er s mange av disse personene, og at de virkelig ser dette som sin tradisjon. 
 
 
Jeg hper virkelig alle land tar til fornuft, ser at dette overhode ikke er en grei tradisjon eller sport. Det er faktisk ikke greit i det hele tatt. Bare fra oksen kommer inn i ringen med tusenvis av folk rundt hele, skal begynne, s er dette dyret livredd. Denne sporten er faktisk noe som har hjemskt meg over lenger tid, dermed mtte jeg bare f ut noen tanker om det her p bloggen. Hper dere vil dele dette videre, for dette kjenner jeg at jeg virkelig brenner for, det tror jeg ikke at jeg er alene om. 


 
 
 


 

Jeg har blitt et nytt menneske

//Innlegget inneholder annonselenker

 

Plutselig slo det meg at jeg faktisk har forandret meg. Tankene svirrer n om at jeg faktisk er mye mer positiv n enn jeg var for ikke veldig lenge siden. Ikke bare positiv, men jeg setter mye mer pris p de sm tingene i livet, og tingene som faktisk betyr noe. Ja, etter at broren min dde, s forandret jeg meg selvklart da ogs, ved at jeg satte mye mer pris p menneskene jeg hadde rundt meg, og ikke minst familien min. Det jeg mener er nok at jeg frst n har klart bygge meg helt opp igjen siden den gang, at det er frst n jeg innser at jeg faktisk har blitt til et bedre menneske, om jeg kan kalle det for det. Et bedre menneske ved at jeg faktisk ser de bitte sm tingene som gjr meg glad. Et bedre menneske ved at jeg kommer enda nrmere kjresten og familien min. Et bedre menneske ved at jeg har mer empati for andre. Et bedre menneske ved at jeg klarer elske meg selv mer og mer. Det er n livet mitt begynner fler jeg, n nr jeg har innsett s utrolig mye p kort tid. Herregud? Jeg er virkelig s utrolig takknemlig. Her er jeg, jeg har verdens beste gutt i livet mitt, med han fler jeg meg nrmere enn hva jeg har gjort med noen noen gang tidligere i livet. Han elsker meg virkelig, og det fles helt unikt for meg. Jeg sitter her i en trygg god leilighet, med kjresten min som alltid kommer til vre mitt skjold. Jeg sitter her med verdens beste lille familie i ryggen som jeg vet aldri forlater meg. Jeg sitter her med de herlige vennene jeg alltid har ved min side, de ekte vennene. Jeg sitter her og vet at jeg bor i et trygt land som alltid har mat og ly til sine innbyggere. Hva klager jeg for? Jeg har ingenting klage for. Jeg skal virkelig tenke p disse tankene, p alle disse sm herlige tingene som egentlig er mega store, neste gang jeg er gretten fordi jeg ikke orker reise p jobb, som jeg ogs er kjempe heldig som faktisk har.

Jeg har skrevet en liste for noen av de sm tingene jeg setter pris p, den ser slik ut...

♥ Kjreste - Alltid er han der, og n bor vi sammen! Jeg vet han elsker meg over alt, og at han aldri i livet ville gjort noe for sre meg. Nr noe plager meg, s snakker han virkelig med meg og gir meg fantastisk gode rd jeg setter utrolig stor pris p. Bare at han gidder bry seg om mine beskymringer varmer hjertet mitt. Daglig gir han meg komplimenter jeg dr inni meg av, og forteller meg hele tiden hvor hyt han setter pris p meg. Han ser meg som sin prinsesse, og jeg fler meg verdt gull i ynene hans. Jeg er takknemlig for at nettopp jeg fr elske akkurat han. Jeg er lykkelig.

♥ Familie - Hva skal jeg si? Uten min lille herlige familie hadde det ikke vrt noe Sara heller. S utrolig mye vi har vrt igjennom sammen. Hver gang de sender en liten melding til meg, s blir jeg kjempe glad, jeg kjenner virkelig p at de bryr seg om hvordan jeg har det etter jeg flyttet. Jeg setter nesten pris p de sm ste kranglene vi alle har ogs, for det beviser jo bare hvor mye vi bryr oss om hverandre. Jeg elsker de, og jeg ville aldri byttet  de ut med noe eller noen.

 

LIGNENDE TOPP HER  ⎮  BUKSE HER

♥ Venner - Nr jeg fr telefon helt ut av det bl, venninnen min spr meg hvordan den frste dagen p jobb i byen var. Alts, jeg blir s utrolig glad. At hun faktisk husket det? At hun faktisk tok seg tid til ta opp telefonen for sprre meg hvordan det gikk? Wow, slike venner er gull.

♥ Gravplass - Jeg er s sykt takknemlig for at jeg faktisk har et sted g til om jeg vil komme enda litt nrmere storebror snakke. Ja, sjelen hans er kanskje ikke p gravplassen, men kroppen er. Bare at vi fikk han hjem fra Spania etter at han dde, ja- det er jeg takknemlig for. Det finnes mange der ute som ikke vet. Mennesker som ikke vet hvor kroppen til familie medlemmet sitt har blitt av. Jeg vet hvor han er, da slapper jeg av.

 

Listen kunne vrt s utrolig mye lenger, men tenker skrive litt slike innlegg fremover om hva som gjre meg glad og takknemlig, s det kommer mer senere. Sett pris p de sm tingene.

Han har bare forsvunnet

 

Dette innlegget var jeg ikke sikker p om jeg ville publisere, rett slett fordi det er utrolig personlig.


 


N er jeg s dritt lei av g og hpe! Eller, vet ikke engang om det er det jeg har gjort heller, men sren alts! Jeg fler meg forbanna lei meg, ikke minst skuffet. Pappa jeg har ikke snakket p sikkert typ 2 r, alt fordi han ble sinna fordi jeg ikke ville flytte helt plutselig 2 timer unna hjemme s jeg skulle vre nrmere han. Han kuttet rett slett kontakten med meg pga det, det er noe jeg helt rlig og oppriktig er kjempe skuffet lei meg for. Han sa alltid at jeg var den lille jenta hans som han var stolt av fordi jeg hadde tatt etter han nr det kom til like biler osv. Jeg var ofte p besk fr, vi hadde et utrolig greit far og datter forhold, i forhold til hva barndommen min var. Barndommen er en annen sak, noe jeg ikke engang orker nsker g mer inn p. Jeg savner han... Jeg savner det kunne ha den gode, sterke og trygge pappaen min ved min hyre side. Pappa jeg alltid kunne ringe til hvis jeg flte for det. N er han bare borte, jeg tror ikke engang jeg kommer til hre noe til jul engang, for vre rlig. Virker bare som om jeg er glemt, at jeg ikke er noen lenger. Dette er noe som hjemsker meg hver jvla dag, jeg skulle nske noe kunne endre det. Vet ikke selv helt hva jeg fler for det, men jeg tr ikke ta kontakten igjen. Det var det.

sj!

 

M skrive n, jeg bare m. Kjenner jeg bare er sinna, frustrert, lei meg oppgitt p engang akkurat n. Hva er problemet? Hva plager meg? - Falske mennesker. Jeg skjnner meg ikke p gjengen som "holder sammen" som de jvla gode vennene de er, som alikevell har hver sin dumme forklaring p samme saken. Samtidig later de bare som om de er enige mener det samme om saken? De sier mot hverandre, kommer med bemerkelsesverdige anklager p et annet enkelt menneske som de gjr alt de kan for fryse ut. De er "sammen" om gjre det, alle "vet" hva de snakker om de er s jvla close, liksom. Kjenner virkelig at pulsen min bare hopper ut, jeg! S frustrert er jeg ikke bare over selve saken, men at de selv ikke ser hvor jvla langt nede hver og en av de er, enn tror de er fuckings "sammen" s sykt gode venner. Alts, hvordan ser de ikke selv hvor falske ekle de er? Vet serist ikke hvorfor jeg skriver dette til dere, men jeg m bare bruke bloggen min dere til bare f ut disse tankene flelsene. Klikker innvendig, jeg vil bare legge meg. Eller, vet ikke om jeg vil legge meg eller om jeg har lyst til riste hver og en av de. Latterlig og falsk... Det er de to ordene jeg benytter meg av. De lurer hverandre trill rundt, det er s sykt penbart, men de later hver og en som om de ikke ser det, bare for "vre i gjengen". Nei as, jeg er sykt glad jeg har de gode vennene jeg har, ikke en stor gjeng med idioter som later som. Gidder ikke bry meg mer, hele driten gjr meg forbanna. 

Hah, fack deg!

Endelig er jeg hjemme p Lillehammer igjen, etter en greit hektisk helg p Toten. Det var kos komme til hjembygda igjen, but u know! Det var deilig som alltid komme hjem til sofaen og kjresten min, men slik er det vel alltid? Fler jeg endelig har kommet meg ganske godt til rette her p Lillehammer n, selv om ting virket og virker vre veldig skummelt og nytt, s trives jeg uansett allerede. Klart, jeg kjenner s si ingen her enn, men de f jeg har begynt bli kjent med er jo helt herlige, jeg gleder meg masse til fremover i tid. Det er klart at det alltid er skummelt med nye og ukjente mennesker og steder, men jeg vet jeg kommer til rette helt etter hvert, dette blir bare kos og gy!

Wohoh! Dere, jeg er i s utrolig godt humr n! Husker dere DETTE innlegget hvor jeg faktisk tar innp meg kommentaren jeg fikk fra en som tydelig kjenner meg eller vennekretsen min? ?vel, Im over it! Jeg er en ny person jeg n, nr det kommer til det der. Jeg gir s fulle faen i det! ?And it feels so gooood! Jeg har skjnt at det virkelig er dette menneske som lider med seg selv, at det er denne personen som er bitter fordi jeg n er lykkelig.  Jeg er overbevist om at vedkommende er sjalu p en eller annen mte, og ikke tler se meg ha det s utrolig bra som jeg har det. Det eneste jeg gjr n, det er glede meg til fremtiden, det er det ingen i hele verden som kan delegge. Jeg VET hvem mine VENNER er, s det er null stress fra n av. Skjnner ikke hvorfor jeg plutselig har slike moments hvor jeg rett slett renner over av flelser, kun fokuserer p taperne som ikke har noe gjre? Wierd, men fra n er jeg den sterke gi faen Sara igjen, s vr s god prv knekke meg, vr s snill! Haters gonna hate, jeg liker det faktisk. Det beviser jo bare hvor svake og sjalue disse menneskene er.

Snn, n har du ogs ftt oppmerksomhet, and that was the last time baby!

Jeg er sterk, men det gr faktisk jvlig inn p meg

//Innlegget inneholder annonselenker

 

 

DETTE GJR FAKTISK DRITT VONDT, HVORDAN SKAL JEG TA DET?

Rett p sak, rett slett fordi jeg bobler av flelser akkurat n. Akkurat n pga denne ene tingen som sitter i bakhodet mitt gnistrer fucking hele tiden n. Alts, husker dere perioden hvor jeg l p blogglisten i typ 4-5 dager? -Vel, da husker dere sikkert ogs hvor sykt mange hat kommentarer jeg fikk, hvor mye jeg faktisk slet med heller ha fokus p de positive gode menneskene dere er. Jeg var da p vei til legge ned hele bloggen, rett slett bare drite i det jeg brenner for, gi opp det hele. Dere fine lesere fikk jeg til snu totalt om. Dere gjorde s jeg fikk en helt stormende flelse av selvsikkerhet og motivasjon. Dere fikk meg utrolig fort opp igjen, etter et totalt fall rett i bakken, det takker jeg dere for den dag i dag ogs, for uten dere da... S hadde jeg ikke sittet her skrevet akkurat hva jeg flte n. Jeg fr stadig meldinger om at dere elsker rligheten min, jeg har heller ingen planer om slutte med det. Greia n er at det er en ting som er tusenvis av ganger verre enn f disse "vanlige" hat kommentarene, nemlig kommentarer som virkelig forteller meg at vedkommende er fra der jeg er fra, kjenner eller kjente meg eller iallefall vet godt hvem jeg er. Heldigvis har det ikke skjedd mer enn to ganger, men for meg er det serist to ganger for mye. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal takle disse kommentarene, hvis dere kan skjnne hva jeg mener sammenlignet med kommentarene jeg gir f i? Den siste av de to vondeste kommentarene var p et innlegg hvor jeg skrev til dere om at jeg sker jobber her i Lillehammer etterhvert flytter fra Toten, der str det: 

Skrevet 09.11.2017 klokka 22:36

Hadde du hatt igjen noen venner her s

LIGNENDE LUE- HER

Alts, dette er ikke en av de kommentarene hvor det brukes stygge ord eller skikkelige skjellsord osv, men den er... Personlig? -Jeg vet ikke, men jeg vet at disse kommentarene virkelig fr meg til tvile p mennesker rundt meg, hvis dere kan skjnne hva jeg mener? Er det noen som kjenner meg? er det noen som kjente meg fr? er det noen som vet hvem jeg er? er det noen som er sjalu? -hvem vil ikke at jeg skal flge drmmen min? hvem vil ikke at jeg skal gjre hva som gjr meg lykkelig, selvom jeg har kjempe herlige venner? Alts, jeg er super duper glad i hver og en av vennene mine, jeg kunne aldri tenke meg ditche noen av de p noe som helst slags mte, men jeg m f komme i orden? Jeg tenker at dette er en person som kanskje er bitter fordi jeg reiser, at h-n egentlig bare vil ha meg for seg selv, men er for feig til si det? -Det verste med det er at jeg er ganske sikker p hvem det er ogs.... Hva gjr jeg? Jeg kommer uansett til heve meg over kommentaren, -hah ja for faen, men jeg blir s frustrert at jeg kan dra meg selv i hret av tenke p hvor sykt feig det gr ann bli!

dritt.

 

Mitt svar p kroppspress - Jeg er personlig og rlig med dere

//Innlegget inneholder annonselenker
//Alle bildene er av meg selv

 

I det siste har hjernen min brent for f skrevet ned dette innlegget om kroppspress, men jeg har bare aldri klart formulere meg riktig fler jeg. Nr jeg ikke sitter ved tastaturet, s er det av og til at det er som om jeg har hele innlegget klappet og klart inni hodet mitt. Med engang jeg kommer til at jeg faktisk skal sette meg ned skrive det, s stopper det helt opp og det blir liksom alltid feil. S, dette innlegget har jeg lagt ganske mye tid i, bare slik at jeg iallefall fler jeg har klart fortelle dere p den mten jeg nsker. Hper dere skjnner formuleringen min, ellers s er det bare legge igjen en kommentar, s skal jeg virkelig prve forklare mitt syn. 

 

∼First of all, hva er kroppspress?∼ Kroppspress for meg er ha mer fokus p hva som er p utsiden, enn hva som finnes p innsiden av oss selv. Det kan alts vre fokus p alt fra kropp, ansikt, hr eller tilogmed kjnnsorganer. Det jeg har tenkt mye p, er at vi faktisk er typiske til gi hverandre mer komplimenter om utseendet, enn faktisk kommentere hvordan vi er som personer p innsiden. Kroppspress er faktisk noe man kan fle p for i det heletatt vre verdt noe, at det styrer hvor mye andre verdsetter deg. Det er forventninger om hvordan man br skal se ut. Kroppspress er noe noen m flge for i det heletatt fle seg vellykket.

Jeg tenker som s at jeg tror virkelig alle kjenner, eller har kjent p dette kroppspresset. Det er ikke rart heller, nr man ser p alle disse bladene, reklamene og media som legger ut perfekte flotte damer i bikini oppfordrer til teste ditt og datt for f "sommerkroppen 2018". Jeg har lest en del innlegg fra forskjellige bloggere, noe fanger oppmerksomheten min p et av innleggene. Bloggeren sier at hun er drit lei av hre om dette kroppspresset, og legger mye vekt p at det iallefall ikke er oss bloggere og media sin feil at mange kjenner p presset. Jeg m faktisk si meg veldig uenig p en mte. Jeg er enig i at hver og en som enkeltindivider tar vre egne valg, bestemmer selv ang slanking, sminke og hr, men vi hjelper jo til med presset? Jeg sier ikke at nr jeg legger ut et lettkledd bilde her p bloggen, at jeg prver ke kroppspresset til andre jenter og at det er min hensikt, men jeg sier at alt av media osv virkelig m vre en stor del av at mange spesielt jenter kjenner p presset nr de kommer over bloggere og nettsider hvor kropp er i fokus. Selv jobber jeg virkelig hver dag med elske meg selv enn litt mer. Ikke fordi jeg skal vre kokky eller hy p meg selv, for det er ikke det jeg nsker, men jeg nsker akseptere meg selv 100% for akkurat den jeg er. Nr en blogger eller andre i media legger ut lettkledde bilder av seg selv, s tror jeg egentlig ikke de tenker over at andre jenter ser p de ser seg selv i speilet i alle mulige vinkler etterp og sammenligner seg selv med de. Har man frst ftt kroppspress for seg, s fler jeg at det er noe som gr i en slags ond sirkel med null pause, det bare varer og varer. Fr var jeg helt ekspert til sammenligne meg selv med andre jenter, srlig disse med nydelig sol blondt hr, bl yne og perfekt kropp, nettopp fordi jeg er det motsatte... Jeg er mrk, brune yne og formfull kropp. Greia er at jeg sakte, men sikkert klarer se p meg selv si til meg selv at jeg er flott, det fles mer og mer herlig. Jeg startet ha fokus p elske meg selv for ca et r siden, for at det skal bli optimalt, s kommer det til ta meg lang tid, men det er verdt det i mine yne. Jeg kan selvflgelig se p bildene av disse flotte jentene enn si at de virkelig er vakre, men i dag klarer jeg ikke sammenligne meg med de, for meg er det en ganske big deal jeg fler jeg har lov si at jeg faktisk er stolt av meg selv for det. Det bare kunne si til seg selv og her p bloggen at jeg er stolt av meg selv, er ogs ganske s fremgang. Jeg tenker at det ofte er slik at om man kanskje ikke har det s bra i hverdagslivet, eller har noe form for redsel eller ubehag fra fortiden, s kan ofte kroppen bli en slags reddende engel som man heller kan ha fokus p. Jeg snakker som sagt av erfaringen jeg har rundt kroppspress selv, s det er absolutt ikke slik alle og en hver har det. Selv har jeg hatt kroppspress av personlige grunner som at jeg ikke har hatt det bra inni meg. Tankene p hvor mye jeg har blitt sltt av voksne mennesker under min barndom som fosterbarn, narkomane foreldre, eller dden til broren min hjalp virkelig p at kropp og treningspresset slo til for fullt. Jeg trente faktisk s utrolig mye og for hardt over en lang periode, s det faktisk endte med innleggelse p sykehuset. Jeg trente uten unntak 7 dager i uken p studio, opptil 3 ganger om dagen i utallige timer. Dette er faktisk utrolig vondt for meg snakke om kjenner jeg, selv s langt tid etter, men det dela meg virkelig helt.

LIGNENDE TRUSE- HER

Heldigvis bestemte jeg meg for ta tak p dette, jobber helt rlig fortsatt med alt den dag i dag, som sagt er jeg stolt av meg selv over hvor langt jeg har kommet etter ha vrt s langt nede. Det ha fokus p trening og kroppen min, det ble en slags flukt fra alt det vonde, om det sier dere noe? - det kjentes bedre enn kjenne p de ekte vonde flelsene jeg egentlig hadde. Jeg mener p en rar mte at kroppspresset for real egentlig ikke kommer fra media, eller det jeg mener er at det er med p forsterke det veldig, at det opprettholder det. Jeg tenker ogs at likes p bilder av seg selv p facebook fles ekstra godt for de som ikke liker seg selv og konstant tenker p presset de har, ja, nettopp fordi de ikke ser det flotte ved seg selv. Det man kanskje ikke tenker s mye p gjennom dette presset, er at den strste kritikeren er oss selv! - Tenk, Du str og pirker p alt, om det er lrene dine som ikke er like tynne som modellen p TV, eller at du har litt ekstra fett p magen. Det aller beste man kan gjre, er virkelig begynne lre akseptere elske seg selv og kroppen sin for slik den er. Du kan ikke gjre noe ved den. Uansett hvor mye man skulle nske at man s slik eller slik ut som kroppsidealet ditt ser ut, s gr det virkelig ikke. Ingen i hele verden er skapt 100% perfekte, selvom det kan se slik ut. Jeg tror absolutt alle har noe klage p nr det kommer til kroppen sin. Man m virkelig leve opp til huske at det slettes ikke finnes en eneste fasit p hvordan en kropp skal se ut, for man trenger virkelig ikke vre en xs for se digg ut! Strrelse har ingenting si, s dere alle er klar over det. Et menneske p 150 kg, kan vre like sexy som et menneske p 50 kg, DET er det ingen tvil om. Ei jente jeg virkelig beundrer, og som har mye gode tips og supre tanker rundt dette, er Victoria. Jeg anbefaler virkelig deg som kjenner p kroppspresset klikke deg inn p bloggen hennes. Hun er virkelig et helt herlig menneske som virkelig inspirerer meg fr meg til smile. DETTE innlegget er et jeg bare digger henne for. -Men, det er ikke bare jenter som kjenner p kroppspresset, for guttene kjenner ogs p det. Nr man snakker om kroppspress, s tenker man som regel ofte frst p jenter, da det kanskje er vi som er mest opptatt av utseendet er mer kroppsfiksert enn hva guttene gir uttrykk for. N sier jeg ikke at alle jenter og alle gutter tenker likt, for vi alle er s klart forskjellige type mennesker, men bare snn generelt. Gutter tror jeg fler mer p det at de er ndt til trene, bli muskulse, i stedet for g ned i vekt. Guttene er selvflgelig forskjellige p dette ogs, men jeg fler det perfekte kroppsidealet er gutter p tv eller i blader, som har six-pac s det ser ut som du kan vaske klrne dine p magen dems og armer som er blst opp til max. Hvis jeg fr lov komme med min smak, s liker jeg kun gutter som kun er seg selv, jeg er faktisk ikke den jenta som er gira p rille mage eller muskel armer, jeg er den som heller vil ha akkurat slik som er skapt. Denne meningen er det sikkert gutter som ser p n, tenker at "sj, hun lyver bare fordi hun vil hres omsorgssfull ut og fordi det "passer" til temaet hun skriver om, but, no guys! - Her er jeg mer rlig og pen enn hva jeg ellers kanskje ikke ville vrt. Det jeg vil frem til akkurat n, er at ikke ALLE jenter liker det samme, ikke alle jenter vil ha den "optimale" kroppen som noen vil kalle det. Det er opp til hver enkelt hva en "optimal" kropp er, er det ikke? Jeg sier ikke her at det er "feil" ha hverken muskuls kropp eller en helt vanlig gutte kropp. Det jeg sier er at alle og en hver har sin smak, det er ikke til legge skjul p. Poenget er at mange sitter fast p at en muskuls kropp er fasiten og slik man m se ut, men slik er det virkelig ikke! Det som heller ikke er legge skjul p, er at mange gutter tenker mye p om de har for liten penis, som ofte kan vre et problem nr det feks er snakk om dusjen etter gym, eller sex. Alts, hva har strrelse si? -Really nothing at all! Ingenting er unormalt, ingenting er flaut eller rart! Som sagt, det er ingen fasit i hele verden p hvordan en kropp skal se ut, det fr jeg virkelig ikke sagt nok ganger. 

Virkelig, hvis du som har lest innlegget mitt n, hvis akkurat du fler p kroppspress, s vr s snill prv ta til deg hva jeg har skrevet. Begynn sakte men sikkert prve akseptere deg selv. Deretter jobb sakte med begynne elske deg selv. Husk at akkurat du er unik, alltid husk at det ikke finnes et eneste fasit svar p hvordan en kropp skal se ut. Del gjerne innlegget s jeg kan n ut til flest mullig.

Kontakt meg HER

Har jeg fylt i leppene mine? - Skal jeg operere noe? - har jeg silikon?++

//Innlegget inneholder annonselenker

Happy Torsdag alle! M og meg var oppe ganske tidlig i dag, da dagen skulle g ut p f gjort litt fornuftige ting. Jeg har vrt rundt levert flere jobb sknader og vi har ftt gjort litt av hvert. Ellers er det jo faktisk utrolig digg bare kunne komme seg opp av senga til en grei tid, i stede for ligge i senga til to p dagen. Man m opp for gjre tingene man skal, da det dessverre ikke gjr seg selv. Vi hadde en kjempe kos frokost sammen i dag ogs, det er jo bare helt sykt koselig, det er slike smting jeg setter kjempe stor pris p i hverdagen -Hsjtg hverdagsglede



💞 This is how it is

Jeg har ftt en del sprsml om jeg har gjort forskjellige ting med kroppen min. Alts, noen av dere lurer p om jeg har fikset noe p kroppen min s jeg skal f et bedre utseendet. Ja, jeg har fylt litt i overleppa mi, men det var kun fordi jeg selv visste jeg kom til fle meg bedre, grunnet at jeg hadde en skjev leppe. Den var mye lenger ned p ene siden enn den andre siden nr jeg smilte, selvom kanskje ikke andre rundt meg la stor merke til det, s var det noe som alltid var synlig for mine yne. Jeg fylte Hyarolonica, og valgte det fordi det er et stoff jeg har i leppene mine fra fr av. Et er et stoff som ikke skal kunne gjre s man fr en allergisk reaksjon feks, s det fltes tryggest for min del.

💞 Fr Hyarolonica

💞 Rett etter Hyarolonica

💞 En uke etter Hyarolonica

Jeg skal ikke legge skjul p at det var DRIT VONDT, jeg vil virkelig ikke oppfordre noen om gjre det. Tross smerten ble jeg faktisk veldig fornyd, men vet ikke enn om jeg kommer til fortsette med det. Jeg tenkte utrolig nye over det fr jeg i det hele tatt vurderte legge meg under spryten, da det faktisk er snakk om min kropp. Jeg tenkte lenge, leste masse og brukte lang tid p finne ut hvilken salong jeg skulle stole p. Rett etter jeg var ferdig s jeg helt jvlig ut, hadde greit duckface, men etter hevelsen var nede var jeg veldig fornyd med resultatet. (B-TOWN BEAUTY HAMAR) Ellers har jeg egentlig ikke vurdert noe som helst av operasjoner eller silikon p noen mte. Jeg har alts ikke fikset noe p kroppen min ellers, har heller ingen planer om det. Jeg er egentlig veldig glad i kroppen min, jeg jobber fremdeles med elske meg selv fra innsiden og ut. Jeg skal ikke lyve si at det ikke er ting p kroppen min som irriterer meg, men slik tror jeg alle har det, eller hva? -Det betyr ikke at jeg har tenkt til spare meg opp til en operasjon med det frste av den grunn, men det betyr heller at jeg bare skal lre elske meg selv for den jeg er skapt som. Den eneste operasjonen jeg har vurdert f gjort, det m vre ynene mine. Jeg er s heldig at jeg har ftt medfdt at jeg sjeler. Fr var det egentlig en strre plage enn hva det er n, men det er det eneste jeg kan vurdere slik det er n. M sier han ikke har sett at jeg sjeler skikkelig engang, s det kan vre at jeg driver vokser det vekk ogs. Liiiiite kult nr du str snakker til en person, vedkommende bare "Snakker du til meg?", fordi det ene yet mitt loker en helt annen vei enn hva jeg nsker, haha! Greia nr jeg sier til de jeg er glad i og de som stadig er rundt meg at jeg faktisk vurderer denne operasjonen, s fr jeg stadig tilbakemelding om at jeg ikke kan finne p operere da sjelingen er en del av meg. Jeg fr hre at det er utrolig sjarmerende, og at jeg bare er helt meg selv. Derfor klarer jeg liksom ikke helt bestemme meg, jeg er ogs livredd for at operasjonen kan bli mislykket, og at jeg i stede for sjele har blitt blind! Jeg er ikke sikker p hvor stor sjanse det er for alt snt, men jeg er allikevel skeptisk da jeg heller aldri har hatt en slik type operasjon gjort fr heller, pluss at jeg ikke har orket begynt lese om det heller. Vi fr bare se hvordan ting utvikler seg med litt tid, s fr jeg ta meg tid tenke p -hva vil jeg?-

Det har vrt slik helt siden jeg var liten jente + JEG AVSLRER HEMMELIGHETEN!

//Innlegget inneholder annonselenker

God kveld! Dagen i dag har egentlig for det meste sttt stille for min del. Jeg vknet i dag p Lillehammer hos kjresten min, noe som ikke kunne vrt mer perfekt selvflgelig. Han var i dag hos legen, jeg tvingte meg selv ut av senga bare for f vre med utenfor dren en liten tur. Nr vi kom hjem skulle vi egentlig bare gjre oss klare, reise ned til svigers p deilig middag... Slik ble det ikke for min del. Jeg ble liggende i sengen mens M reiste uten meg, Dumt, for hadde jo gledet meg! Bl, n sitter jeg egentlig stuck i sofaen etter jeg har ftt knipset bildene til dette innlegget. Innlegget var egentlig ikke gy begynne med i dag da jeg virkelig fler meg ganske s slapp og sm drlig. Magen min har nemlig drevet meg gal de siste dagene, jeg begynner bli litt lei og sliten. Ogs nr jeg har vrt p jobb har det plaget meg, og jeg fler jeg m lpe p do bare jeg spiser s lite som en banan, det skal jeg bare si ikke er gy nr jeg som regel er alene p jobben hvor kunder kommer inn hele tiden. Magen er virkelig en plage som egentlig bare har forfulgt meg fra barndommen. Det forsvinner liksom aldri... Jeg har liksom ikke vond mage konstant og har konstante problemer, men det oppstr veldig i perioder og gjerne tider hvor jeg tenker mye og mye skjer rundt meg. Det oppstr lett om jeg beskymrer meg veldig mye for noe eller noen ogs, jeg bruker all energien min p vre uvell i magen. Ofte slr det psykiske rett tilbake p det psykiske hvis dere skjnner hva jeg mener? -Alts, alt kommer egentlig fra hodet mitt og slr inn ved gjre magen min gal. Deretter gr alt ogs opp igjen i hodet da jeg ofte blir s uvell at jeg feks kan fle meg spass sliten at jeg rett slett bryter sammen bare grter av ingenting. Jeg orker p en mte ingenting annet enn sutre for meg selv synes synd p meg selv. Jeg har ikke lyst til g ut av dren engang, noe som er veldig dumt da jeg er lrt at luft er den beste medisinen for det meste. Ja, det skjer jo mye rundt meg for tiden. Pluss, jeg prver holde alt i sjakk av jobben vre flink p alle mter egentlig. Jeg har folk rundt meg som plutselig ikke har det 100 prosent for tiden, da blir jeg redd beskymret. Da vil jeg kun vre til hjelp og jeg bruker opp alt av mine egne krefter, faktisk s mye at jeg blir delagt og jeg glemmer at jeg ogs har mine egne tanker med egne problemer som ikke er lst ogs. Selvom jeg i perioden kun tenker p det som foregr rundt meg, s ligger fortsatt mine egne tanker og problemer gnisser s alt blir bare dobbelt opp. Jeg er opptatt av at alle jeg bryr meg om er glad i skal ha det s bra det bare gr ann, og at jeg kan g fra stedet med god samvittighet uten fle at jeg har sviktet p noen mte s jeg ogs kan ha det godt. Som dere skjnner har jeg mye rare tanker i hodet, jeg aner ikke om noen av dere forstr hva jeg mener med disse setningene. Mamma er et viktig menneske for meg som jeg tenker veldig mye p. Som de fleste av dere vet s bodde jeg jo i fosterhjem i mange mange r, og helt til jeg fylte 18 r. Siden den gang har jeg liksom alltid vrt nr mammaen min. Om jeg ikke har bodd med henne, s har jeg aldri vrt mer enn 10 minutter fra henne med bil. Jeg har alltid flt ansvaret for at mamma skal ha det bra. Fr man er myndig er ofte drmmene til en "vanlig" ungdom andre drmmer enn hva jeg iallefall hadde. P ungdomsskolen kan jeg huske at fler snakket om hvor mye de gledet seg s de kunne kjpe sin egn sigg eller snus, og hvor mye de gledet seg s de kunne drikke og kjpe alkohol og komme inn p byen p Lrdags natten. Stille men bestemt sikker husker jeg at jeg tenkte for meg selv at min drm nr jeg ble myndig var endelig kunne bo sammen med mammaen min. Etter det har det liksom bare blitt slik, jeg har n bestemt at jeg m trre slippe litt g videre med livet mitt, gjre det jeg vil og ogs gjre meg selv helt lykkelig.

LIGNENDE GENSER HER - BUKSE HER

Husker dere hemmeligheten jeg sa jeg ikke var klar til fortelle for en stund tilbake? -Vel, det er faktisk bestemt at M og meg skal flytte sammen p ordentlig etterhvert! Nr vi flytter sammen tenker vi bo p Lillehammer. tenk jeg.. Bil jenta fra Toten, skal liksom bli by jente! Vi vet ikke noe om nr dette kommer til skje enn, da jeg enn har jobben min p Toten som jeg alts trives s vanvittig godt p. Det er bare sykt tenke p at vi faktisk skal flytte sammen, leve sammen se hverandre hver eneste morgen. Sammenhengen med det jeg mener jeg jo det at jeg virkelig gruer meg til reise s langt fra mamma nr den dagen kommer, for ja den kommer jo virkelig. Det jeg tenker er at jeg bare m manne meg opp tenke p meg selv denne gangen. Jeg har spurt meg selv: "Sara, hva gjr deg lykkelig?"Det har jeg ogs funnet svare p, det skal jeg gjennomfre ogs. Det kan ta tid, men det skal gjennomfres og jeg skal gjre det som gjr meg lykkelig. Det er jo kun en time fra mamma til Lillehammer, men det er fortsatt et stort skritt for meg ta, og for noen r siden kunne jeg ikke vurdert det engang. N derimot har jeg truffet et menneske jeg er helt trygg p, som jeg klarer vre kun meg nr jeg er sammen med og det mennesket som gjr meg mest glad og lykkelig i hele verden. Det er viktig ta vare p de man er glad i, man m bare ikke glemme seg selv oppi alt heller.

 

Jeg er skikkelig skuffet!


//Innlegget inneholder tlf bilder fra google

oh happy Sunday

Oh magad for en utrolig slakk Sndag jeg har hatt sammen med kjresten min i dag og jeg kan ikke si annet enn at det har vrt utrolig deilig med en fri helg etter en hektisk arbeidsuke. Jeg befinner meg fortsatt p Lillehammer hos M, og det var vel egentlig meningen at jeg skulle reise hjem til Toten i dag da jeg skal p jobb igjen i morgen tidlig. Jeg tenker n at jeg heller kan vre her til i morgen, da jeg helst vil f M opp til mtene han ogs m rekke i morgen tidlig -Pluss, jeg fr enda en kveld med personen jeg aller helst vil vre med. Uken som kommer blir minst like hektisk, hvis ikke mer hektisk enn forrige uke nr det kommer til jobb og jeg har noen utrolig lange dager foran meg da jeg ogs jobber hele helgen som kommer. Jeg trenger hver eneste krone jeg kan tjene n, da jeg neste mned faktisk kjper meg en ny bil! Det er ikke bilen jeg sikler p, men det er en bil som er godkjent og som jeg kan bruke til hverdags, pluss at jeg lettere kan pendle til og fra Lillehammer. Ellers har jeg som alle andre ting som m betales av regninger og den slags, s lange dager denne uken m jeg bare leve med.

Helgen har vrt helt perfekt, og jeg har hatt en helt rolig weekend sammen med M. Vi har kun kost oss, spist masse digg mat og hengt litt med svigermor. Hun har ogs bidratt med kjpe inn ting til det nye kjledyret vrt! Japp, M og meg har ftt et barn, det skal jeg skrive et eget innlegg om. Kan dere gjette hvilket dyr eller? -hehe. 

Jeg m fortelle dere dette for bare f ut noe av min frustrasjon! Alts, for ca 2 knappe mneder siden var jeg s heldig f ny telefon. Jeg valgte den nye Iphone 7+, jeg var strlende fornyd.... I en uke! Det oppstr virkelig bare mer og mer problemer, jeg begynner virkelig angre meg vilt p at jeg valgte denne telefonen eller at jeg i det hele tatt gikk for Iphone. Null bra erfaring, jeg skulle heller mye heller nske jeg gikk for et helt annet merke. Okei dere... Det frste som skjedde, alts etter en uke var at volumknappen p siden som skal gjre volumet hyere plutselig ble klemt helt inn ikke ville komme ut igjen.


Jeg visste at jeg ikke hadde ftt noe kliss inni der, for helooo... Du er virkelig forsiktig med telefonen din nr den er splitter ny. Jeg kontaktet Telia som er min operatr, fikk beskjed om at dette var en sak for Apple. I ettertid har jeg egentlig bare dratt det litt ut for bare sjekke om noe mer dritt skulle oppst, and guess what! "Siri" funker ikke som hun skal, da det er akkurat som at mikrofonen p telefonen ikke enser stemmen min i det heletatt. Nr jeg snakker i telefonen, s hrer jeg virkelig nesten ikke hva folk sier. Jeg kan ikke ha p hyttaler, for da hrer jeg absolutt ingenting. Ved samtaler p facetime og snap, er det plutselig s det kun er skurring, jeg blir virkelig gal av alt dette her og jeg synes det er ufattelig drlig nr man bruker s mye penger p en splitter ny telefon. Jeg er opprinnelig veldig veldig skuffet, og jeg stoler ikke p telefonen p noen mte. Til uka blir det sende inn mail til Apple med en klage, s fr vi se hva som skjer. En ting er sikkert, det er at jeg iallefall aldri skal kjpe Iphone igjen. 

Nr flelsene tar overhnd...

 

Vet ikke om jeg i det hele tatt kommer til publisere dette her, men jeg m f pne meg ved skrive ned. Akkurat n har jeg helt sykt mye flelser inni meg. Jeg kjenner jeg fler bde redsel, lykke og noe uvitende. Redsel for miste, trre og det gjre feil. Trre g videre i livet, komme meg vekk fra det trygge her hjemme. Trre stole p mennesker rundt meg og aldri vre redd. Lykke fordi jeg er lykkelig. Lykke fordi jeg har verdens beste kjreste, venner og familie. Jeg er glad, ja jeg er det! Jeg har virkelig alt jeg vil ha og mye mer enn det. Jeg setter pris p hver og en av de gode tingene og menneskene jeg har i mitt liv. Uvitende fordi alt virkelig er uvitende. Livet er uvitende og uforutsigbart. Jeg er nervs, fordi livet kan aldri forhndsvises p PC skjermen hjemme. Noen ganger skulle jeg nske at jeg kunne lage et slags mnster som bestemte akkurat hvordan livet skulle vrt, men det hadde ogs vrt lite spennende? -jeg vet ikke, men av og til skulle jeg virkelig nske at jeg kunne hatt mitt eget mnster. Et sekund, en stor ting i livet kan plutselig vre totalt snudd p hodet. Et sekund, s kan det beste i livet snu til blir noe helt forferdelig i stedet. Gr det oppover, gr det nedover og gr det nedover, gr det oppover. Blir noe noengang helt stabilt? Skal livet alltid forbli uvitende? Selv hvor mye man prver holde hver og en ting i livet stabilt, s vil det p en mte alltid vre ustabilt, eller? Jeg blir sliten av fle p alt, samtidig som det er deilig fle at man er i live. De lykkelige flelsene er helt uvirkelig herlige, men ogs s gode at de gjr vondt i magen. Det vonde gjr meg veldig vondt nr de inntreffer, jeg fr en frykt i magen som gjr s hele kroppen stivner til, og jeg begynner skjelve. Alt samtidig blir som en  deig-klump rullende sammen, som til slutt blir som en knall hard hinne av stl. Hadde det ikke vrt for de gode flelsene, nei da vet jeg ikke hva. Jeg er avhengi av de gode tingene jeg n har i livet mitt, og uten hadde jeg vrt knust i tusen biter. Hvis noen av de gode flelsene blir i det sekundet at det blir til noe forferdelig, er jeg den personen som med engang tenker det vrste og flelsene tar virkelig helt overhnd.

Det er virkelig noe jeg m skjerpe meg med, for jeg har virkelig en tendens til ta helt av, s var det egentlig ikke s ille som jeg skulle ha det til. Nr det kommer til venner, kjreste og familie, s er jeg virkelig den som er ufattelig redd for miste noen p noe slags mte eller bli sret. Etter broren min, Dani gikk bort... Faen s redd jeg generelt er. Jeg er redd... Virkelig redd for miste noen jeg er glad i. Jeg tenker at jeg p ingen mte har rd til miste noen. Frykten tar helt overhnd s fort det oppstr noe som en liten krangel til og med, fordi jeg har en helt enorm frykt for miste. Det gode med alt, det er at jeg vet akkurat hva og hvem som fr meg lykkelig. -De falske vennene har jeg droppet eller prver ignorere og unng uten egentlig si noe for lage noe oppstyr. Derimot har jeg de f vennene rundt meg som jeg vet setter pris p at jeg er akkurat den jeg er, bare Sara Janeth. De vennene som liker meg for den jeg er, og de som faktisk sttter meg i alle mine store valg. De sier det hvis jeg ser jvlig ut en dag, de sier sine meninger tanker. De er alltid der om jeg trenger grte eller le. De vennene er verdt ta vare p. -Kjresten min, den ene personen som virkelig alltid klarer sette et smil om munnen min, det er han. Ingen andre i verden har samme effekt p meg p noen som helst mte. Han bare datt ned fra klar himmel, det er et stort tegn i mine yne. Han er diamanten i livet mitt, han gjr meg glad hver enestek dag. Jeg er s utrolig forelsket, den flelsen... Den flelsen topper ingen annen flelse! Det kiler i magen bare han ser p meg. Fr jeg en st melding, s har jeg gsehud fra toppen av hodet og helt ned i trne. Den flelsen er den mest vanskelige flelsen fortelle hvordan faktisk fles for meg. Jeg blir bare lykkelig av tenke p det. Nr jeg er uten han som n, s savner jeg han. Nr jeg er med han, s savner jeg har til og med da! Ord kan virkelig ikke beskrive det, han er alt. - Familien min, min lille rare og vakre familie. Hva skal man egentlig gjre uten de nrmeste? Jeg har ikke svar p det iallfall. Uten Mami, sster og tantegull hadde virkelig ikke jeg vrt lykkelig. Jeg er s takknemlig for hver og en av de, det er de som har ftt meg gjennom bde godt og vondt i livet. Mami var den jeg frst s da jeg kom ut av magen, det var hun som ga meg livet i det hele tatt! Vi er av samme blod, jeg er s stolt av vre en Holen, selvom vi sikkert er Norges mest crazy rare familie. 

Jeg m kanskje bli flinkere til fle p det som faktisk er verdt fle p. Vre takknemlig for det herlige jeg har rundt meg, ha fokus P det i stede for de negative flelsene. Fle p hvor mye kjrlighet det egentlig er rundt meg av venner, kjreste og familie. Ikke fle s utrolig sterkt p alt det andre som styrer verden som penger feks. Penger er ikke verdt noe... Ikke i forhold til det man faktisk br sette pris p. Dette skrives rett fra mitt hjerte, jeg fler kanskje at det er mye her som kan hres veldig rart filosofisk ut, men da er jeg kanskje en liten filosof? Jeg smaker virkelig p hver og en av flelsene mine n, jeg m virkelig si at jeg hjelper skrive ned og det hjelper ha fokuset p det som er viktig fle p. En magiker er jeg jo ikke, de negative flelsene kommer selvflgelig til dukke opp om igjen og om igjen gjennom hele livet, men det er jo bare slik livet er, er det ikke?

"Jeg tok meg vann over hodet"




h lesere, jeg er s utrolig trtt sliten n at dere aner virkelig ikke. De siste nettene har det ikke akkurat blitt mye svn p meg. At jeg har ftt s lite svn er det egentlig fler grunner til. Frst og fremst har jeg s mye dumme tanker i hodet mitt, som bare hjernevasker meg hver kveld. Det er ikke akkurat lett gjre s man ikke tenker negativt fr man skal sove, det vet alle dere som kjenner dere igjen i hva jeg skriver. Skulle nske jeg bare klarte legge tankene fra meg p nattbordet fr jeg skulle sove, lukke ynene bare slokne, h det hadde vrt s utrolig digg. Den andre grunnen til at det har blitt minimalt med svn, er fordi jeg har gode venner! Jippi, det er jo iallefall ingenting klage over, men de er s bra at det fort blir veldig veldig sent fr vi kommer oss hjem i det heletatt. Dagen i dag har vrt kommet til bli en smule hektisk faktisk. Frst kan man nok engang si at det ikke akkurat ble mye svn i natt, klokken 09.30 reiste vi tok ut hestene og s rett til sykehuset med mami for enda en strlebehandling. 










M serist bare fortelle dere at i gr, ja da tok jeg virkelig vann over hodet! Dere jenter, er dere medlem i gruppa "Hnehjrnet" p facebook? -hvis ikke, do it! (S lenge du er over 18 r vel og merke) Det er en jente gruppe hvor jenter deler absolutt det meste har det kjempe gy med masse forskjellige temaer. Virkelig verdt melde seg inn i mine yne. I gr s jeg at administrasjonen hadde lagt ut et innlegg om at de trengte enda en admin, at de som hadde god tid, var mye p nett kanskje hjemmevrende og hadde lyst, skulle skrive litt om seg selv. Jeg tenkte jo at dette hadde passet meg supert, da jeg elsker ta ansvar og er mye p nett pga bloggen osv. Ja, jeg skrev s fint om meg selv, men det hadde ogs hundreogrten andre gjort, s jeg tenkte aldri noe mer p det fr jeg plutselig var admin! Wow, jeg ble valgt ut, der var jeg. Plutselig plinget telefonen min i ett! Varsler om at det og det innlegget ventet p godkjenning, admins som diskuterte usikre innlegg og masse masse! Absolutt alt skjedde p engang alle mine private varsler ble borte i all kaoset. Allerede da tenkte jeg at dette har ikke jeg tid til! Den frste halvtimen prvde jeg virkelig sette meg inn i reglene, hre p hva de andre sa, pluss at jeg rev meg i hret nr jeg skulle prve meg p godkjenne et innlegg. Det ble altfor mye for meg da man ogs m vre tilgjengelig fra 09.00 til 22.00. Jeg tok meg skikkelig vann over hodet, bestemte meg for si ifra at dette ikke kom til g. Jeg skrev noe snn som at "Eh, jenter? -Jeg tror kanskje jeg har tatt vann over hodet her, tror virkelig ikke jeg er den dere lette etter. Tror kanskje det er best om dere gir ren til noen andre, selvom jeg har veldig lyst til vre en del av teamet" Serist folks, den gruppa har blitt giga kjempe stor, jeg klarte ikke 30 min engang. Det var et stort ansvar som hadde tatt utrolig mye av min tid, rlig... Jeg vil heller fokusere p bloggen min. Jeg er sikker p jeg tok riktig valg, selvom det hadde vrt super gy vre med p laget! Kanskje jeg er feig? -men vet dere, av og til er det greit vre feig.

 

FLG MEG...

FACEBOOK- HER

SNAPCHAT- sarajaneeth

Vi som liker bil, ikke langrenn og fotball

Howdy, god Lrdag folks! , ja jeg skulle oppdatere dere om gr kveld i gr, men man kan si at det ble ganske s sent, fant da ut at det var bedre heller gjre det i dag.



I gr var en kveld hvor vi som elsker kjre bil, skulle ha et skikkelig oppmte i gata for vente p politiet for en dialog. Grunnen til dette er fordi det har vrt mye i media n om at de vil tmme gaten for kjring opp og ned, de som str p tomgang snakker med hverandre p den mten og de som sladder. Vi vil bare at de skal skjnne at dette er en hobby... Alts, ikke sladdingen, for det er jo virkelig noe som ikke er lov, men det andre er noe vi gjr fordi vi elsker bil og vennene vre. Vi gjre det for vre sosiale og oss selv. Vi gjr det fordi vi liker det, det er vr mte treffe vennene vre. 




Anyway, det ble arrangert et arrangement p Facebook for f med mest mulig av miljet, herlighet for et oppmte! Wow, helt fantastisk! # raanernorge og Gatebil mtte ogs opp, hvor kult er ikke det? Vi mttes frst og fremst p en parkeringsplass i sentrum, hvor vi parkerte bilene snakket med alle. Miljet er helt herlig, jeg er s glad i alle vennene jeg har ftt her, de er helt amazing alle sammen!




Vi ventet egentlig p at politiet skulle komme for en dialog, men de kjrte bare en gang gjennom gaten, fr de forsvant. Det synes jeg var veldig synd, da vi hadde forhpninger om rett slett fortelle at vi alle ikke er sladdere som brker ruser bilene, men at vi er en stor flokk med venner som kjrer bil koser oss med det i stede for drikke alkohol i helgene. 

Jeg fler egentlig veldig p at vi ikke er "bra nok" for noen andre enn som er med i miljet. Fler faktisk p at vi blir sett ned p, men tenker noen p at vi mye heller kjrer bil enn drikke alkohol bli helt p trynet? Tenker de p at dette miljet inneholder en tight gjeng som er glade i hverandre? Tenker de p at ikke alle sladder? Tenker de p at ikke alle liker langrenn og fotball? Alts, her en dag mtte B og meg p en mann p kanskje 60 r. Han fortalte hvor forbanna dumt det som politiet driver med n er, da han selv var med i miljet der nr han var 18 r gammel. Han mente ogs at det er helt sykt at det skal g utover alle som ikke engang gjr noe ulovlig. Med andre ord har denne mannen blir glad for at undommene i gata har ftt en bedre hobby enn drikke alkohol hver helg. 

Takk for oppmtet ☆

 

Back to the 90's

Da var Lrdagen her igjen, jeg har vrt i stallen ordnet der. Helt rlig sov jeg grusomt lenge i dag, s lenge at jeg faktisk ikke engang tr fortelle dere hvor lenge! Haha. Det er lov nr det er fri helg, eller hva? Har dere planer for kvelden? -Vel,  jeg skal litt forskjellig som jeg tenkte drye med fortelle til i morgen nr jeg har litt bedre tid.



(Bildet er lnt fra Google)

Anyway dere, jeg har den siste tiden svmt meg gjennom 90 talls lister p Spotify, det bare flasher med bardomsminner, ungdomsminner, gode og vonde tider. Wow, i gr kveld satt jeg i bilen gjorde nettopp dette, sang B gal tror jeg. Jeg har rett slett ftt litt dilla p den gamle (drlige?) Gode musikken jeg hrte p i mine yngre dager. Haha, jeg snakker som om jeg er gammel, men dere skjnner vel hva jeg skal frem til. Noe av det er jo vanvittig drlig, men alikevell s er det noe bra ved de, alts minner. S, dere som er fdt p 90-tallet, bla igjennom drm dere bort i minnene. Mtte bare stikke innom for si det til dere, s nsker jeg dere alle en herlig Lrdag uansett hva dere skal, s blogges vi i morgen☆ 

Har det blitt tabu ta vare p dialekten sin?


Akkurat n er jeg faktisk veldig fortvilet. Jeg vet egentlig ikke om fortvilet er riktig ord bruke engang, men jeg blir iallefall helt paff. Jeg ser stadig inne p Facebook grupper kommer jo selvflgelig over mye ting, men n er det virkelig noe som topper kaka. La oss si at jeg legger ut en annonse, p min dialekt. Kommentarer som "Jeg skjnner ikke en dritt av hva som str her jeg" eller "h, kan ikke folk skjnne at man m skrive bokml?"... Alts, what?! Jeg har ogs sett at det faktisk str i gruppereglene ogs at det ikke er lov skrive p dialekt. Jeg blir alts helt... paff! Om man skriver p trndersk, nordlending, totning, Stavangers, s skjnner man jo greit hva det er som str? Har det blitt tabu ta vare p dialekten sin ogs n? Er det plutselig en lov som sier at det ikke er lov skrive dialekt? Ikke nok med dette, men s er faktisk utrolig mange mennesker der ute frekke nok til legge igjen helt usaklige, stygge frekke kommentarer ogs. Selv klarer jeg jo ikke dy meg, m vre med "beskytte" stakkars trstarter som kanskje bare lurte p en liten ting som iallfall ikke har med dialekt gjre kan man si. Folk M dra ting langt, til slutt fr trstarter ingen form for svar p det den lurte p, da alle heller skal kommentere hvor lite de skjnner. Jeg blir gal. 

 

Jeg har et nske...

... Et nske om fortelle dere at jeg elsker meg selv. Et nske om se meg selv i speilet si til meg selv "Sara, du har fin kropp." Et nske om vre med nye folk tenke "Sara, du er r kul som den du er." ingen negative pekepinner i hodet mitt som kaster en pil ned i hjertet mitt hver gang jeg prver tenke disse tingene, ja det hadde vrt supert. Jeg vil som sagt fr ikke g ned i vekt, heller ikke opp. Jeg vil ikke endre personlighet eller utseendet. Jeg vil vre meg, jeg vi absolutt elske meg selv den jeg er, hvordan jeg ser ut og de valgene jeg tar. Det er vanskelig, det er veldig vanskelig. Klarer du elske deg selv? -jeg fler jeg har noe hardt jobbe med fremover, for det er mlet. Jeg mener ikke at jeg vil bli "hy" p meg selv. Jeg vil ikke bli denne personen-->"h, se p meg, jeg er s pen!", nei da misforstr du, les igjen. 


Jeg ser meg selv i speilet. Jeg tenker "Fy sren for noen fle ben jeg har. Magen min stikker ut, puppene mine krymper! Ansiktet mitt ser ut som en pizza rene mine stikker ut. hret, jeg har ikke hr!" Jeg tenker p valgene jeg tar kommentarer som "Er dette riktig valg av meg? Hvorfor gjr jeg dette? Hva hadde h*n valgt?" Faller inn i hodet mitt som sn fra klar himmel. Jeg er ute, jeg mter nye folk jeg tenker "Herregud, hvorfor sa jeg det der? H*n tror definitivt jeg er helt bananas n! Shit, hvorfor mtte jeg nyse akkurat n?"...

Alts, dere vet nr jeg skriver her til dere, s klarer jeg det jo! Nr jeg lager video til dere, s klarer jeg det. Klarer hva? - jeg klarer ikke vre usikker p meg selv. Kanskje fordi jeg selv velger hva jeg skal ha med i det klippet det avsnittet og ikke? Men, det er en start p ikke vre s jvlig usikker p seg selv. Jeg ser p videoer i ettertid tenker, "herregud! Hvordan er det jeg ser ut? - haha, jeg klikker helt jo!", men jeg klarer le av det si fuck it, elsker drite meg ut litt. 


Poenget mitt er at jeg tror virkelig det er viktig f respekt for hvem man er som person, hvordan man ser ut hvilke valg man tar her i livet. Jeg tror det er viktig kunne elske seg selv vre seg selv 100% hele veien. Jeg skal kunne se meg i speilet si til meg selv "Sara, du ser super flott ut i dag!" Jeg skal kunne vre ute med nye mennesker tenke "Jeg er 100% meg, jeg elsker hvem jeg er!" Jeg skal kunne ta et valg tenke "Dette er mitt valg, det str jeg av og er stolt av hva jeg velger uansett." 

N til dags, spesielt blant oss unge, fler jeg at det nesten er viktigere vre den andre vil, oppfre seg se ut som slik andre vil enn det presentere seg selv som seg selv. Jeg tror ogs det er greit f av unge som tenker p hvor viktig det er faktisk elske seg selv. 

Vr seg selv ingen andre. Se deg selv i speilet fortell deg selv hvor nydelig du er. Vr deg selv rundt de du bryr deg om de nye du mter, tenk p hvor awsome du er. Vr stolt av dine valg st for de. Elsk deg selv, det skal iallefall jeg.

Snikk Snakk


Onsdag. Dagen midt i uken, dagen som bare er der. Vet ikke helt hva jeg fler om Onsdager jeg? -men, i dag er jeg glad da jeg har 100% fri tross at jeg fortsatt er i litt drlig form. Dagen i dag skal brukes til slappe maks av bare prve bli kvitt mage trbbelet. Jeg tror kanskje grunnen til at jeg har hatt mage vondt over fler dager n, er fordi jeg bekymrer meg for s alt for mye. Jeg tenker altfor mye, tenker s utrolig negative tanker om alt som egentlig kanskje bare er smting og bagateller. Typisk meg! S, i dag skal jeg ogs bare reise i stallen, koble ut kose meg sammen med hesten min. Jeg skal prve ta stall tiden i bruk, lade meg selv opp psykisk til prve tenke over --> Hva er det jeg bekymrer meg for, hva kan jeg gjre med det? <-- Tenker at jeg ogs kanskje skal rett slett sette meg ned skrive ned akkurat hva det er jeg tenker s veldig negativt p, men jeg fr se. Det kan jo vre lurt, for da fr jeg liksom litt mer oversikt over alt. 


Ellers har jeg veldig lyst til prve f spilt inn en video til dere! Tenkt p det altfor lenge n, pluss at jeg har ogs en "Chubby bunny" video med ei venninne som jeg faktisk prvde for en stund siden publisere som dere vet, men som det skjedde noe alvorlig feil med. Den skal jeg ogs f vist dere snart, for iallefall jeg synes den er morsom jeg elsker vare vise frem meg, hvis jeg kan si det?-hehe. Man fr jo et helt annet inntrykk av en person nr man kunne har sett de skrivende enn p video, eller hva? Slik er n iallefall jeg, jeg elsker at dere kan se meg for den jeg er, fordi jeg elsker ogs se dere for hvem hver og en av dere er. Meeeen, jeg har ogs skikkelig lyst til ha liveshow for dere!- men tr jeg det? Haha! Tenkte kanskje ta at jeg kan ta imot kommentarer sprsml live, men vet ikke helt hvordan jeg skal gjre det enda, hvis jeg tr! selvflgelig hvis det er noe interesse? 

Nok snikk snakk fra min side, hva skal du i dag? Hva tenker du om hva jeg skriver her og liveshow?

 

Man er bare ung en gang


Det er en ting jeg har tenkt p veldig lenge, faktisk... Det at man faktisk bare er ung en gang, at s mange mennesker ikke virker som tenker den tanken. For min del tenker jeg at vre litt "crazy" av og til, bare er gy sunt. Alts, ikke minst tror jeg det er veldig sunt. Feks, jeg vil tatovere kjresten min sitt navn, pluss ta fler tatoveringer og jeg har veldig lyst p nesten over hele kroppen. Jeg har s lyst til prve fillers i leppene, da flere av vennene mine sier "Er du gal?" "Halo, du kan jo ikke gjre det" "Tenk hvordan du kommer til angre nr du blir gammel" "Skal du se snn ut p gamlehjemmet?" - U guys, for real? Man er da kunn ung en gang, jeg kan svare p alle kommentarene dere kommer med... -ja, jeg er gal jeg elsker det! -Jo, jeg kan lett gjre hva jeg vil. -Nei, jeg kommer heller til tenke tilbake hvor jvlig gy jeg hadde det som ung. -Ja, jeg skal se slik ut p gamlehjemmet, jeg gleder meg da jeg kommer til se awsome ut! Hvorfor skal man delegge all moroa? Hvorfor skal man oppfre seg som at man har all evigheten p gjre morsomme ting p? -Livet er virkelig kort. Selvom man blir ung eller gammel, s er livet kort. Ikke kast det bort med alvor og logikk hele forbanna tiden, slipp deg ls! Broren min som gikk bort som 23 ring sa til meg, "Sara, vil du noe s ikke nl, bare gjr det."


Alts, det er serist et av mine mottoer, for jeg prver virkelig tenke p at dette kunn er mitt liv, det er mine valg jeg er kunn ung en gang. Hvorfor skal jeg bare tenke p hvordan jeg tar meg ut p jobbintervjuer? Hvorfor skal jeg tenke p hva andre tenker om meg? Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre mener sier? Hvorfor skal jeg tenke p hvordan jeg ser ut som gammel? Hvorfor skal alt vre s forbanna stramt, flott alvorlig heeeeele tiden? For meg handler virkelig ikke livet om annet enn ha de jeg elsker rundt meg det vre meg selv. Jeg vil vre meg, det skjnner jeg ikke hvorfor skal bli kommentert engang. Jeg tenker at et liv uten vre det minste "crazy" virkelig er et kjedelg liv, jeg er ikke en av de som trenger vre fornuftig for andre enn meg selv 24/7. Ja, kanskje det ikke er vanlig fornuftig ta fillers i leppene, men det er noe jeg har lyst til gjre fordi jeg vil det. Kanskje det ikke er fint med tatoveringer for andre, men jeg elsker denne kunsten jeg vil gjerne fylle min kropp med den, ja jeg vil gjerne se s r ut den dagen jeg sitter p gamlehjemmet tenker tilbake p alle de kule tingene jeg fikk gjre fordi jeg valgte vre litt gal iblant. Sikkert mange meninger rundt akkurat dette, men jeg vet hvem jeg er hvem jeg vil vre, det er det viktigste av alt. 

Filler i leppene?

(Bildet er lnt fra Google)

Heioghopp! Likte dere innlegget om Bltoner jeg delte med dere i gr? Fikk du ikke sett det kan du se det ved TRYKKE HER. N er vi p vei til sykehuset med mami da hun skal f behandling, noe jeg skal fortelle dere mer om senere i dag. 


Dere, jeg har lenge tenkt p at jeg egentlig har veldig lyst til ta filler i leppene mine. Jeg synes jeg har s smal overleppe, pluss at jeg faktisk kan se at den p en eller annen mte er skakk! Alts, sikkert bare noe jeg ser, men jeg ser det. Sikkert mange som kommer med den at jeg ikke br tukle med det Gud har skapt, at jeg er et drlig forbilde og bla bla, men dette er noe jeg har tenkt p lenge og noe jeg har lyst til gjre kunn for meg min selvtillit. Jeg har vrt utrolig usikker p fler ting rundt dette med filler. Jeg har ikke visst hvilke type filler jeg skal g for for f best resultat, om det gjr vondt, hvor hoven jeg blir, allergiske reaksjoner, om leppene blir harde, hvor mye jeg skal fylle og ikke minst hvordan jeg kommer til se ut. Alts, det er frste gangen min, jeg er livredd for f noe skikkelig dritt sprytet inn i leppene som gjr at jeg fr reaksjoner s jeg er av den typen som da undersker mye rundt alt fr jeg gjr det. Jeg har spurt om rd p gruppen for jenter over 18 r p Facebook som heter "Hnehjrnet", jeg fikk s utrolig mye tips, rd og hva jeg br ikke br, pluss bilder av resultater. Det er fler av fillerne som er interessante for meg, men akkurat n fler jeg mest for Juvederm, Restylane og Teosyal. Jeg skal ringe litt rundt p forskjellige klinikker hre hva de har hva de anbefaler s fr vi se hva det eventuelt blir til. Vet ikke helt nr jeg blir gjre dette, men ikke fr jeg er helt sikker p hva jeg vil ha. Jeg gidder virkelig ikke bare buse frem bli duckface f harde lepper nr jeg egentlig bare kan bruke litt mer tid p finne den rette filleren for meg. 

----> HVA SYNES DU OM FILLER I LEPPENE?

Noen mennesker har ingenting i Julen


(Bilder lnt fra Google)

Julen nrmer seg n, selvom jeg ikke er den rikeste, har alt eller er perfekt s tenker jeg utrolig mye p menneskene som faktisk ikke har noenting. Jeg har min familie, jeg har min samboer, mine kjledyr pakker under juletreet. Jeg har et varmt sted med koselige lys, pyntede omgivelser deilig julemat som bare venter p bli spist. enda klager jeg fordi jeg ikke har rd til julegavene jeg virkelig nsker kjpe til tanteungen min, kjresten min, ssteren min mammaen min. Enda klager jeg fordi jeg m hjelpe mamma med julevasken hus arbeid... Nr jeg tenker over det kan jeg faktisk bli oppriktig kvalm av meg selv noenganger. Jeg har sett en del finn-annonser om folk som av ulike rsaker trenger et trygt koselig sted feire jul, penger til en liten julegave eller bare noen snakke med. Narkomane som bor ute, mennesker med konomiske problemer eller ensomhet. Det finnes faktisk de som ikke engang har igjen noe familie... Alts, tenkt deg sitte alene, mutters alene p julekvelden?! For meg handler julen frst fremst om familie, men ogs det ta vare p hverandre. Jeg mener det handler om vre gode medmennesker vise omsorg kjrlighet. Jeg vet med meg selv at jeg virkelig skal slippe inn mennesker som ikke har noe bare vi fr et fast sted bo. Alts, jeg er ikke i tvil! Jeg synes virkelig at alle mennesker skal ha en koselig flott jul, det mener jeg virkelig. Det jeg tenker s p nr jeg ser disse annonsene er frst fremst hvor utrolig modige de er som str frem sier "Hei, jeg trenger noen"... Helt ufattelig modig i mine yne. Den andre tanken som slr meg er om det egentlig er noen som tar kontakt med de, som faktisk slipper de inn tar de imot med pne armer?-eller om folk bare klikker p en thumbs up, deler bare tenker at "Det er sikkert noen andre som hjelper"... Jeg er jo en av de, men som sagt vet jeg med meg selv at jeg etterhvert vil prve hjelpe folk. I mellomtiden prver jeg virkelig tenke hvor takknemlig jeg br vre for alt jeg faktisk har... hvor takknemlig jeg egentlig er for menneskene jeg har rundt meg nr det sitter folk der ute uten en eneste ting. Hper jeg kanskje har ftt deg som leser til ogs tenke litt mer p hva du har, om du er en av de som jeg er som ikke fr slipt inn noen akkurat n. Vil ogs si -Hvis du er en av de som trenger noen snakke med i denne tiden, s er innboksen p Facebook siden min pen! Ikke nl med sende meg en melding☆ Du kommer direkte til min Facebook side HER.

Vr takknemlig for det du har

Slipp inn mennesker som trenger det

nsker at alle skal ha en herlig Jul

Vis kjrlighet og omsorg 

Wow, 48.plass p topplisten!



Fy sren, jeg har ikke ord ☆ Tusen takk til alle dere som leste innlegget deltok/deltar i debatten min! Det er super gy med debatter, s det er noe jeg kommer til fortsette med litt fremover ogs. Wow, jeg er s glad n for at s mange deltar, leser er med bde her inne og p Facebook! Jammen falt det i smak☆ hper dere alle har en super duper morgen! Jeg skal iallefall duppe av en liten stund til, s kommer det en ny debatt allerede senere i dag! Kom direkte til mitt debatt innlegg her- "Har sladdere mer kontroll p vinterfre enn vanlige bilister?" 

Kos dere♡ blogges!

nske innlegg fra lesere: Fakta bak mine tatoveringer

Hei dere, har dere det bra i dag? Jeg selv har det bra, men kjenner virkelig p den at jeg virkelig ikke er vant til vre s mye alene. Eller, jeg har jo hundene mami, men B er liksom alltid der s er kjempe rart plutselig ikke se han hele dagen. 


I dag tenkte jeg endelig komme med dette innlegget som jeg har ftt sprsml om poste litt om, s her er det...

Fakta bak mine tatoveringer.





 



My first one... Dette er alts min aller frste tatovering. Jeg gikk vel i 8.klasse flte meg veldig klar for min frste tatovering! Jeg hadde allerede bestemt hva jeg skulle ha og hvor jeg skulle ha den. Jeg skulle egentlig ha noe alla den jeg har n, alts en slags sommerfugl med masse trder detaljer. Jeg ville ha den p hoftekulen i en passe strrelse. Jeg kom p tatoverings studio, fortalte hva jeg ville ha hvor viste underskrift fra foreldre. Hun nektet meg ta en spass stor tatovering hvor den kunne vre s synlig, s i stede endte det opp med at jeg valgte en annen som var mindre i farta... Oh my god, hadde hun bare tatt den jeg ville ha hadde jeg ikke angret s hardt her jeg sitter i dag. Aner virkelig ikke hva det er engang? Det er noe du kan bestemme selv! Tatoveringen sitter nederst p leggen.


Shhh... Denne tatoveringen var egentlig bare en attpkldd jeg fikk veldig lyst p spontant faktisk. h ja jeg digger den like mye enn. Jeg synes iallefall den er veldig st kanskje litt frekk? Hva synes du? Tatoveringen sitter p innsiden av pekefingeren.


Whatisit?... h, I hate IT,  but some ppl love it! Shit,  denne er super stygg... Jeg virkelig hater den, blekket sitter altfor langt neddi huden... Greia bak denne var en kompis som skulle prve seg litt i starten av karrieren som tatovr. Jeg sa han kunne bestemme selv hva han ville prve seg p, s slik ble det. Haha, jeg dr litt inni meg, men fy sren det sitter jo minner i den, det er faktisk en av tatoveringene mine som jeg fr mest komplimenter for! Tror det ikke selv engang... Sorry kompis, men denne skal jeg tatovere noe over etterhvert. Nok en moro tatovering kan du si. Hva i alle dager det er kan du bestemme selv. Tatoveringen sitter opp hndflaten over tommel leddet.


The rose that grew from concrete... Vakre blomsten min! Denne er jeg virkelig super fornyd med, har blitt tatt der i hovedsak for dekke over en annen tatovering. Elsker den virkelig! Noe jeg har bestemt i ettertid er at den setningen "The rose that grew from concrete" er denne rosen. Rosen som har fulgt navnet til storebroren min helt siden han gikk bort for snart 7 r siden. Tatoveringen sitter over pulsren p undersiden av hndleddet.


Forbilde... Dette er tatoveringen som symboliserer min storebror som dde for snart 7 r siden. Denne tatoveringen er han p en slags mte for meg. Rett slett tatt for helliggjre broren min, vise hvem han var for meg hvilket forbilde av var i mine yne. Alts... selve blomsten i midten symboliserer Dani, selve broren min. Trdene symboliserer det han ga meg, mens stjernene symboliserer hvem han var. Angrer ikke et sekund, jeg elsker selvflgelig broren min. Tatoveringen sitter over hoftekulen.


Dani... Denne er selvflgelig ogs tatt for minnes min gode snille storebror. N som jeg ogs har en tante unge som er kalt opp etter han, fler jeg ogs at det er noe mer i det. Dette er ikke bare navnet til storebroren min, men den symboliserer ogs for meg at det er en store Dani i lille Dani hvis dere skjnner hva jeg mener? Denne tatoveringen har jeg ogs tenkt bygge p. Vet ikke helt hva mer jeg skal ha der, men jeg vil iallefall ha litt mer tekst. Sier ikke hva teksten eventuelt blir da jeg er redd dere stjeler ideen min! Haha, neida men jeg vet faktisk ikke helt enn. Tatoveringen sitter p pulsren p undersiden av hndleddet.


Living life... h, dette er en av tatoveringene jeg virkelig er mest fornyd med. Det str "Living Life". Denne er nok en gang takk for minnes storebror. Han hadde nemlig den samme teksten p akkurat samme sted som meg. Jeg har tatt helt lik, bare litt mindre litt mer feminint. Fler broren min og meg blir nesten ett pga denne tatoveringen. Elsker prikk skyggeleggingen, jeg elsker skriften og jeg elsker detaljene i denne tatoveringen. Sykt fornyd. Tatoveringen sitter p utsiden av underarmen.


Superwoman... Ohyeah, thats me! Hehe, moro! Ja, jeg er litt gal, noe som jeg rett som det er fr sprsml om nr det kommer til kunst p kroppen. Jeg er spontan jeg er ikke redd. Jeg bare digger det! Jeg eeeeelsker denne tatoveringen, angrer faktisk ikke et sekund! Jeg synes denne er ganske sexy faktisk. Kunne vrt finere hvis jeg farget den opp igjen! Det skal vre rosa, men? Hehe... Greia er at jeg fadern meg ikke tr farge opp igjen, for ta tatovering p halsen... Var s jvlig vondt at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare takle farge opp igjen, men snart m jeg jo bare. Den er spass synlig er jo da greit holde den fin. Spent p hva dere synes om denne faktisk? Ogs ganske spontan tatovering. Tatoveringen sitter p siden av halsen.

Skal du tatovere deg?- da er mine rd flgende...

Prv finne noe som betyr veldig mye for deg ta en tatovering som passer til temaet betyr noe. Rdet mitt er ogs at man faktisk bare er ung 1 gang, s vr litt crazy av og til! hehe.

Hper dere likte innlegget!

Hvilken av mine tatoveringer synes du var finest og styggest? fortell meg gjerne hvorfor. vr rlig!

 

Et anderledes 18 rs nske

Fra jeg var 5 r bodde jeg i fosterhjem, fr det et krisesenter... For de som ikke hva fosterhjem er, s er det at et barn kommer til en ny familie fordi de biologiske foreldrene p en eller annen mte ikke kan ta vare p det. Dette gr gjennom barnevernet i den kommunen du hrer til. I mitt tilfelle kunne ikke mine foreldre ha meg pga narkotika og alkohol. Dette er et srt tema for meg, men jeg nsker pne meg mer her p bloggen, vil n fortelle dere om hvor anderledes jeg p en mte alltid har flt meg i tenrene i forhold til "vanlige" barn. 



Mitt hyeste nske av alle nsker i hele verden var f flytte hjem til mamma. De andre i klassen gledet seg til de fylte 16 hadde "lov" til snuse ryke, til de var 18 for at de kunne kjpe egen alkohol, ryk og snus, til de ble 20 kunne kjpe egen sprit. Jentene p min alder gledet seg til de skulle f strre pupper ha lov til ha overnattingsbesk av kjrester. Jeg flte meg rar og anderledes, for jeg tenkte virkelig ikke p disse tingene i det heletatt. Jeg tenkte aldri p alkohol, pupper eller festing, jeg tenkte kunn p hjemme... Jeg ville hjem. 

Jeg tenkte alltid for meg selv "Jeg gleder meg til jeg er 18 r, for sa kan jeg flytte hjem til mammaen min". Fra jeg var liten sto jeg opp beskyttet mammaen min, fra dag 1. Jeg ville ikke innrmme at min kjre snille gode mamma hadde et problem. Med nebb og klr beskyttet jeg henne, kunne virkelig ikke forst hva problemet med at jeg bodde hos henne var. Jeg skrev fler lange brev bde til barnevernet, mamma og Gud ba om f vre s snill f lov til komme hjem. Jeg grt meg ofte til svn. Jeg har virkelig slitt veldig mye med dette opp igjennom barndommen, det sitter igjen... Det innrmmer jeg virkelig. Hvorfor skulle dette skje med akkurat meg? hvorfor? det er veldig vanskelig for meg forklare hvordan jeg flte det for mine fosterforeldre... Jeg har bodd i 3 forskjellige hjem med 3 helt nye forskjellige familier hver gang... Noen av de hadde jeg det supert i, mens andre rett slett var slemme mot meg. De jeg hadde det bra hos er jeg veldig glad i den dag i dag, er s utrolig takknemlig for at de viste meg hva kjrlighet var. Som fosterbarn kjenner du mye p om du feks blir forskjell behandlet eller om du fr mindre fordeler, at det er random folk som herser deg rundt og snne ting. Jeg synes det var utrolig vanskelig sl seg til ro s mange plasser. Jeg husker jeg fikk vre hos mamma annenhver helg etterhvert, jeg husker som om det var i gr hvordan det da var si hade... Fy faen, den flelsen klarer jeg aldri sl fra meg, jeg unner virkelig ingen ha det slik. Det var virkelig smertefullt vre 10 r mtte reise fra mammaen sin hver gang man fikk komme hjem... Hver gang dro jeg igjen, jeg fikk aldri vre hjemme hvor jeg spiste mye sov kjempe godt. Alltid ble jeg dratt fra henne, alltid! Jeg mtte ha tillatelse til ringe mamma, se mamma... Jeg synes dette er s vondt rippe opp i at jeg faktisk kjenner trene presser p jeg er 10 r igjen i hodet. Hele livet var liksom et stigespill, du visste aldri nr du skulle dette ned. 



Etter 13 r i fler forskjellige hjem, var jeg 18 r. P 18 rs dagen tenkte jeg hverken p snus, ryk, byen, pupper eller frerkort... Jeg skulle hjem til mammaen min! Jeg flyttet ut fra det herlige siste hjemmet jeg var s heldig f vre hos, dro. 

Selvflgelig skjnner jeg den dag i dag hvorfor jeg ikke kunne vre hos mammaen min, jeg vet jeg allerede skjnte det nr jeg var veldig liten. Jeg ville bare beskytte henne, alts selflgelig ville jeg det. Mamma var det beste i verden, er det beste i verden enn! Jeg er s stolt av mammaen min, at dere aner ikke engang! 

4 Filmanmeldelser

N har vi ftt en haug med filmer av faren til B, s fra n av blir det litt mer film titting enn serie. Tenker ogs da at jeg kan jo ha filmanmeldelser av de filmene vi ser her p bloggen. Dette er super gamle filmene alts, s er absolutt ikke nye filmer som nylig har kommet. 

(Bildene er lnt fra google)

 


4 Filmanmeldelser 


 

1. 37 1/2 - Dette er en Norsk film av Vibeke Idse. 
Selma er journalist, 37 og et halvt r, aldringsprosessen er i full gang og hun er definitivt ikke der hun vil vre i livet. Men hun har en drm, som riktignok er justert ned fra bli Norges kronprinsesse til bli spaltist i Dagbladet. Da venneflokken iverksetter en plan for virkelig gjre Selmas drm, setter de igang noe som absolutt ikke gr slik de hadde tenkt seg.



Anmeldelsen: Hm, hva skal jeg si? Denne filmen ble kanskje litt... Kjedelig? Litt for voksen? Jeg likte veldig godt at hun tullet med ting som kanskje ikke i realiteten er s bra. Det at hun sa at det alltid ligger noe vondt bak humoren. Hun var utrolig god til gjre problemer om til humor. Ikke helt min type film.
Terningkast:



 

2. Snner - Dette er ogs en Norsk film som handler om den 25 r gamle Lars, som jobber som badevakt p stedet hvil i livet. Bestekompisen Jrgen er derimot p vei inn i voksen livet med samboer og barn, mens Lars enn lever unkarslivet med fotball og l. En dag fr Lars en ubehagelig overraskelse p jobb. Han drar kjensel p Hans, en middelaldrende mann som har rykte p seg for tukle med unge gutter. Lars varsler Anja, sjefen i svmmehallen og Jrgens samboer, om at Hans er en trussel og m utestenges fra hallen. Anja mener Lars m sjerpe seg og ikke anklage folk uten beviser. S kommer Lars i kontakt med Tim, en gutt som har opplevd Hans p sitt verste. Lars gr til aksjon. Fornuften forsvinner og raseriet overtar. Lars aner ikke hvor mye skade han er i ferd med gjre.



Anmeldelsen: woho, jeg eeelsker Norske filmer, mens andre virkelig hater det. Den filmen her synes jeg var utrolig bra, da hele filmen handler om sl ned p en pedofil, det skremme andre pedofile der ute. Synes filmen hadde kjempe gode skuespillere, jeg fikk veldig flelsen av at jeg virkelig var der kjente p hvilke smerte disse guttene var igjennom. Anbefaler filmen.
Terningkast: 



 

3. Ace Ventura jr/ Pet detective - "Jeg skal prve vre normal", lover 12 r gamle Ace Ventura jr. Det er for s vidt vel og bra, men det som er normalt for han, er finne bortkomne hunder, kidnappende kattunger og avsporede alligatorer-og resultatet blir et lattermildt kaos fra ende til annen. Og som far, s snn: Junior har naturlig anlegg til bli en lavt aktet dyredektektiv. Og da en pandababy forsvinner fra dyrehagen, med Aces mor som hovedmistenkt, tar vr unge helt p seg ansvaret med renvaske familienavnet. Den nye generasjonens dustete dyredektektiv leverer lavpannet panda-monium for hele familien. Ace Ventura jr slr seg sammen med den eventyrlystende nabojenta og den nerdete dingseeksperten p jakt etter ledetrder og latterkuler.



Anmeldelsen: Til denne filmen m jeg si at jeg hadde utrolig store forventninger. Grunnen til mine hye forventninger, er jo fordi Jim carrey i hovedrollen som Ace Ventura i disse filmene er helt utrolig bra. Iallefall 100 prosent min humor. M si jeg ble noe skuffet, men det tror jeg rett slett var fordi det var ikke den "ekte" Ace Ventura rett slett. Filmen var jo veldig bra, jeg digget jr, men m si jeg ikke ble super imponert.
Terningkast: 



 

4. Eight below - (basert p en sann historie)
Verdens kaldeste sted, Antarktis, er scenen for et av Disneys mest gripende villmarkseventyr. Eight below er inspirert av en virkelig hendelse og byr p en fortelling om tro, hp og grenselst vennskap.
Nr er forsker blir skadet under en polarekspedisjon og en isende storm samtidig farer innover Antarktis, blir polarguiden Jerry Shepherd og kollegene hans tvunget evakuere forskningsstasjonen i all hast. Jerrys trofaste sledehunder blir de tvunget til p etterlate i det ubarmhjertige klimaet. Drevet av et urokkelig vennskap og med et enestende mot gjr Jerry seg klar for vende tilbake og redde vennene side. Et oppdrag som skal vise seg bli den vanskeligste oppgaven han noensinne har sttt ovenfor.



Anmeldelsen: Fyyy, jeg elsker denne filmen! S utrolig verdt se! Paul Walker i hovedrollen, han gjr den s utrolig bra. Helt fantastisk at det er basert p en sann historie. For dere hunde mennesker der ute... Se denne! N har vi jo en ekstra greie for huskyer ogs, men hvem som helst elsker denne filmen. Virkelig helt fantastisk, jeg grt! 
Terningkast: 



 

Ukens innlegg & blogg anbefaling

Ukens opptur... Er denne uken at det endelig er sldde freeeee !  yeey, nei! ikke misforst, for jeg er ikke s gal som jeg hres ut som. Selvom jeg HATER vinteren, bringer den ogs noe koselig ved seg da. Det blir jo ikke jul uten sn.

Ukens nedtur... Er denne uken for det frste at operasjonene til Eddie viser seg bli dyre. Vi vet ogs ikke om det gr Ann f en nedbetaling p dette, ang det venter vi enn p svar. Dyrlegen jeg har sier at det som vanligst er veldig vanskelig f til en avbetaling, men han skulle virkelig prve hjelpe oss. Ellers er en nedtur i oppturen, at mamma m begynne med strle behandling da de er usikre p den ene lymfeknuten slik jeg forsto det. Grunnen til at jeg sier at det er en nedtur i oppturen, er fordi det virkelig kunne vrt 1000 ganger vrre. Ja, enn en nedtur har jeg ogs p lur... Kan dere tro det?  Dagpengene jeg skte om fordi jobben min er kokurs ble faen meg avsltt! Jeg har virkelig ikke ord, kanskje noe feil har skjedd? The frist thing in the morning er g rett p nav for si det slik. Skjnner n hvordan dere som bruker nav sliter!

Ukens sang... Er ingen denne uken. Har serist ikke rukket hre p noe srlig med musikk denne uken. beklager dette.

Ukens bilde...


Ukens latter... M vre da vi var ute med hundene, Eddie skulle tffe seg litt ekstra. Han hoppet skikkelig spratt, s det endte med at han landet p ryggen oppi en stor slepytt! Takk gud for at dalmatineren har selv rensende pels! Den andre latteren denne uken, m vre nr B og meg var p sykehuset med mamma, vi skulle finne rett avdeling. Vi tok heisen opp der vi trodde det var, gikk inn i spise omrdet... Det frste vi hrer nr vi gr inn, en en mega giger promp! Heldigvis klarte vi holde latteren inne til vi var godt plantet inni heisen igjen.

Ukens film eller serie... Prison break! bildet er lnt fra google


Ukens mennesker... Julie og Guri! Jaaa, de to snuppene flytter hestene sine p samme stall som meg! Ble super glad da jeg fikk det bekreftet♡ vrt godt vre alene p stallen med 2 hester i stillheten, men jammen har jeg savnet noen ri med dulle rundt i stallen med. Ey, girls! Dette blir supert.

Ukens mest leste innlegg... Jeg lager oreokake igjen 

Ukens matrett... Ingenting

Ukens blogg anbefaling... Er denne uken bloggen til miamisweety! denne jenta er virkelig super til blogge. Hun skriver om det livet bringer er sinnsykt r i mine yne.  For meg virker hun utrolig tff rlig, det er det jeg tror jeg digger s med henne. So keep up the honesty and the good work!  jeg anbefaler dere virkelig titte innom henne. TRYKK HER for komme direkte til bloggen hennes.



 

Ukens innlegg & blogg anbefaling

Ukens opptur... M denne uken vre at jeg endelig har ftt fikset litt p bloggen. Ikke helt fornyd, men jeg blir serist aldri det. Hper dere liker det nye designet! Ellers var jo Haloween festen sammen med Reidun en super opptur.


Ukens nedtur... Er vel egentlig ingen nedtur snn sett denne uken annet enn alt vi har fra fr!

Ukens sang... Jo, ford dj,en p feste spilte remix av den, and i loved it!


Ukens bilder...




Ukens latter... M nok vre at linsene mine rett slett snurret helt av seg selv p enn Haloween festen! Kan jo si at det ikke bare var jeg som lo godt!


Ukens film eller serie... Er denne uken selvflgelig "The Walking Dead".. Fy i Gran skvven som jeg blir hekta alts! 

Ukens menneske... Er denne uken tante ungen min Dani! Han fr meg til smile... Selv p de tyngste dagene. Virkelig, helt utrolig!

Ukens mest leste innlegg...

STYGGE KOMMENTARER OG MELDINGER ETTER BARE 3 DAGER P TOPPLISTEN
Ukens matrett... , ikke en dritt! 

Ukens blogg anbefalinger... Er denne uken bloggen til Malin og Dag Andreas! Disse to fortjener virkelig en anbefaling.

Malin... Har ikke blogget lenge enn, men fy sren s bra hun skriver! ny bakt st mor er hun ogs, har verdens steste datter♡ Hun tipser en del, forteller om livet som mamma. Dette er virkelig verdens beste beste jente! Kom direkte til Malin sin blogg HER



Dag Andreas... Weyhoo, m man bare si da! dette er den kuleste, blideste og mest livlige karen jeg noengang har mtt! gutten har serist opplevd mye dritt gjennom livet sitt, har valgt skrive til oss lesere om det... Sinnsykt tft gjort. Han skriver ellers om hverdag og trening. Kom direkte til Dag Andreas sin blogg HER.



 

SPRSMLSRUNDE

Dere, jeg vet at den siste perioden har vrt mye klaging alt snn fra min side, noe som selvflgelig kommer ut p bloggen. M si jeg fler det litt trist, da jeg er redd for miste dere fantastiske lesere. Jeg tenker at jeg heller er rlig enn sitte lyve om at alt er s jvlig bra.

Jeg har n en sprsmlsrunde her p bloggen, hvor dere kan sprre meg om absolutt alt. Jeg tenker at dere kanskje lurer p noe som gjelder alt det kjipe som er n.. feks om mamma og kreften? Hunden vr? Mine haters? Tidligere innlegg? Ja, hva som helst. Ingen sprsml er for dumme, jeg vil virkelig at dere spr om det dere lurer p. Jeg kommer til svare p video, s jeg fr uttrykt meg best mulig.

Kom med sprsml i kommentarfeltet ☆ 

TIL MINE KJRE HATERS



☆Keep talking shit, u are making me famous☆

For at dere skal skjnne at jeg ikke lar meg hrsje med, velger jeg rett slett skrive rett til dere. Ja, til deg som sa at jeg burde g rette p grammatikken min... Til deg som sa innlegget mitt ikke var passende for andre enn "vanlige" folk... Til deg som sa innlegget mitt var latterlig teit... Enn er det sinnsykt mange fler av dere, fler stygge ting som har blitt sagt. Jeg velger nevne de som ikke er fullt s stygge. Dette er siste gangen jeg i det hele tatt skal bruke energi p dere, s enjoy
Dere skjnner, jeg har en hel tropp bak ryggen. De sttter meg, fighter med meg har motivert meg til drite langt i dere, mine kjre haters.




I dette innlegget kommer jeg ikke til kalle dere opp, bare for "haters", for det er det dere er. Ellers skal jeg ikke synke like lavt som dere, s cool off. 
Ja, for under to dgn siden var jeg p jobben nesten grt pga dere. Jeg tok alt innp meg holdte p slette bloggen der og da... Jeg var svak, jeg var dum srbar... N, n fler jeg meg som en ny person. Dere er ikke verdt trene mine, dere er sjalue det er helt greit... Dere, kanskje g litt inn i dere selv? Tenke litt p skaffe et bedre liv enn sitte taste dritt til mennesker dere ikke kjenner engang? -bare et lite tips fra latterlige meg. Anyway, m si jeg virkelig synes synd p dere, men jeg sitter ikke her tar til meg piss fra dere. So thats how it works
Dere kan frst som sist bare gi opp... Gi opp det prve dra meg ned i dritten deres. Ja, det var like fr dere faktisk greide det, but, not anymore...

det er et lfte. 
 - I love my haters, bring it on, jeg er klar.